Norsk Hyttelag

A. Eiendomsskatt

Nå har hele 6 av 10 kommuner i Norge innført eiendomsskatt også på fritidsbolig. Mener dere at eiendomsskatten bør være høyere eller lavere enn i dag? Bør kommuner som skattlegger fritidsbolig øremerke hele eller deler av inntektene til formål som også kommer hyttefolket til gode, eller kan kommunene med god samvittighet disponere midlene fritt?

Ved innføring av eiendomsskatt eller omtaksering, må kommunene i dag bruke betydelige ressurser på taksering – og deretter på klagebehandling. Bør regelverket endres for å redusere ressursbruk og konfliktnivået rundt eiendomsskatt? Hvordan ønsker dere å forbedre beskatningen, enten lokalt eller overordnet? Bør eiendomsskatten avvikles og eventuelt erstattes med en annen inntektsmulighet for kommunene?

 

KrFs svar: KrF mener det er et lokalt anliggende å fastsette eiendomsskatten innenfor de lovfestede rammene som regulerer eiendomsskatten. Makssatsen for eiendomsskatten ble redusert i budsjettforliket høsten 2018 og dette betyr at de som har brukt den høyeste satsen må redusere eiendomsskatten noe. Videre mener KrF at det er viktig at kommunene har et handlingsrom lokalt innen taksering for å sikre at det kan tas lokale hensyn som ikke kommer klart frem i en sentral taksering. KrF har ikke diskutert muligheten for å øremerke eiendomsskatten fra hytter og fritidseiendommer, men i utgangspunkter mener vi dette kan være et krevende inngrep i selvråderetten til kommunene.  KrF har ikke diskutert muligheten for å erstatte eiendomsskatten med en annen skatt for kommunene.  

 

B. Boplikt

Mange kommuner har boplikt i deler av kommunen. Flere kommuner opplever at det er for lett å omgå boplikten og at kontroll og håndhevelse er vanskelig. Mener dere at reglene for boplikt bør endres, og i så fall hvordan?

KrFs svar: Kommuner som har bosettingsutfordringer bør fremdeles ha mulighet til å ilegge boplikt. Vi har ikke drøftet regelendringer på dette.

 

C. Friluftsliv og allemannsrett

Utbygging av nye hytteområder, kraftlinjer, vindmøller og lignende utfordrer viktige turområder.

Ofte kan den enkelte kommune vedta utbygginger som får konsekvenser langt utover kommunens egne innbyggere. Bør kommunene få mer selvstyre, også til å bygge i naturen, eller bør vi verne naturen med mer statlig regulering?

 

KrFs svar: Kommunen rår over sine arealer gjennom kommuneplan og delplaner. Dersom det for eksempel ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til naturverdier, kan for eksempel nabokommuner, fylkeskommunen eller staten ved Fylkesmannen reise innsigelse. Ved uenighet, avgjøres saken i departementet. Det balanserer kommunalt selvstyre mot andre hensyn.

 

Kommunene har også fått større frihet til å regulere bruk av naturen, og vi tenker spesielt på snøskuter og vannskuter. Bør regelverket endres, eller fungerer det godt i dag? Ønsker dere at kommunene bør være mer eller mindre restriktive etter valget?

 

KrFs svar: Vi var imot liberaliseringene på dette feltet. Vi gir ingen direktiver fra partiet sentralt til våre lokalpolitikere på hvordan de i lokale saker forvalter dette regelverket. Men de er vel vitende om at KrF er for en restriktiv linje i spørsmål om motorferdsel i utmark.

 

De fleste skiløyper i Norge er avhengige av tillatelse fra grunneier for preparering. De siste årene har vi sett stadig flere konflikter rundt skiløyper, hvor skiløyper stenges uten forvarsel på grunnlag av økonomiske krav eller andre konflikter. Den enkelte kommune greier i liten grad å løse konfliktene på egen hånd. Bør reglene for preparering av skiløyper endres slik at det blir lettere for kommuner og lokale løypelag å sikre et godt løypetilbud?

 

 

KrFs svar: Det er fri ferdsel i norsk natur, men scooterkjøring ol, også for løypepreparering krever grunneiers tillatelse. Slik bør det fortsatt være. Så vil det være opp til kommunen å bidra til løsning av eventuelle konflikter utfra klok utøvelse av lokalt skjønn.

 

 

D. Bygging og vedlikehold

Det bygges stadig flere hytter i Norge, i første rekke i innlandet og på fjellet. Er det en begrensning på hvor mange hytter vi har plass til i Norge, eller bør det være opp til hver enkelt kommune å avgjøre?

KrFs svar: Dette avgjøres av hver kommune etter plan- og bygningloven, men med klagemekanismer som beskrevet i pkt A.

 

I strandsone, LNF-områder og lignende er det strenge regler for bygging. Det betyr ofte at det er vanskelig for eksisterende hytteeiere å bygge ut eller modernisere sin fritidsbolig. Ofte betyr det også at det er vanskelig å reparere eller vedlikeholde eksisterende bygning eller brygge.

Loven skiller også mellom vedlikehold og vesentlig vedlikehold, noe som ofte fører til unødvendig kompliserte reparasjoner (skifte ut en og en planke i stedet for å reparere effektivt). Bør regelverket forenkles slik at det blir enklere å utføre tiltak på egen eiendom, eller bør regelverket strammes inn ytterligere?

KrFs svar: Dette forvaltes av den enkelte kommune, og igjen gjelder det at KrF sentralt ikke gir noe direktiv til lokalpolitikere om slike saker. Vi forutsetter at våre lokalpolitikere forvalter regelverket med sunt folkevett og rimelighet, samtidig som lovens intensjon ivaretas.

 

E. Stemmerett og innflytelse

Hytteeiere tilbringer stadig mer tid i hyttekommunen sin. Mange er svært knyttet til sin kommune, og er opptatt av hvordan kommunen skal være i fremtiden. I dag har hytteeiere verken stemmerett i hyttekommunen eller noen formell innflytelse på planer og strategier.

Ønsker dere å forbedre hytteeiernes deomkratiske rettigheter i hyttekommunen, og i så fall hvordan?

KrFs svar: Det er ikke aktuelt å gi hytteeiere stemmerett i mer enn bostedskommunen.  Det ville reist demokratiske utfordringer andre vegen, ved at flere hytteeiendommer i flere kommuner ville avveket fra prinsippet om en person - en stemme ved valg. Dersom hytteeiendommen berøres av planer eller utbygginger, skal hytteeier høres på linje med fastboende naboer. Organisering i hyttevelforeninger som kan spille en rolle som talerør inn mot kommunen er også en måte å gjøre sine synspunkter gjeldende på.

 

F. Kommunale avgifter

Når kommunen fastsetter sine avgiftssatser, gjelder et selvkostprinsipp. Vi ser likevel at kommunen ofte krever samme renovasjonsavgift fra en fritidsbolig med containerrenovasjon som de gjør fra en husholdning som har henting 52 uker i året. Vi ser at en fritidsbolig uten dusj får stipulert samme vannforbruk som helårsboligen til en stor tenåringsfamilie. Samtidig er det i praksis umulig for en hytteeier å klage på denne type avgifter. Bør regelverket endres for å sikre mer rettferdige avgifter, eventuelt innføre en enklere klageadgang?

 

 

KrFs svar: Offentlige avgifter skal beregnes etter selvkostprinsippet. De fleste kommuner har hytterenovasjon tilpasset det gjennomsnittelig hytteforbruket av offentlige tjenester. Vi har ikke konkret drøftet om det er behov for ytterligere innskjerping av regelverket, men er åpne for å drøfte det hvis det er nødvendig.

 

Med økt bruk av fritidsboligen, får flere hytteeiere behov for helsehjelp fra hyttekommunen.

For de fleste kommuner er dette et svært lite problem, men enkelte steder er behovet økende.

Bør en hyttekommune som yter helsehjelp, for eksempel hjemmesykepleie, få rett til tilskudd fra hjemkommunen i slike tilfeller?

 

KrFs svar: Dette har vært drøftet i partiet ved gjentatte anledninger, men hver gang har vi landet på at det innbyggertilskuddet må tilfalle hjemkommunen.

Mer kortvarig bruk av kommunens helsetjenester er en del av begrunnelse for eiendomskatt på hytter.

 

G. Kommunekartet

Det finnes fortsatt 422 kommuner i Norge. Bør flere kommuner slå seg sammen for å bli større? Skal nye sammenslåinger baseres på frivillighet, eller skal Stortinget kunne vedta sammenslåinger ved

 

KrFs svar: Flere kommuner vil ha nytte av å slå seg sammen. Det er KrFs linje at staten skal motivere til dette gjennom økonomiske "gulrøtter", men at det skal baseres på frivillighet for kommunene, altså bestemmes av kommunestyrene.