Statsbudsjett

Utenriks- og bistandsbudsjettet

Høsten 2015 måtte KrF bruke store deler av sin forhandlingstyngde til å rette opp massive kutt innen bistandsbudsjettet, fordi økte utgifter til asyl­søkere krevde flere milliarder mer enn vanlig. Da maktet KrF å øke bistands­budsjettet med nær 2,3 mrd kroner og stoppet regjeringens forslag om å kutte budsjett­kapitlet for frivillige organisasjoner utviklingsbistand med to tredjedeler.

Den ekstraordinære asyltilstrømningen opphørte alt på nyåret 2016. Høsten 2016 baserte regjeringen likevel sitt forslag til statsbudsjett på svært høye prognoser om antall asylsøkere og flyktninger i 2017. KrF forutså at det ville skje en betydelig nedjustering og la dette til grunn i KrFs alternative stats­budsjett, hvor bistandsformål i utviklingsland ble styrket med mer enn en milliard kroner. Før budsjettforhandlingene var over, ble Stortinget orientert om at nedjusterte asylsøkerprognoser betød en reduksjon på 775 mill. kroner til flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet.

KrF la i sitt alternative budsjett bl.a. inn en økning i regionbevilgningen til Afrika på 300 mill. kroner, en økning av bevilgningen til sivilt samfunn på 150 mill. kroner og en økning i støtten til utdanningstiltak på 100 millioner kroner. Forvaltningskapasiteten i NORAD ble foreslått bygd ut vesentlig og budsjettposten for dette økt med 25 mill. kroner. Siden forslaget fra regjeringen innebar realverdinedgang for en lang rekke bistandskapitler, foreslo KrF i sitt alternative bistandsbudsjett påplusninger på mange kapitler for å opprettholde omfanget av norsk innsats for fattigdomsbekjempelse, for menneskerettigheter og likestilling, for freds og forsoningsarbeid.

KrF foreslo også 5 mill. kroner ekstra til fremme av norsk kultur i utlandet over kap. 115 under Utenriksdepartementets budsjett.

Frigjøringen av 775 mill. kroner gjorde at budsjettforhandlingene ble enklere, da det var enighet om at midlene skulle gå til andre bistandsformål.

Gjennom budsjettavtalen med regjeringspartiene ble det sikret økninger til en rekke prioriterte formål, herunder kap. 160: Sivilt samfunn (+120 mill. kroner), bevilgningen til Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk (+100 mill. kroner), UNICEF (+50 mill. kr), UNDP (+20 mill. kr) og Verdens Matvarefond (+40 mill. kr.), Global sikkerhet, utvikling og nedrustning (+25 mill. kr), kvinner og likestilling (+10 mill. kr.), utviklingsforskning (+8 mill. kroner) osv.

KrF la i forhandlingene også vekt på å sikre en bedre innretning av bistanden gjennom presiserende merknader under flere kapitler. KrF fikk bl.a. gjennomslag at innsatsen for klimatilpasset landbruk og økt matsikkerhet i Afrika sør for Sahara skal styrkes både over regionbevilgningen for Afrika og over budsjettkapitlet for matvaresikkerhet og klimarobust landbruk.

 

Utviklingsbudsjettet for 2015

KrFs alternative statsbudsjettforslag

Også i statsbudsjett for 2015 foreslo regjeringen Solberg mindre enn 1 % av BNI til utviklingsbistand.

KrF foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2015 å bruke om lag en milliard kroner mer enn regjeringen Solbergs forslag til internasjonal utviklings­samarbeid. 

KrFs forslag innebar at bistands­budsjettet for 2015 ville utgjøre 1,01 % av BNI.

KrF verdsatte den kraftige opptrapping av norsk bistand til utdanning som regjeringen foreslo. Økningen på 550 mill. kr er en viktig kursendring, et taktskifte som åpner for å fordoble utdanningsinnsatsen i stortingsperioden.

De største påplusningene i forhold til regjeringens budsjettforslag ga KrF til tre prioriterte bistandsformål:

  • + 250 mill kr til nødhjelp og humanitær bistand, som trenger økte ressurser til å møte den største humanitære krisesituasjon verden har opplevd på flere tiår – med fire kriser på nivå 2, dvs det høyeste krisenivå i følge FNs kriterier. Konflikten i Syria og Irak, samt flere land i Afrika, har gjort mange millioner mennesker til flyktninger og internt fordrevne.
  • + 250 mill. kr til kapitlet for sivilt samfunn. Forslaget innebar en økning på 210 mill. kr til frivillige organisasjoners langsiktige utviklingstiltak og 40 mill. kr økning for å fjerne kuttet på 31 mill. kr i informasjonsstøtten som regjeringen har foreslått.
  • + 220 mill. kr til Global helse, den hovedsatsingen går til ebola-beredskap og vaksinering av verdens barn. Den globale vaksinealliansen GAVI er nå i ferd med å samle finansiering til økt satsing i neste planperiode. KrF mente Norge må tilby en løft på 10 % i støtten til økt vaksineinnsats og forsterkede helsesystemer.
  • + 172,9 mill. kr mer til flyktninger i Norge. I lys av den akutte krisesituasjonen i flere land, blant annet i Syria og Irak, foreslo KrF å doble antall kvoteflyktninger fra 1500 til 3000. Dette er flyktninger FN har klarert som personer med krav på beskyttelse.
  • + 100 mill. kr til regionbevilgningen til Afrika. I denne økningen inngikk både styrket beredskap mot ebola-epidemien og en tiltaksplan mot barneekteskap på ca 50 mill. kr.
  • + 50 mill. kr for å hindre kutt i Norges kjernebidrag til FNs Utviklingsprogram (UNDP), som regjeringen hadde foreslått.

I tillegg innebar KrFs alternative bistandsbudsjett en økning på 20 mill. kr i regionbevilgningen til Latin-Amerika for å reversere regjeringens forslag om kutt i tiltak for menneskerettigheter, urfolk og miljø.

Utenfor bistandsrammen ville KrF reversere kutt i Utenriksdepartementets budsjettkapittel for Næringsfremme, kultur- og Norgesfremme. KrF ville øke denne bevilgningen med 10 mill. kr ut over regjeringens forslag.

Samlet foreslo KrF å øke innsatsen for mennesker fra konflikt- og ebola-rammede områder med rundt en milliard i forhold til 2014. Økningen bestod i en påplusning på vel 600 millioner kroner ut over den 420 millioners økningen som regjeringen foreslår til humanitær bistand i 2015-budsjettet.  KrFs påplusninger til krisehåndtering og bedre beredskap i 2015 var fordelt slik: 250 mill. til humanitær bistand, 172,9 mill kr mer til flyktninger i Norge, 120 mill kr øremerket ebola-beredskap i Vest-Afrika under kapitlet for «Global helse». I tillegg kom økte midler til krisehåndtering og ebola-beredskap også under regionbevilgningen for Afrika og kapitlet for sivilt samfunn.

Forhandlingene om bistandsbudsjettet for 2015

Bistand opp til 1 % av BNI

I forhandlingene om budsjettet ble det som vanlig fokus både på bevilgningens størrelse og innretning. Regjeringen Solberg foreslo på ny mindre enn 1 % av BNI, men i budsjettforhandlingene klarte KrF og V på ny å få økt rammen, slik at den oppfylte målet om 1 % av forventet BNI.

I den økte rammen for vårt utviklingssamarbeid ble spesielt tre hoved­formål styrket:

  • Støtten til sivilt samfunn, altså frivillige organisasjoners utviklingstiltak, ble økt med over 177 mill. kroner. Det var den største økningen på lenge.
  • Norges støtte til Det grønne klimafondet ble fordoblet sammenlignet med regjeringens forslag. Bidraget på 400 mill. kr. vil  gå til både forebygging av skadelige klimaendringer og til å hjelpe utsatte land til å tilpasse seg, slik at de bedre mestrer de endringene som dessverre kommer.
  • Bevilgningen ti1 flyktningtiltak i Norge ble økt for å gi rom for at Norge skal ta imot flere kvoteflyktninger i 2015 og for å gi ungene og mindreårige enslige asylsøkere et bedre tilbud.

 

Geografisk konsentrasjon av norsk bistand

Regjeringen foreslo at norsk bistand skulle konsentreres geografisk, og ikke lenger bli spredt på ca 116 land. Regjeringen foreslo en landliste på 84 utviklingsland som kunne få bistand fra Norge.

KrF støttet prinsippet om en sterkere geografisk konsentrasjon for å samle mer av bistanden om fattige utviklingsland. KrF mente samtidig at dette ikke måtte hindre frivillige organisasjoner å jobbe overfor utsatte målgrupper i flere land.

Resultatet ble en avtale om at støtte til frivillige organisasjoner (sivilt samfunn) skal være unntatt fra konsentrasjonsprinsippet og landlisten.

Fra KrFs side ble det også vist til den dramatiske ebola-epidemien som hadde rammet Vest-Afrika. Et av de hardest rammede landene, Sierra Leone, stod ikke på regjeringens landliste. Det burde ikke hindre norsk statlig bistand til dette fattige landet. Det ble enighet om at landlisten derfor måtte revideres, slik at utviklingsbistand på helsesektoren til også dette landet ble mulig.

 

Sivilt samfunn og nødhjelp unntas konsentrasjonsprinsippet

Det ble fra samarbeidspartiene også presisert at nødhjelp og humanitær bistand heller ikke skal være underlagt konsentrasjonsprinsippet. Slik bistand må også kunne gis til andre utviklingsland i krisesituasjoner.

Med disse endringer støttet samarbeidspartiene prinsippet om en forsiktig geografisk konsentrasjon av bistand. Denne geografiske konsentrasjonen skal ikke omfatte humanitære midler og frivillige organisasjoner. Flertallet ba samtidig regjeringen legge frem en egen sak før budsjettet for 2016 når det gjelder fokusland og geografisk konsentrasjon, slik at ikke minst landvalget ble bedre belyst.

 

Fornybar energi – ikke bistand til fossil energiproduksjon

I budsjettforhandlingene fikk KrF og V også med seg regjeringspartiene på følgende presisering: «Flertallet mener at det ikke er riktig at Norfund skal kunne innbefatte naturgassinvesteringer i sin investeringsportefølje i utviklingsland.»

Utenriksministeren fulgte senere opp ved å pålegge Norfund å følge denne retningslinjen fra og med 2015. Prinsippet ble ikke anvendt for det prosjekt Norfund hadde forhandlet om i Vest-Afrika ett års tid og som resulterte i en avtale hvor Norfund gikk inn som en av eierne av en virksomhet som drev med bl.a. energiproduksjon fra gass og i noe mindre omfang fra fornybare energikilder.

Etter KrFs vurdering vil investeringer i energiproduksjon fra olje og gass være kommersielt lønnsomme prosjekter som kan finansieres uten bruk av bistandsmidler. Bistand bør i stedet konsentreres om å fremme fornybar energiproduksjon som fremmer viktige bærekraftmål og bidrar til redusert avhengighet av fossil energi.

KrF fikk også gjennomslag for å gjøre Utenriksdepartementets budsjett mer informativt. Budsjettproposisjonen for 2016 skal gi Stortinget bedre mulighet til innsyn, innflytelse og kontroll med bruken av budsjettmidlene. Dette har KrF vært opptatt av gjennom mange år.

 

Revidert Nasjonalbudsjett 2015 om bistand

Regjeringen foreslo i RNB 2015 å øke bevilgningen til humanitær bistand i Syria og nabolandene med 250 millioner kroner, samt å øke bevilgningen til flyktningutgifter i Norge med 259,3 mill. kroner. Disse to tilleggsforslagene ble foreslått dekket ved å øke bistandsrammen med 250 mill. kroner og redusere andre kapitler på bistandsbudsjettet med 259,3 millioner kroner. Støtten til fornybar energi ble redusert med 150 mill. kroner på bakgrunn av en evaluering og ubrukte midler. Også noen andre budsjettposter med redusert framdrift ble redusert.

Etter OECDs regelverk kan visse typer oppholdsutgifter til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingshjelp (ODA) og belastes bistandsbudsjettet. De ODA-godkjente utgiftene i 2015 ble anslått til å øke med 259,3 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2015 på grunn av mottak av flere flyktninger/asylsøkere.

Samtidig ble det også inngått en avtale mellom Ap, H, KrF, Sp, V og MDG om Syria-flyktninger. Det første av avtalens fem punkter innebar en opptrapping av humanitær bistand til Syria og nabolandene med 250 mill. kroner i 2015, utover det som var foreslått i RNB. Dette nivået økes ytterligere, innenfor bistandsrammen, med 250 mill. kroner i 2016. Avtalen innebar at humanitær bistand til Syria og nabolandene blir doblet fra det som var regjeringens utgangspunkt. (Se for øvrig kap. om «Asyl og innvandring»)

 

Utenriksdepartementets budsjett 2014

Da regjeringen Solberg tiltrådte etter valget høsten 2013, la den fram et justert forslag til statsbudsjett for 2014 (Prop. 1 S Tillegg 1 (2013 – 2014)). Den viktigste endringen på Utenriksdepartementets budsjett var at regjeringen ikke opprettholdt prinsippet om å holde norsk bistand på minst 1 prosent av brutto nasjonal­produkt.

 Kristelig Folkeparti har i sine alternative statsbudsjetter i mange år foreslått at de samlede bevilgninger til internasjonal solidaritet skal utgjøre mer enn 1 prosent av BNI. I budsjettforhandlingene mellom regjerings­partiene og KrF og Venstre høsten 2013 ble det avtalt å øke bistandsrammen, slik at målet om 1 % av forventet BNI for 2014 ble oppfylt.

I lys av mange spådommer før valget, ble gjennomslaget for 1 % av BNI til bistand mottatt som en viktig politisk seier for samarbeidspartiene KrF og V. Den totale bistandsrammen for 2014 ble fastsatt til vel 31,5 mrd. kroner. Rammeøkningen ble vedtatt da Stortinget behandlet finanskomiteens budsjett­innstilling (Budsjett-innst. S. I (2013-2014).

Nesten hele rammeøkningen gikk til Klima- og skogsatsingen. Den ble lagt til rammeområde 13 Miljøvern, som ligger under Klima- og Miljødepartementet, men bevilgningen skal fortsatt regnes som del av den samlede bistandsrammen.

KrF har lenge tatt til orde for det siktemål at utgifter til slike klimatiltak blir finansiert addisjonelt, altså av midler ut over 1-prosent-målet til utviklings­bistand. Dette har KrF ikke fått gjennomslag for.

KrF fikk også gjennomslag for kursendringer i utviklings­politikken. Det skal i årene framover bli en ny satsing på utdanning for alle i norsk bistand og Norge skal ta et globalt lederskap i kampen for jenters utdanning i utviklingssamarbeidet.

Videre ble det oppnådd et prinsipielt gjennombrudd for KrFs mangeårige kamp for at Norge skal etablere et eget program for lønnsomme investeringer i fattige utviklingsland med midler Oljefondet, Statens Pensjonsfond Utland.

Regjeringen Solberg la høsten 2013 fram forhøyede prognoser for antall asylsøkere i Norge og tilhørende utgifter som må dekkes av bistands­budsjettet og andre budsjettkapitler. Den nye prognosen tilsa at bistands­budsjettet ville bli belastet med over en halv milliard kroner ekstra som følge av høyere antall asylsøkere til Norge enn tidligere anslått. Dette førte til at en rekke andre kapitler på bistandsbudsjettet måtte reduseres for å finansiere økt refusjon av andre departementers ODA-godkjente utgifter til asylsøkeres opphold i Norge. (Omtalen av forhandlingene om antall Syria-flyktninger og kvoteflyktninger omtales i et annet kapittel.)

Den del av bistandsrammen som i følge budsjettavtalen for 2014 ble lagt til Utenriksdepartementets budsjett utgjorde vel 28,6 mrd. kroner. I arbeidet med utenriks- og forsvarskomiteens budsjettinnstilling for 2014 ble samarbeids­partiene enig om enkelte omdisponeringer innen bistands­rammen. Utdanningsbistanden var i løpet av de to stortingsperiodene hvor Ap, SP og SV hadde flertall i Stortinget, blitt redusert både i realverdi og som andel av norsk utviklingssamarbeid. Samarbeidspartiene ble enig om å gjenreise utdanningsbistand som et satsingsområde innen norsk utviklingspolitikk og ha som mål at Norge skal ta internasjonalt lederskap særlig i kampen for å styrke jenters utdanning. Også arbeid for å styrke demokratisering og menneskerettigheter skulle gis høy prioritet.

Samarbeidspartiene ble på denne bakgrunn blitt enig om følgende endringer i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014):

  • Kap. 160, post 70, Sivilt samfunn, styrkes med 20 mill. kroner med det siktemål å styrke arbeidet for utdanning.
  • Kap. 167, post 21: Flyktningtiltak i Norge, Driftsutgifter, styrkes med 9 765 000 kroner.
  • Kap. 170, post 72: FNs barnefond, styrkes med 20 mill. kroner, som skal gå til UNICEFs arbeid for å styrke jenters utdanning.

Inndekningen av økningene skjedde dels ved en rammeøkning på vel 9,7 mill. kroner og enkelte omdisponeringer. Demokratistøtte skulle fra 2014 finansieres over kap. 164, post 70: Fred, forsoning og demokratitiltak.

 

Revidert nasjonalbudsjett 2014 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslo i RNB å omdisponere 419,6 millioner kroner innenfor bistandsbudsjettet. Utgiftsøkningene omfattet:

Støtten til sivil transport av kjemiske våpen ut av Syria økes med til sammen 118 millioner kroner. Økningen dekker allerede påløpte kostnader. Den humanitære bevilgningen økes med 166,6 millioner kroner. Støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter og frivillige organisasjoner som arbeider for fremme sivile og politiske rettigheter økes med fem millioner kroner. Støtten til Ukraina og Moldova økes med henholdsvis 110 og 20 millioner kroner.

Økningene ble dekket inn ved følgende reduksjoner: Flyktningutgifter i Norge reduseres med 406,6 millioner kroner fordi det kom færre asylsøkere enn prognosen tilsa. Utviklingshuset legges ned og ti millioner kroner i driftsutgifter kuttes. På grunn av valutajustering reduseres støtte til Verdensbanken med tre millioner kroner.

Konklusjon: Det må bli en langt større satsing på nødhjelp. Vi må også bruke denne muligheten til å få gjort om noen av de kutt vi måtte godta da vi senhøstes måtte kutte over en halv milliard også oppblåst asylsøkeranslag. Det nye kuttet på sivilt samfunn bør avvises.

Regjeringen foreslo følgende endringer innenfor utenriksforvaltningen:

Det bevilges 6,9 millioner kroner til utgifter i forbindelse med at Jens Stoltenberg tiltrer som generalsekretær i Nato. Det bevilges 1,2 millioner kroner til leie av nabobygg til statsministerboligen. Bevilgningen til EØS-finansieringsordningene økes med 300 millioner kroner for å kompensere for svekket kronekurs.

 

Budsjettendringer høsten 2014

Flyktningkriser og ebolaepidemien i Vest-Afrika var hovedsaker i de endringer som høsten 2014 ble gjort i inneværende års utviklingsbudsjett. Under programområde 03 Internasjonal utviklingshjelp ble det vedtatt omfordelinger på 328,7 mill. kroner for å finne rom for økte bevilgninger til humanitære tiltak i m.a. Irak, Syria og Sør-Sudan, kampen mot ebola og økte utgifter til flyktningtiltak i Norge.

I tillegg var det en omtale av budsjettstøtte til Ukraina.