Internasjonal handel

Internasjonale forhandlinger om handel og investeringer

Sterke motsetninger har i en årrekke hindret vesentlig framgang i de globale forhandlingene i regi av Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Dette har ført til at de tunge aktørene innen verdenshandelen har satt i gang egne forhandlinger om nye avtaler om handel og investeringer. Det vil svekke WTOs betydning. De land som har deltatt i forhandlingene om de to store regionavtalene TPP og TTIP står for over 60 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt.

Tidligere generalsekretær i WTO, Supachai Panitchpakdi, hevdet i 2014 at forhandlingene om Trans-Pacific Partnership (TPP) og Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er et skritt tilbake til tiden før WTO da USA og Europa styrte det globale handelssystemet mot utviklingslandenes interesser. Han mente at «mindre utviklede land har lite å vinne på å inngå regionale handelsavtaler med mer avanserte økonomier». Panitchpakdi nevnte særlig NAFTA som et eksempel på dette og mente NAFTA er en avtale som har gitt Mexico mindre gevinst enn hva USA og Canada har fått.  http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/tidligere-generalsekretaer-i-wto-med-hard-kritikk-av-tpp-og-ttip

USAs nye president har imidlertid kritisert NAFTA-avtalen (North America Free Trade Agreement) og ment den slo dårlig ut for USA. President Trump har betegnet NAFTA som en “horrible deal for the United States” og “the worst trade deal maybe ever”. I mai 2017 varslet Trump-administrasjonen Kongressen om at den ønsker å reforhandle NAFTA og at forhandlinger kan bli innledet i august 2017.

TTP – avtale mellom USA og 11 land i Stillehavsregionen

Allerede 23. januar 2017, kort etter innsettelsen, undertegnet Trump en ordre om at USA trekker seg fra TTP-avtalen. Avtalen om «Trans-Pacific Partnership» ble underskrevet i februar 2016. Den er en omfattende frihandelsavtale mellom USA og 22 andre land i Stillehavsregionen, dvs i Asia, Oseania og Nord- og Sør-Amerika. De utgjør 40 % av verdens BNP. Kina er ikke med i TTP og flere eksperter mener Kina kan utnytte slik konflikt til å styrke sin posisjon i handelen.

TTIP – forhandlinger mellom USA og EU

Forhandlingene om et “Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership” (TTIP) mellom USA og EU har vist seg konfliktfylte. Forhandlingene ble ikke avsluttet under Obamas presidentperiode. Etter presidentskiftet i USA er det så langt ingen tegn til snarlig gjenoppliving av forhandlingene. Møter mellom USA og EU i mai 2017 ga ingen ny start.  Det skal likevel ikke utelukkes.

Det er betydelige interessemotsetninger mellom EU og USA. Avtalen kan skape utfordringer for Norge, blant annet på landbruksområdet, men en utredning ledet av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) konkluderte i november 2016 likevel med at Norge kan få en betydelig gevinst ved å slutte seg til en mulig avtale. En potensielt bedre markedsadgang for norske eksportbedrifter må veies opp mot mulige utfordringer for landbruket og for det nasjonale handlingsrommet til å regulere blant annet helse- og miljøstandarder og viktige velferdstjenester.

KrF mener Norge aktivt må følge med for å sikre norske interesser, men har kritiske synspunkter på hva som kan bli utfallet på enkelte områder. Dersom forhandlingene blir gjenopptatt og leder til en avtale, kreves Stortingets godkjenning før Norge kan tiltre. 

TISA – forhandlinger om handel med tjenester

Det var Stoltenberg 2-regjeringen som i 2013 besluttet at Norge skulle delta i forhandlingene om en ny avtale om handel med tjenester, «Trade in Services» (TISA). Solberg-regjeringen har fulgt opp dette. EU unnlot å offentliggjøre sine forhandlingsposisjoner i flere år, noe som førte til klager om hemmelighold. I mars 2015 publisert EU sine forhandlingsposisjoner. Det gjorde også Norge.

KrFs leder, Knut Arild Hareide, uttalte i stortingsdebatten 15. juni 2015 at «KrF vil følge forhandlingene nøye – og med en god porsjon skepsis. En utfordring ved TISA er at den ikke er basert på WTO, men på en mindre gruppe land. Gevinstene ved handel er størst når flest mulig land deltar, som i WTO. For Norges del er det multilaterale handelssystemet gjennom WTO hjørnesteinen i norsk handelspolitikk. Det er spesielt viktig for små og mellomstore handelsnasjoner at WTO styrker sin rolle som hovedarena for utvikling av kjøreregler for internasjonal handel, både for varer og tjenester. Slik sett kan handelsavtaler som TISA bli en utfordring, fordi de kan undergrave WTOs rolle og gjøre at det blir mange ulike sett med regelverk i internasjonal handel.»

 

Tidligere arbeid:

TTIP – en transatlantisk handelsavtale

I sin redegjørelse til Stortinget 5. mars 2015 konstaterte utenriksminister Børge Brende at «"I skyggen av manglende fremgang i Doharunden i WTO har viktige handelspartnere gått sammen om å forhandle frem alternativer i mega-avtalene mellom USA og EU over Atlanteren (TTIP) og mellom USA, Japan og ti andre land rundt Stillehavet (TPP).» Han erkjente at denne utviklingen medførte «nye utfordringer og en ny konkurransesituasjon for norsk næringsliv», men mente samtidig at «det er positivt med økt integrering mellom våre nære partnere i EU og USA». Utenriksministeren gikk ikke mer i dybden om saken, men den kan bli mer aktuell i tiden som kommer.

TTIP er en forkortelse for «Transatlantic Trade and Investment Partnership». USA forhandler med EU, som håper at en slik avtale kan bidra til å skape jobber og vekst i hele EU, reduserte priser for forbrukerne og flere valgmuligheter. Både i USA og EU er det kritisk debatt om forhandlingene, som også kan få negative virkninger. Også i Norge er det gryende debatt, og den avspeiler at Norge både har offensive interesser og defensive interesser knyttet til en slik liberalisering av verdenshandelen.

Det er frykt for at nedbygging av nasjonale reguleringer vil kunne sette lovgivning knyttet til arbeidsmiljø, forbrukerbeskyttelse og miljøstandarder komme under press.  

Et annet spørsmål knytter seg til hvordan tvister skal løses i dette systemet. Tvisteløsningssystemet investor-stat (ISDS) gjør at utenlandske investorer i TPP-land direkte kan saksøke vertsmyndighetene i en internasjonal domstol. Det kan få svært uheldige konsekvenser, frykter noen.

Det er uvisst hvor lang tid forhandlingene om TTIP vil kunne ta, og om USA og EU blir enige om noen avtale. Norge er ikke parti i forhandlingene.

TISA – en avtale om tjenestehandel

Sp og SV la i april 2015 fram et representantforslag om å legge fram rammeverket i TISA-avtala (Dokument 8:90 S (2014-2015)). Forkortelsen «TiSA» står for Trade in Services Agreement».

Det var Stoltenberg II-regjeringen som bestemte at Norge skulle delta i forhandlingene om en ny avtale om handel med tjenester, TISA. Den sittende regjeringen har altså fulgt opp dette. I innstillingen gikk det fram at SV og Sp er kritiske til TISA-forhandlingene. Skepsisen gjelder altså forhandlinger de selv har initiert norsk deltakelse i. Komiteens flertall, alle unntatt Sp og SV, viste i innstillingen til at «forhandlingsmandatet som ligger i åpningstilbudet er uendret siden forhandlingsoppstart.» (Innst. 338 S (2014–2015))

Størst mulig åpenhet

Utenriksminister Børge Brende bekreftet i departementets uttalelse til representantforslaget at regjeringen legger stor vekt på åpenhet rundt de internasjonale prosessene den deltar i på vegne av Norge. TISA diskuteres i allerede etablerte rådgivende utvalg, og det avholdes jevnlige møter med ulike representanter for fagorganisasjoner, næringsliv og det sivile samfunn. Komiteens flertall, alle unntatt Sp og SV, viste i innstillingen til at det eksisterer et mandat for forhandlingene og at dette ble offentliggjort 17. mars 2015 gjennom det som er omtalt som norske posisjoner.

I stortingsdebatten om TISA-forhandlingene 12. juni 2015 var åpenhet et nøkkelpunkt. Knut Arild Hareide fastslo at en enstemmig komité «understreker betydningen av at regjeringen utviser så stor åpenhet om prosessen og om norske forhandlingsposisjoner som mulig, uten å bryte prinsippet om at selve forhandlingene skal være fortrolige». «KrF ønskjer ei størst mogleg openheit, men ikkje at Noreg skal opptre som ein uprofesjonell forhandlar i internasjonale forhandlingar. Det har eg sett at eit stort fleirtal på Stortinget er einig i.» Mindretallet i komiteen, Sp og SV, la fram forslag om at «Stortinget ber regjeringa leggje fram det som det no vert forhandla om i TISA-avtala, nøyaktig slik det står skrive inn i avtaleteksten, med det som per i dag finst av klausular, informasjon om klausulane og øvrig regelverk som legg føringar for dei sektorvise forhandlingane.» Forslaget ble nedstemt med stort flertall. Det fikk støtte fra Sp, SV og MDG.

Hareide støttet maksimal åpenhet, men uten å bryte forhandlingsreglene. «Me ser at internasjonale handelsforhandlingar, som TISA og TTIP, i aukande grad bevegar seg inn på politisk sensitive område som handlar om det nasjonale handlingsrommet til å regulere viktige samfunnsområde. Derfor er Kristeleg Folkeparti opne for at Stortinget kan få ei sterkare rolle framover i å drøfte og gi overordna føringar for Noregs prioriteringar i slike forhandlingar.»

Innholdet i handelsforhandlingene

Hareide sa at KrF vil følge forhandlingene nøye – og med en god porsjon skepsis. En utfordring ved TISA er at den ikke er basert på WTO, men på en mindre gruppe land. Gevinstene ved handel er størst når flest mulig land deltar, som i WTO. For Norges del er det multi­laterale handelssystemet gjennom WTO hjørnesteinen i norsk handels­politikk. Det er spesielt viktig for små og mellomstore handelsnasjoner at WTO styrker sin rolle som hovedarena for utvikling av kjøreregler for internasjonal handel, både for varer og tjenester. Slik sett kan handelsavtaler som TISA bli en utfordring, fordi de kan undergrave WTOs rolle og gjøre at det blir mange ulike sett med regelverk i internasjonal handel.

Det er bred enighet om at åpen handel gir økt verdiskaping blant de land som deltar. Men, presiserte Hareide, «mykje av potensialet er tatt ut ved at tollbarrierane har blitt bygd kraftig ned sidan andre verdskrigen. Det som nå står att, er bl.a. regulatoriske hinder som kan hemme handelen med tenester. Det er likevel ikkje opplagt at svaret er å fjerne alle slike regula­toriske hinder, bl.a. fordi det kan avgrense det nasjonale handlingsrommet til å regulere viktige samfunnsområde som utdanning, helse, bankar og finansinstitusjonar.»

 «I Noreg har det vore eit fortrinn at me har hatt ei strengare bankregulering enn mange andre land sidan bankkrisa på starten av 1990-talet. Det var ein klar fordel i møte med finanskrisa nyleg. Denne moglegheita til å utforme ein god, faglig fundert politikk for finansiell stabilitet på nasjonalt grunnlag må me aldri gi slipp på. Me må heller ikkje tillate at vår eigen norske velferdsmodell eller våre eigne demokratiske organ blir undergravne eller avgrensa på ein måte som kjem store multinasjonale selskap til gode, og som går ut over fellesskapet.»

 

 

 

 

Stortingsmelding om globalisering og handel

Regjeringen la fram en stortingsmelding om «Globalisering og handel - Muligheter og utfordringer for Norge i handelspolitikken» i mai 2015. Meldingen drøfter endringer i norsk og global økonomi og handelssamarbeid, herunder handelsavtaler som middel til å fremme norske interesser.