Utdanning

Utdanningsbistand gis ny prioritet

Mens det under rød-grønn regjering ikke var mulig å få flertall for å øke utdanningsbistanden, ble regjeringsskiftet et vendepunkt. Da Stortinget 16/1 2014 drøftet en interpellasjon om Norges globale lederrolle i arbeidet for å fremme utdanning for alle, understreket Kjell Ingolf Ropstad at det nå var tid for kursendring. KrFs utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson løftet fram utdanning som jobb nr. én, mens utdanning ble strøket fra lista over satsings­områder for den rød-grønne regjeringen. Resultatet var at andelen til utdanning på bistandsbudsjettet sank i den rød-grønne regjeringsperioden, også realverdien i faktiske kroner sank.

Våren 2013, før stortingsvalget, la KrF fram et representantforslag med ti konkrete forslag, bl.a. om økt andel av bistandsrammen til utdanning og økt fokus på læringsutbytte. Det nye flertallet må nå følge opp dette, sa Ropstad.

Utdanning for utvikling

Regjeringen la i juni 2014 fram Meld. St. 25(2013 – 2014) om Utdanning for utvikling. Knut Arild Hareide (KrF) ble valgt som saksordfører for komiteens arbeid med saken, jf. Innst. 125 S (2014-2015).

Som saksordfører åpnet Knut Arild Hareide stortingsdebatten 13. januar 2015 med å konstatere glede over å presentere ei innstilling der alle partiene i utenriks- og forsvarskomiteen sluttet opp om hovedkonklusjonene.

«For det første: Norsk utdanningsbistand skal i praksis bli fordobla i løpet av denne stortingsperioden. Delen til utdanningsbistand skal hevast frå 7,2 pst. i 2013 til over 13 pst. i 2017.

For det andre: Noreg skal ta på seg ei internasjonal leiarrolle i arbeidet for å løfte fram utdanning som del av internasjonalt utviklingssamarbeid.

Men eg vil òg framheve eit tredje viktig gjennomslag. Det er ei oppfølging av den einigheita me klarte å oppnå i budsjettarbeidet i haust. Statsbudsjettet skal gi betre informasjon om kva som skal gjerast på det utviklingspolitiske området. Reint konkret har komiteen i denne innstillinga bidratt til det ved å presisere fleire delmål for utdanningsbistanden. Desse delmåla skal departementet årleg rapportere om i budsjettproposisjonane. Ein slik systematikk vil forbetre Stortingets innsyn og påverknad.»

Hareide viste videre til at utdanning ikke er ukontroversielt. I desember 2014 fikk «den pakistanske jenta Malala Yousafzai Nobels fredspris for sitt arbeid for jenter si utdanning». Og han påpekte at i Nigeria kjemper terroristgruppa Boko Haram mot utdanning ut fra sin shariafortolkning. Flere hundre jenter er blitt bortført. Ordene «Boko Haram» betyr, kort sagt, «vestlig utdanning» er «forbudt». En historisk dragkamp utspiller seg nå i en rekke utviklingsland, særlig i den muslimske verden.

Hareide understreket de tre hovedmålene for utdanningssatsingen: Økt tilgang på utdanning, større læringsutbytte fra skolen og mer arbeidsrelevant utdanning, herunder yrkesutdanning.