LO - landsorganisasjonen

Spørsmålene fra LO finner du ved å trykke her PDF (96 kb)

 

  1. KrF mener at det offentlige gjennom sine anskaffelser må gå foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv. I dag er det en nasjonal terskelverdi i anskaffelsesregelverket som regulerer når seriøsitetsbestemmelsene trår i kraft. KrF er positiv til lavere terskelverdier og/eller flere seriøsitetsbestemmelser lokalt, men dette må være i tråd med gjeldende regelverk og kan ikke være i konflikt med det nasjonale anskaffelsesregelverket.
  2. KrF er opptatt å bekjempe ufrivillig deltid og at legge til rette for at flest mulig som ønsker det skal ha faste, hele stillinger. KrF mener at en forslag om at alle skal være i 80% stilling må utredes før man kan ta stilling til det, selv om intensjonen er god. I noen faser av livet kan enkelt ønske å jobbe redusert, typisk i småbarnsfasen. Det er også mennesker som grunnet sykdom eller ulike funksjonsnedsettelser ikke er i stand til å jobbe fulltid. KrF ønsker et inkluderende arbeidsliv og er imot regler som ekskluderer enkelte grupper fra å delta på lik linje. KrF støtter imidlertid tiltak for å redusere ufrivillig deltid.
  3. KrF mener at ansatte skal ha lønn mellom oppdragene. Dette var også noe KrF støttet når arbeidsmiljøloven ble endret.
  4. KrF mener at for å være med i offentlige anbud, skal det skal være krav om enten å ha lærlinger i bedriften eller at bedriften kan godtgjøre tilstrekkelig innsats for å skaffe dette.
  5. KrF mener det er viktig at alle arbeidstakere er dekket av ulykkesforsikring og legger til grunn at alle bedrifter følger lov om offentlig tjenestepensjon. KrF har fått gjennomslag for at regjeringen skal sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone, og avventer dette arbeidet.
  6. Lærlinger er fremtidens fagarbeider og både offentlig virksomhet og private næringsliv har et felles ansvar for å tilby tilstrekkelige antall læreplasser. Hvert år står om lag 8 000 søkere uten lærlingplass. Rundt 5 500 av disse er ungdommer. KrF har ikke vedtatt et gitt måltall, men er positiv til dette som et virkemiddel til å få på plass flere læreplasser.
  7. KrF ønsker krav i alle offentlige virksomheter om redusert bruk av deltidsstillinger. Bruken av deltidsstillinger i det offentlige er i dag for høy, spesielt innen helse og omsorg, og KrF mener det er viktig å redusere ufrivillig deltid gjennom målrettet arbeid i kommunene. Flere kommuner har hatt gode erfaringer med heltidsprosjekter, som fører til mer fornøyde ansatte og mer stabile tjenester for brukerne. KrF vil bygge videre på dette, men det må fremdeles være mulig å få redusert stilling dersom livssituasjonen tilsier det.
  8. KrF arbeider for å redusere bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor. KrF mener at hovedregelen i norsk arbeidsliv fremdeles skal være ordinære faste ansettelser.
  9. KrF er positiv til vikarpooler i kommunal regi. Dette er noe vi blant annet har gjort i Bergen.
  10. KrF ønsker gode offentlige velferdstjenester. KrF er skeptisk til overdreven tro på konkurranseutsetting og markedstenkning i velferden. Samtidig kan private og ideelle virksomheter være gode supplementer som fyller ut det offentlige på en god måte. Vi mener særlig at det er mange ideelle aktører som gir et viktig bidrag i velferdssamfunnet, og KrF vil ha gode vilkår for de ideelle virksomhetene innenfor helse, omsorg, rusbehandling osv. De ideelle aktørene trues i dag på den ene siden av holdningen om at det offentlige selv skal sørge for tjenestetilbudet, og på den andre siden anbuds- og konkurransetenkning. Helse- og omsorgsektorene er ikke rene markeder, men områder der samfunnet gir omsorg og tar seg av hjelpetrengende. KrF vil bruke politiske virkemidler for å styrke ideelle aktørers stilling. Blant annet vil vi avskaffe anbudssystemet på helse- og omsorgsfeltet og heller inngå langsiktige avtaler basert på kvalitet.
  11.  Dette er et lokalt spørsmål som de lokale folkevalgte må ta stilling til i sin kommune. I hvilken grad tjenester er privatisert, og det juridiske rommet for re-kommunalisering vil variere fra kommune til kommune. KrF er skeptisk til overdreven tro på konkurranseutsetting og markedstenkning i velferden. Samtidig kan private og ideelle virksomheter være gode supplementer som fyller ut det offentlige på en god måte.
  12. Ja. KrF har i Stortinget tidligere stemt for å sette ned et offentlig utvalg som kartlegger pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Dette utvalget skulle også foreslå løsninger som sørger for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd.
  13. KrF har tidligere vært med å fremme forslag i Stortinget om å utrede hvordan det kan motvirkes at anbudsrunder i offentlig sektor svekker ansattes pensjonsvilkår. I denne sammenheng er det også avgjørende for KrF at det offentlige løser utfordringen med ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser, slik at disse ikke må gi tapt i konkurransen med kommersielle aktører som tilbyr sine ansatte dårligere pensjonsordninger. KrF mener det er viktig at anbudsprosesser ikke blir en øvelse der betingelsene til de ansatte skrus nedover, men anerkjenner at private bedrifter kan være organisert på annen måte enn det offentlige.
  14. Nei. KrF støtter jernbanereformen.
  15. Ja
  16. KrF er en varm forsvarer av Trepartssamarbeidet i Norge, og mener det er viktig at arbeidslivets parter er inkludert i et eventuelt arbeid med sykelønnsordningen.
  17. KrF har fått gjennomslag for at regjeringen skal sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone, og avventer dette arbeidet.
  18. Ja. KrF mener at brede ordninger med kollektive innslag gir lavere driftskostnader og mindre tap av rettigheter for den enkelte i et arbeidsmarked preget av endring. Vi er opptatt av at de som må ta ut pensjon tidlig, må ha mulighet til det. Vinnerne i dagens AFP-ordning er de som uansett jobber ut over 62 år og som lever lenge. Taperne er de som uansett ville gått av ved 62 år og som lever kort. AFP-ordningen må i større grad ivareta dem den var tiltenkt, nemlig sliterne. Samtidig må ordningen bidra til at folk står lengre i jobb. Det har blitt foreslått å slå sammen AFP med innskuddsbasert tjenestepensjon eller med folketrygden, og at bedriftene som er med i AFP betaler inn innskudd etter hvilken sektor de er i. Det bør vurderes nærmere, fordi det kan gjøre det mulig å målrette ordningen mer mot yrker det er vanskeligere å stå lenge i.