Kristin har tatt vare på sin mor i 17 år: – Pårørende må verdsettes høyere

– Det er en sirkel. Jeg fikk hjelp da jeg var liten. Nå er det min tur, sier Kristin.

Hun bøyer seg frem og gir en klem til sin mor som sitter i rullestolen foran. I snart 17 år har Kristin hatt omsorgsansvar for henne i sitt hjem.

– Hun husker heldigvis mye enda, og det er veldig deilig. Vi har det veldig hyggelig sammen, forteller Kristin.

Den omsorgen pårørende gir er enormt viktig. Den kan ikke verdsettes i timer eller kroner, men den kan og bør verdsettes mer enn i dag

Kjell Ingolf Ropstad, partileder i KrF

Hun er blant mange pårørende til eldre som tar et stort omsorgsansvar for sine nærmeste. Som ønsker og kan stille opp når tiden kommer for at en man er glad i trenger litt ekstra hjelp i hverdagen.

KrFs partileder Kjell Ingolf Ropstad mener den omsorgen pårørende som Kristin gir er uvurderlig.

– Vi vet at den omsorgen pårørende gir er enormt viktig. Den kan ikke verdsettes i timer eller kroner, men den kan og bør verdsettes mer enn i dag, sier Ropstad.

Derfor foreslår KrF nå en pårørendestøtte på 7.500 kroner i måneden til personer som tar vare på eldre med ekstra omsorgsbehov.

– Vi vil ha en støtte som gir pårørende en større frihet til å være der for sine nærmeste. Helsetjenestene skal selvsagt fortsatt bli gitt av helsepersonell, forteller Ropstad.

For Kristin ville en pårørendestøtte betydd at hun som pårørende ville følt seg mer respektert og verdsatt, forteller hun.

– Og det er klart at hvis jeg kunne gått litt ned på jobbmengden så hadde jo det også vært fint.

Hør hele samtalen mellom Kjell Ingolf og Kristin i filmen over

Hvorfor ønsker KrF en slik ordning?

• Kontantstøtten skal gi større valgfrihet til familiens eldste og de pårørende. Dette er ikke en løsning som vil passe for alle, men for noen kan det være et godt alternativ til f.eks en omsorgsbolig.
• Den kan muliggjøre at flere eldre opplever seg trygge og innlemmet i et lite fellesskap, samtidig som den offentlige helsetjenesten skal ivareta den enkeltes behov på riktig nivå uavhengig av om den eldre bor tett på sine pårørende eller ikke.
• KrF mener at vi trenger flere løsninger for å møte fremtidens omsorgsbehov. Vi trenger et godt kommunalt tilbud, tjenester fra ideelle og private. Samtidig må vi åpne for at familier også kan påta seg en rolle.
• Andre partier peker på en ensretting, hvor kommunene skal få stadig mer ansvar. Vi mener at det er en mer moderne løsning å legge opp til økt valgfrihet og åpne for mer pårørendeomsorg.
• De aller fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Et behov for større trygghet, hjelp, fellesskap og/ eller en mer tilrettelagt bolig, kan resultere i at det blir vanskelig å bli boende hjemme hos seg selv, særlig alene, over tid, og med økende alder. Økt engstelighet, ensomhet, angst og depresjon, kan også inntreffe som følge av funksjonstap eller tap av ektefelle og venner.

Hvordan mener KrF at en slik ordning vil se ut?

• KrF foreslår en kontantstøtte på 7500 kroner per måned. Inntekten skal være pensjonsgivende.
• Kontantstøtten gjelder pårørende til eldre over 75 år, som enten mottar helsetjenester og/eller annen bistand i hjemmet eller på annen måte har dokumenterte omsorgsbehov, som eksempelvis psykiske helseplager.
• I tilfeller der den eldre mottar helsetjenester som følge av statlige ordninger eller kommunale vedtak, skal disse fortsatt ivaretas av det offentlige. Dette er uavhengig om den eldre bor tett på sine pårørende eller ikke. En pårørendestøtte skal ikke erstatte et slikt tjenestetilbud.
• Pårørende skal kunne bistå med praktisk hjelp for den eldre. Dette kan være oppgaver som dagligvarehandel og andre ærender, enkelt vedlikehold av boenhet, rekreasjonsmuligheter, måltider og fellesskap.
• Tyngre omsorgsoppgaver som krever betydelig tilstedeværelse og at den pårørende er nødt til å redusere sin deltakelse i arbeidslivet, tilsier at andre offentlige ordninger som pleiepenger eller omsorgslønn, eller en institusjonsplass for den eldre, er mer egnet enn pårørendestøtte.
• Pårørendestøtten rammes ytterligere inn ved at den skal rette seg mot eldre som allerede bor, eller eventuelt flytter i tilknytning til pårørendes bolig.
• Den eldre med omsorgsbehov kan altså bo sammen med sine pårørende, tilhørende boenhet, sokkel eller samme gårdsnummer.
• Pårørende kan fortsatt motta en ordinær leieinntekt fra den eldre, men kan i tillegg motta en pårørendestøtte som et «omsorgstilskudd» dersom den eldre oppfyller de definerte kriteriene.