Israel og Palestina

Norsk politikk overfor Israel og Palestina

SV la våren 2017 fram Dok. 8:114 (2016-2017) om en helhetlig og uavhengig evaluering av utenriks- og utviklingspolitiske virkemidler i norsk politikk overfor Israel og Palestina. I sin uttalelse om saken til Stortingets utenriks- og forsvarskomité tilrådde utenriksministeren ikke en slik evaluering, men viste til at det er utført en rekke evalueringer av ulike sider av det norske engasjementet i Israel og Palestina. Når det gjelder Norges politiske forhold til partene, har regjeringen «en løpende dialog med Stortinget om innretningen av norsk politikk og engasjementet i Israel og Palestina». I Innst. 441 S (2016-2017) var det bare SV som støttet forslaget, men et bredt flertall understreket betydningen av jevnlige evalueringer, også av virkemidlene i forhold til Israel og palestinerne.

Fredsprosessen mellom Israel og palestinerne

Et hovedmål ved norsk bistand til palestinerne er å støtte arbeidet for en fredelig konfliktløsning. Hele komiteen uttrykte «sin bekymring for stillstanden i fredsprosessen, og oppfordrer partene til å ta opp forhandlingene igjen. Komiteen understreker imidlertid at det er partene selv som har ansvaret for å komme frem til en fredelig løsning på konflikten, og at dette stiller krav til begge sider.» Et aktivt og konstruktivt engasjement fra det internasjonale samfunnets side, ikke minst fra landene i regionen, vil spille en avgjørende rolle i å realisere to-statsløsningen. Norge nyter stor tillit hos begge parter. Det er svært viktig med et godt forhold til begge hvis Norge fortsatt skal kunne spille en konstruktiv rolle i fremtiden, bekreftet en enstemmig komite i Innst. 441 S (2016-2017).

Norge og giverlandsgruppen

Norges rolle som leder av giverlandsgruppen for palestinerne ble drøftet spesielt. Departementet opplyste at giverlandsgruppen (AHLC) følger et internasjonalt rapporteringsregime, noe som har bidratt til bedre forvaltning av bistandsmidlene. Dette er også viktig for å bekjempe korrupsjon. En enstemmig komité påpekte at «både palestinerne, så vel som Israel, mener at AHLC er nødvendig, og at disse støtter det norske lederskapet. Giverlandsgruppen har bidratt til å bygge palestinske statsinstitusjoner, og flere internasjonale aktører, inkludert FN, Verdensbanken og IMF, mener at de palestinske selvstyremyndighetene er rede til å styre en stat, når en fredsavtale mellom partene er på plass.»

Forholdet til Israel

Det var ikke samme enstemmighet i omtalen av forholdet til Israel. Komiteens flertall (Ap, H, FrP, KrF) stod bak en positiv merknad og mente «det er viktig å ha et godt bilateralt forhold til Israel. I de siste årene har vi sett en betydelig økning i handel og samarbeid på ulike områder, deriblant innen petroleumssektoren, teknologi og innovasjon. Dette er i Norges interesse.» (Innst. 441 S for 2016-17)

Viktig med tillitsskapende samarbeid

Grunnlaget for å lykkes med forhandlinger om en trygg fredsløsning avhenger av at tilliten mellom partene – og befolkningene – styrkes. Både Israel og palestinske myndigheter bør avstå fra ensidige tiltak som ødelegger for en fredelig forhandlingsløsning. Derfor bør Israel avstå fra kontroversielle bosettingstiltak, noe også USA har vektlagt sterkt. Derfor må palestinerne, både palestinske selvstyremyndigheter og Fatah samt Hamas som i praksis styrer Gaza-stripen, avstå fra voldshandlinger og terroraksjoner og slutte med oppfordringer til hat og heltedyrking av terrorister.

Palestinsk belønning av terror

Det har vært ødeleggende for flere tidligere fredsprosesser mellom partene at Hamas og andre væpnede grupper har gjennomført terrorhandlinger som har vanskeliggjort forhandlingsklimaet. Begge sider har ansvar for å hindre at vold, terror og andre provoserende ensidige handlinger svekker den tillit som er nødvendig for at vellykkede forhandlinger om en varig løsning på konflikten.

Verdenssamfunnet har gjennom mange år, ikke minst gjennom den såkalte «Midtøsten-kvartetten», FN, USA, Russland og EU, stilt krav om at Hamas må anerkjenne staten Israels rett til eksistens, ta avstand fra terror og respektere alle inngåtte avtaler mellom Israel og palestinerne. Hamas har nektet å godta dette. Islamistorganisasjonen Hamas har tvert imot et charter (grunnlov) som gjør det klart at Israel skal fjernes. Ikke en tomme jord i det muslimske Midtøsten skal kunne avsees til en ikke-muslimsk stat, ifølge Hamas-grunnloven.

Hamas vant et palestinsk valg i 2006 og kuppet i 2007 makten på Gaza i et væpnet oppgjør med Fatah. Forholdet mellom det mer palestinsk-nasjonalistiske Fatah og det islamistiske Hamas har siden vært meget dårlig. Selv om Fatah i en årrekke har anerkjent Israels eksistens og støttet arbeidet for en fredelig konfliktløsning gjennom forhandlinger, står Fatah i en konkurranse med Hamas om å være ledende i kampen for palestinernes sak. Også Fatah hyller militant motstandskamp mot Israel. Den palestinske selvstyremyndigheten har hatt en egen fangeminister, som jevnlig hyller terrorister som sitter i israelsk fengsel og foretar store pengeutbetalinger til dem og deres familier.

KrF har i en årrekke tatt opp dette i Stortinget og krevd en stopp på praksisen. Fra palestinsk side har man i siden 2013 garantert at norske bistandsmidler ikke brukes til formålet. Flere andre giverland har fått tilsvarende forsikringer.  Men pengeutbetalingene fra selvstyremyndigheten har fortsatt. De langtidsinnsatte terroristene mottar høyere utbetalinger enn palestinske statsansatte.

I en brief for det israelske Knesset våren 2017 ble det opplyst at PA de siste fire årene hadde utbetalt i alt rundt 1,1 mrd. US dollar som lønn til fengslede terrorister og støtte til deres familier. Det er i så fall over 2 mrd kroner årlig – et stort beløp fra et palestinsk budsjett med andre presserende behov.
http://www.timesofisrael.com/palestinians-paid-terrorists-1b-in-4-years-knesset-panel-hears/

KrF har i flere år stilt spørsmål til utenriksministeren om dette problemet for å få til en løsning. Hans Fredrik Grøvan, som også har vært leder for Israels Venner på Stortinget, har flere ganger stilt spørsmål om saken, senest 16. juni 2017: «Kan utenriksministeren opplyse hvor store beløp som er gått fra den palestinske selvstyreadministrasjonen til henholdsvis fengslede palestinske terrorister og til fangenes familier i hvert av de siste fem årene, og hvilke endringer som faktisk er gjort siden president Abbas etter press fra Storbritannia og Norge lovet å ikke bruke bistand til dette formålet?»

Utenriksministeren svarte at «PAs årlige budsjetter oppgir planlagte utgifter til støtteordningene rettet mot fangene og deres familier. Det foreligger ikke utfyllende informasjon om hvor store de reelle overføringene er.»

I juni sa USAs utenriksminister Tillerson til Senatet i USA at president Abbas hadde uttalt at den palestinske selvstyremyndigheten ville stanse penge­­utbetalinger til fengslede terrorister. Den 19. juni 2017 stilte KrFs nestleder Olaug V. Bollestad derfor følgende spørsmål: «Kan utenriks­ministeren bekrefte at den palestinske selvstyreadministrasjonen nå har gitt uttrykk for at den har skiftet politikk og nå vil stanse utbetalinger av lønn og høye godtgjørelser til fengslede terrorister og deres familier - og dersom det ennå ikke er tilfelle, vil utenriksministeren samarbeide med USA og andre som forsøker å presse palestinske selvstyremyndigheter til å slutte med denne uakseptable praksisen?»

Utenriksministeren svarte at «Det er et betydelig internasjonalt press for å endre eksisterende praksis, og de palestinske selvstyremyndighetene har sagt seg villig til å se på ordningen på ny. Vi har ikke mottatt noen nye opplysninger om at praksisen er endret».