Tillitsreform i skolen

2017-18:

Tillitsreform i skolen (Dokument 8:194 S (2017–2018) og Innst. 378 S (2017-2018))

AP, SP og SV fremmet forslag om å innføre en tillitsreform i skolen. Dette bygget på et forslag fra SV som ble behandlet i komiteen i forrige periode. KrF støttet intensjonen i forslaget fra de andre opposisjonspartiene. Tilbakemeldingene fra lærere og andre aktører i skolesektoren har over lang tid handlet om at lov og forskrift er for detaljert og fører til økte dokumentasjons- og rapporteringskrav på hver enkelt skole. Det profesjonelle handlingsrommet for læreren har endret seg. Skal vi sikre rekrutteringen framover må vi tydeliggjøre det profesjonelle handlingsrommet læreren skal ha på en måte som kan skape myndige og dyktige lærere. Det handler om en solid faglig og pedagogisk utdanning, men det handler også om å la læreren få lov til å være lærer i møte med eleven. KrF jobbet derfor aktivt for å skape flertall rundt forslag som skulle sikre læreren mer frihet og tillit, og redusere dokumentasjons- og rapporteringskravene. Vi fikk sammen med regjeringspartiene flertall for fire forslag som vil bidra til dette, og KrF dro regjeringspartiene i retning av vår politikk på dette området.

KrF fremmet følgende forslag sammen med regjeringspartiene:

1.Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med fagfornyelsen og revidering av opplæringsloven ivaretar lærerprofesjonens profesjonelle handlingsrom, i tråd med overordnet del – verdier og prinsipper for opplæring.

2.Stortinget ber regjeringen fortsette å redusere omfanget av rapportering og dokumentasjon på nasjonalt nivå, samt ta initiativ til at kommunene gjennomgår sine lokale planer for rapportering og dokumentasjon når nye læreplaner innføres. En slik gjennomgang bør gjennomføres i samarbeid med partene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere, med sikte på å redusere dokumentasjonskravene og styrke det lokale handlingsrommet til skoleeier.

3.Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i lys av fagfornyelsen, og fremme forslag til endringer på egnet måte.

4.Stortinget ber regjeringen undersøke i hvilken grad detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater benyttes i ansettelsesavtaler med skoleledere og rektorer. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere konsekvensene av dette sett i lys av overordnet del av læreplanen og melde tilbake på stortinget på egnet måte.

Det var særlig ett forslag fra AP, SV og SP som skapte debatt: «Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i opplæringsloven for å klargjøre og styrke lærernes faglige skjønns- og beslutningsmyndighet». KrF støttet ikke dette da vi tolker det som at man ønsker å frata skoleeier ansvar og myndighet. Dette vil kunne føre til at lokalpolitikere og skoleeier vil kunne frakoble seg alt ansvar for utvikling av skolen og legge for mye ansvar på den enkelte lærer og rektor. Vi støtter at lærerens faglige skjønn og beslutningsmyndighet må styrkes, med ved å endre opplæringsloven vil vi også pålegge et urimelig juridisk ansvar på lærer og skoleleder.  En evaluering av Kunnskapsløftet pekte også på at svake forbindelseslinjer mellom skoleeier og skole var en av forklaringene på at noen skoleeiere lyktes dårligere enn andre. Flere lærere og skoleledere opplevde også at det politiske nivået var fraværende og i liten grad støttet oppunder deres pedagogiske arbeid.