– Et parti som slår et slag for familie og godhet er viktig for meg

For hvert hjerteslag er verdt å kjempe for: 

– Går du tilbake i livet, trekker en tidslinje og ser på pulsen, kan du peke ut de store øyeblikkene. Bobbie Peers slår hendene sammen og ser mot Kristelig Folkepartis (KrF) partileder, Kjell Ingolf Ropstad. Hendene illustrerer hjerteslag – sammentrekningene som skjer 50 til 70 ganger per minutt i hjertekammeret til oss mennesker når vi hviler. Men noen ganger i livet slår det mye, mye fortere. Det vet Bobbie alt om. 

Makspuls i Cannes

Dunk, dunk, dunk. Bobbie sitter i en stor sal på filmfestivalen i Cannes. Året er 2006 og Bobbies kortfilm «Sniffer» er nominert til Gullpalmen for beste film i sin kategori. Det hamrer i brystet og pulsen øker. En EKG-maskin ville fanget opp at dette hjertet ikke er i nærheten av hvilepuls.

– Det føltes som å være på en helt annen planet. Det var helt surrealistisk å sitte der.

Det var ikke første gang Norge var nominert, men aldri har det vært oss som har tatt Gullpalmen med hjem fra Frankrike. Dermed var det lite fokus på Bobbie og kortfilmen blant filmfolket som var samlet denne maidagen for femten år siden. For dagen før prisutdelingen var det flere av de norske journalistene som dro hjem. Ingen hadde troen. Men narrativet skulle endre seg denne kvelden. For blant glitterkjoler og smokinger skulle Bobbie få uttelling for alle hjerteslagene han hadde kjent på.

– Da de plutselig ropte opp «Bobbie Peers og Sniffer», reiste jeg meg opp, bukket og satte meg ned igjen. Jeg trodde jeg hadde fått det som kalles en special mention. Men noen som satt bak meg sa «Bobbie, go, go up, you won!» 

Han ser opp til venstre, mimrer, før han utdyper:

– Oppe på scenen står den amerikanske stjerneskuespilleren Eva Longoria og venter. Alt derfra er som en ut av kroppen-opplevelse. Det var et stort, stort øyeblikk, forteller Bobbie. Han holder seg til hjertet. 

Et varmere samfunn starter med familien

Bobbie har familie. En engelsk far og norsk mor. De møttes i London og flyttet etterhvert til Zambia i Afrika, der faren jobbet i kobbergruvene. Bobbie ble født her. Men uroligheter gjorde at kvinner og barn måtte forlate landet. Den lille familien reiste til Sandnes. Her er han oppvokst. 

– Jeg hadde en fin barndom. Men jeg var rastløs. Jeg fant fort ut at så snart jeg kunne bestemme selv måtte jeg dra ut i verden igjen.

I England hadde han tre eldre halvsøstre. Den yngste var skuespiller. Bobbie fikk reise å besøke henne allerede i syvårsalderen. 

– Det var en magisk verden å komme dit. Hun bodde i et stort kollektiv med mange skuespillere. Jeg husker høylytte diskusjoner, masse liv og jeg tror også her var første gang jeg hørte at det var noe som het vegetarianer, forteller Bobbie og ler. 

Han ble inspirert. Bobbie har alltid likt å skrive. Han startet allerede som femåring å diktere nyhetssendinger på papirlapper til moren, men det var på besøkene hos søsteren han forstod for alvor at det var den kreative veien han måtte gå.

– Jeg gikk fra å skrive disse nyhetsoppslagene, videre til tegneserier, så til film og nå bøker. Jeg har liksom alltid skrevet, fastslår han.

Er jeg rett mann for jobben?

I 20-årene begynte han på filmskole i London. Dette er bakteppet for den store oppgaven KrFs partileder Kjell Ingolf Ropstad har gitt ham. For Bobbie fikk før valgkampen i 2021 i oppdrag å finne essensen i KrF. Og Bobbie skulle fortelle hva han fant gjennom film. Selve filmen er det regissør og fotograf Sune Eriksen som har laget, men det er Bobbie som har utarbeidet selve grunnkonseptet. I tillegg har han fulgt prosessen nøye, fra manus til ferdig klippet film.

– For å være helt ærlig lurte jeg først på om jeg var rett mann for denne jobben, sier Bobbie og ser mot Ropstad.

–  Jeg er jo ikke personlig kristen.

Men Ropstad var aldri i tvil.

–  Det visste jeg jo. Og du hadde heller ikke erfaring med politiske budskap, og det var jo litt av poenget, smiler han og utdyper:

 – Jeg ville finne ut hvordan vi ser ut utenfra, hva kjernen i KrF er og hvordan det ser ut i lyd og bilde. Det fantes ingen bedre kandidat for denne oppgaven enn deg, Bobbie.  

For å finne essensen i KrF måtte Bobbie skrelle og skrelle, helt til han endte opp på bunnlinjen som viste seg å være hjerteslagene. Filmen viser øyeblikkene i livet: de små, og de store. Felles for alle disse er pulsen som gjennomsyrer dem. Hvert hjerteslag er verdt å kjempe for – en viktig verdi for KrF. Bobbie har oppdaget at han deler mange av de samme verdiene med partiet han nettopp har lært å kjenne.

– Jeg er opptatt av familie og rettferdighet. Når du koker ned hva KrF står for, så er det de nære tingene. Du trenger ikke nødvendigvis være kristen engang for å ha de samme verdiene som dem. I min prosess har den oppdagelsen vært en øyeåpner, sier mannen som mange nå kjenner som barnebokforfatter og legger til: 

– Et parti som slår et slag for familie og godhet er viktig for meg. 

– Jeg tror Bobbie har satt ord, eller skal vi si film, på noe som mange opplever når de virkelig ser etter kjernen av verdiene KrF løfter, forklarer Ropstad. 

Han så med en gang at forfatteren hadde klart å få grep på det sentrale budskapet.    

– Vi som jobber med politikk til vanlig bruker ofte for mange ord. Vi blir så opptatt av nyanser og detaljer at vi ikke klarer å formidle selve kjernen. Da er det fantastisk å se hva en profesjonell forfatter og filmskaper kan finne.    

 Bobbie har på sin side sett behovet for et parti som er forankret i solide verdier som inkludering, raushet, nestekjærlighet og familie. For i en moderne verden som har lett for å hive seg på den neste bølgen, har det stor betydning når et parti kan tilby urokkelige verdier. 

– Spesielt med tanke på hvor verden er på vei når det kommer til teknologi og kunstig intelligens, for eksempel. Det er lett å la seg rive med fullstendig. Da trenger vi noen som rekker opp hånden av og til og stiller spørsmålstegn ved påvirkningen dette har på oss mennesker. Verdigrunnlaget til KrF vokser ut fra det å være menneske. 

– Han har gjort en fantastisk jobb med filmen

I arbeidet med filmen ser Bobbie likhetstrekk i prosessen han har hatt med KrF. 

–  Jeg og regissøren Sune har på mange måter gjort det samme med regi-jobben som KrF har gjort ved å be meg finne ut hvem de er. For meg satt det litt langt inne at noen andre skulle lage film av ideen jeg hadde, men Sune forstod ideen. Han skjønte hjerteslagene. 

Bobbie husker første gang han fikk se det ferdige resultatet.

– Da kjente jeg det i magen. Han har gjort en fantastisk jobb. Det rører noe dypt inni deg når du ser filmen, konstaterer han.

For Bobbie gjør gjerne det, kjenner det i magen, når store ting står på trappene. Men mest av alt kjenner han det i hjertet. 

– Som sagt, hadde jeg hatt et EKG over livet mitt, kunne jeg pekt ut de store øyeblikkene. Det vil si fødslene og bryllup, for eksempel. Det er noe som rører meg veldig med bryllup, selv når jeg ikke kjenner brudeparet. Kanskje det er fordi det er betyr noe for meg når folk holder sammen? Jeg vet ikke.

Med hjerte for de små

Som forfatter av en serie med barnebøker har Bobbie møtt flere barn enn de fleste. Og etter utallige skolebesøk, både i Norge og internasjonalt, har han et veldig godt utgangspunkt for å se de små. 

– Barn er det viktigste av alt. Det er viktig at vi sørger for at de får en fin oppvekst og at de blir sett. Det begynner med oss voksne. De fleste barn er jo utrolig åpne og nysgjerrige. De tar deg imot med åpne armer og jeg synes det er viktig å minne de på hvor smarte de er. Barn er fremdeles seg selv, og ikke påvirket av samfunnet ennå. 

Selv har han tre barn som stadig lærer faren nye ting om livet. Ofte bruker han dem som konsulenter når han skriver.

– Ja, jeg spør de ofte om hva de tenker om ulike ting og jeg opplever at de stiller de rette spørsmålene. Det får deg til å tenke. Det er viktig å være tilstede med dem her og nå. 

For alt handler om øyeblikkene

Det er i skjæringspunktet mellom det som var og det som skal bli at du finner øyeblikkene. Her og nå, tidsrommet det er så viktig å være tilstede i, ifølge Bobbie.

– Jeg har et rastløst sinn, men jeg prøver hver eneste dag å være til stede i øyeblikkene. Jeg ser at det er de gangene jeg har det best også.

Det er ikke bare barna som gir Bobbie ny livsvisdom. Da bestefaren hans, som ble 100 år, gikk bort, innså Bobbie hvor mye han har lært av å snakke med de som har lagt lange liv bak seg. 

– Morfar var frisk helt til slutten, så jeg kunne snakke med han om alle de 100 årene tilbake i tid. Jeg merket godt på han at mot enden av livet, når ambisjonene er over og man har gjort sitt, så er man mest opptatt av de små øyeblikkene. 

De eldre han har møtt på sin vei, de som er på slutten av livet, har ikke vært opptatt av  jobbene de har hatt eller husene de har bodd i. Det de husker er derimot de små øyeblikkene:  familien, barna, feriene de hadde og måltidene de spiste. Alt sammen med dem de var glad i.

– Men når man står midt oppi livet selv, er det lett å alltid tenke fremover,  på Teslaen man vil ha, eller villaen i Spania. Men mot slutten av livet er det rusleturen i parken man husker. Eller den dagen solen sto ekstra høyt på himmelen eller når man gikk tur med noen man var glad i. Dette er ikke noe du kan skape eller kjøpe, det dukker bare opp. Alt handler om øyeblikket, og du kan være i det og nyte det. Det er opp til deg, forklarer Bobbie og smiler varmt. 

Hva fant du?

Bobbie fikk en oppgave. Én oppgave. Å fortelle essensen i KrF.

–  Jeg var sikker på at det kom til å bli et godt resultat, så jeg hadde høye forventninger, men jeg ble likevel veldig begeistret da jeg fikk se filmen, sier Ropstad. 

– Jeg visste jeg måtte finne noe jeg kunne forklare dere med ord. Jeg måtte ned til en kjerne. Og i kjernen fant jeg solide verdier. Dere er ikke vinglete. KrF er ikke et helt annet parti om fem år. Dere er forankret i grunnverdier som gagner ethvert menneske. De verdiene er i tråd med mine egne verdier, selv om jeg ikke er personlig kristen, fastslår Bobbie.

KrF sin politikk har bærebjelker som nestekjærlighet, menneskesyn og forvalteransvar. Partiet ønsker å bidra til et raust samfunn med plass til alle. Det er disse verdiene Bobbie snakker om.

– Vi bor i et fantastisk land, en må begynne der. Vi er privilegerte som bor i Norge. Det er så lett at det første man ser er tingene som ikke funker, men man må ikke glemme det som faktisk fungerer også. Så må man veie det opp. Hvordan kan man løse disse utfordringene vi står overfor, uten å ødelegge det som allerede fungerer, forklarer Bobbie.

Han hadde en ambisjon om å minne KrF-velgerne på hvorfor de er nettopp det. 

– De fleste har konkrete hendelser de kan gå tilbake til å si «derfor stemmer jeg KrF» eller «derfor er jeg personlig kristen.» Dette er hendelser som kan være lett å glemme i hverdagen, men det koker ofte ned til et fint øyeblikk. Et øyeblikk der noen hjalp noen, for eksempel. 

Tar du vekk all staffasjen fra mennesker står du igjen med noen ting som alle har til felles, mener Bobbie. 

– Og da spiller det ingen rolle hvor i verden du er. Fordi et menneske er et menneske. Og det er de KrF har valgt å være et parti for, avslutter han.