Det har lenge vært et politisk mål å jobbe for færrest mulig aborter. Likevel har tallene økt, uten at regjeringen har foreslått tiltak for å motvirke trenden.
Foto: Øyvind Ganesh Eknes
I perioden 2019 til 2021 sank aborttallene i Norge. Da satt KrF i regjering.
Vi la frem en handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd, med tiltak som bedre seksualundervisning, gratis prevensjon og økonomiske støtteordninger for familier. Dette er gode tiltak som gav resultater.
Etter at Arbeiderpartiet kom til makten i 2021, har utviklingen dessverre snudd. Ifølge FHI, var Rogaland og Telemark de eneste fylkene som hadde en nedgang i abortraten mellom 2022 og 2023. På landsbasis er det liten grunn til å tro at situasjonen vil bedres etter at Arbeiderpartiet kjempet frem en radikal utvidelse av retten til fri abort frem til uke 18 i svangerskapet. Denne endringen trer i kraft 1.juni i år.
I debatten har det dessverre altfor often blitt oversett at en senabort er et betydelig større og mer smertefullt inngrep. Det bekymrer meg at Arbeiderpartiet med flere argumenterte med at utvidelse av grensen for fri abort ikke vil få konsekvenser, kun fordi de fleste aborter skjer før uke 12.
Her mener jeg de undergraver betydningen av dagen grense var satt nettopp ved uke 12. Når loven nå endres, sender det et signal om at aborter nærmere uke 18 ikke nødvendigvis er mer alvorlige – selv om de er det. Det er ikke mulig å utelukke at flere aborter da vil tas nærmere uke 18, all den tid aborttallene har økt med Arbeiderpartiet i regjering.
Uavhengig av hva en måtte mene om utvidelsen av fri abort, bør vi alle kunne enes om én ting: Vi må gjøre mer for å støtte gravide som står i vanskelige situasjoner.Derfor foreslår KrF nå en ny handlingsplan. Mange velger abort fordi pengene ikke strekker til, eller fordi de ikke er i fast jobb. Ikke alle gravide har rett på foreldrepenger, og mottar derfor en engangsstønad. KrF har tidligere økt denne fra 35 000 kroner, til litt over 90 000 kroner. Nå foreslår KrF å erstatte engangsstønaden og heller gi alle foreldre rett til foreldrepenger, uavhengig av økonomi. Vi ønsker et minstenivå på 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som i dag utgjør litt over 370 000 kroner.
KrF mener at en ny handlingsplan også må styrke seksualundervisningen, sikre gratis prevensjon for alle mellom 16 og 30 år, mer forskning på prevensjon for menn og bedre rammevilkår for rådgivningstjenester som Amathea.
Vi trenger en samlet politisk innsats for å igjen snu aborttallene. Flere som blir uventet gravide står i en krevende situasjon. Ingen skal oppleve at abort er den eneste utveien. Da må samfunnet støtte opp med gode ordninger og økonomisk hjelp, slik at flere opplever at de faktisk har en reell mulighet til å velge å få et barn, uansett livssituasjon.
Det burde ikke være kontroversielt. Jeg forventer en bred politisk støtte, særlig fra Arbeiderpartiet, som har gått i front for utvidelsen av abortloven.