Brexit og EØS

Brexit og den norske EØS-debatten

Den britiske folkeavstemningen den 23. juni 2016 ga flertall for «Brexit», en sammensetning av ordene «Britain» og «Exit». Det er senere innledet forhandlinger om britisk utmelding av EU. Disse forhandlingene må være fullført i 2019, om ikke EU-landene og Storbritannia blir enig om en forlenget forhandlingsprosess.

Særlig Senterpartiet har etter Brexit-beslutningen reist krav om at Norge skal gå ut av EØS og i stedet forhandle om en tosidig frihandelsavtale. Det førte til spørsmål om hva en evt. Ap/Sp-regjering ville gjøre. Ap’s leder Støre svarte at Arbeiderpartiet ikke ser det ønskelig å søke reforhandling av EØS-avtalen. «Britenes utgangspunkt og interesser her er ikke sammenfallende med de norske», uttalte Støre 4/1 i Dagsavisen.

Regjeringens syn er det samme. Statsråd Bakke-Jensen uttalte i EU/EØS-redegjørelsen til Stortinget 18. april 2017 at det ikke var grunnlag for å tro at en reforhandling av EØS ville gi noe bedre resultat. ««Når de som er motstandere av EØS hevder at vi kan få en bedre avtale utløser det mange spørsmål. Ikke minst, er det viktig å huske på at balanseforholdet mellom EU og EØS/Efta-statene er noe ganske annet i dag enn da EØS-avtalen ble forhandlet frem. Det er ikke forventet at Norge, Liechtenstein og Island vil klare å forhandle frem en bedre avtale med EUs 28 medlemstater i dag.»

Brexit-forhandlingene er for øvrig viktige for Norge, siden samhandelen og samarbeidet med Storbritannia er omfattende. Det er viktig å sikre løsninger som trygger norsk-britisk samarbeid gode vilkår. Utviklingen i Brexit-forhandlingene følges derfor nøye fra norske myndigheters side.

Statsråden understreket at «Seks Storting og syv regjeringer har siden 1994 styrt på basis av EØS-avtalen. Skiftende regjeringer og Storting har de siste 23 årene holdt Norges tilknytning til EU fast. Fordi det har tjent våre nasjonale interesser godt. Fordi det har tjent nordmenn godt.»

 «En hel generasjon er vokst opp med muligheten til å ta utdanning, arbeide og etablere seg fritt i hele EØS-området. Vi har hatt retten til trygdeytelser og helsebehandling uansett hvor i EØS-området vi har befunnet oss.» «EØS-avtalen gir oss like vilkår i et felles enhetlig marked, og den gir oss rett til å delta i utforming av regelverk for dette markedet. Regjeringen mener at det er svært viktig for norsk næringsliv og en rekke andre samfunnsaktører å være med i dette fellesskapet.»

«I tillegg handler EØS-avtalen om mye mer enn bare tollsatser og handelsbarrierer. Den handler om muligheter og rettigheter for oss alle. Til å studere, til å forske og til å jobbe. Den handler om trygg mat. Den handler om vekst og sysselsetting. Om å samarbeide for å ta vare på miljøet.» «Disse mulighetene, som er blitt en selvfølge for oss nordmenn, står nå britene i fare for å miste», framholdt statsråden.

KrFs syn

Det var 2. mai 2017 25 år siden Norge signerte EØS-avtalen. KrFs leder Knut Arild Hareide kommenterte det slik på Facebook: «EØS-avtalen fyller 25 år, og har vært meget viktig for norsk næringsliv. KrFs løsning ble Norges løsning, og har vist seg svært bærekraftig.»

At EØS-avtalen har tjent Norge vel, er bekreftet av skiftende regjeringer i mange år – også den rød-grønne regjeringen der Sp og SV var med.

Etter KrFs vurdering er erfaringen klar: EØS-avtalen har vist seg varig og tjent Norge godt, stikk imot spådommene fra både medlemskapstilhengere og EØS-motstandere i 1990-årene. EØS-avtalen gir full markedsadgang til Norges viktigste marked. Dermed trygger den arbeidsplasser over hele landet. Samtidig sikrer EØS-avtalen at Norge ikke er en del av de områdene som ikke fungerer så bra, som euroen, landbrukspolitikken og fiskeripolitikken.

Nettopp disse kvalitetene har gjort EØS-avtalen til et så varig nasjonalt kompromiss. Alle norske regjeringer har siden EØS-avtalen ble inngått ansett det som viktig for Norge å slå ring om EØS-avtalen.

Folkeavstemningen i Storbritannia ga sjokkbølger gjennom EU. Britene skal nå forhandle om utmelding av Den europeiske union og om hvordan medlemskapet kan erstattes av en annen samarbeidsform. En vellykket Brexit kan gi økt støtte til krav om utmelding i andre EU-land. Det ønsker ikke lederne i EU. Forhandlingene kan derfor bli unødig vanskelige. Det er i vår interesse at begge parter aktivt søker en god samarbeidsløsning. Da vil norsk handel ikke bli skadelidende.

I Norge har Brexit-debatten fått enkelte EØS-motstandere til å sette i gang aksjoner for å melde Norge ut av EØS-samarbeidet. Kjernen i EØS er adgangen til EUs indre marked, det vil si den europeiske frihandel som også Storbritannia er tilhenger av. 80 prosent av Norges eksport går til EU-markedet. Norge har 5 millioner innbyggere, men EØS-avtalen gir våre bedrifter fri adgang uten grensekontroll eller toll til et marked med 500 millioner mennesker. Verdien av dette er enorm – for norske bedrifter og arbeidstakere.

KrFs program - utdrag

KrFs kristendemokratiske ideologi vektlegger behovet for forpliktende internasjonalt  samarbeid der det ikke er hensiktsmessig at stater alene løser en utfordring.

På europeisk nivå samarbeider Norge i dag med andre land gjennom blant annet Nordisk Råd, ulike avtaler med EU, Europarådet, NATO og OSSE.

KrF mener at våre nåværende tilknytningsformer fremdeles er den beste løsningen på Norges forhold til EU. Gjennom EØS-avtalen sikres Norge adgang til EUs indre marked og tilgang på samarbeid innenfor blant annet utdanning og forskning. Samtidig slipper vi å miste nasjonal handlefrihet på en del områder som ville omfattes av medlemskap i EU, som EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, som særlig ville være utfordrende for vår distrikts- og næringspolitikk.

KrF vil 

• styrke Nordisk råd som et koordineringsforum og institusjonens evne til å opptre som utenrikspolitisk aktør.

• styrke det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeidet.

• beholde dagens tilknytningsformer til EU, og ikke søke om medlemskap. Dersom stortingsflertallet søker om EU-medlemskap, mener KrF at det skal avholdes folkeavstemning når forhandlingene er avsluttet. KrF vil respektere flertallets avgjørelse.

• utnytte vårt handlingsrom i EØS-avtalen og delta aktivt i arbeidet med felles europeiske løsninger på felles utfordringer.

• sikre passfriheten i Europa og samarbeide om europeiske løsninger på migrasjonsutfordringene.

• styrke samarbeidet med og gjennom Europarådet og OSSE.