Forbud mot ansiktsdekkende plagg

2017-18:

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager og undervisningssituasjoner (Prop. 51 L (2017–2018) og Innst. 351 L (2017-2018))

I forbindelse med behandling av et representantforslag fra AP og MDG i forrige periode (Innst. 63 S (2016-2017)) uttalte en samlet komite at «Komiteen mener man ikke bør bruke plagg som dekker ansiktet, i en undervisningssituasjon. Slike plagg vanskeliggjør kommunikasjonen med den enkelte elev eller student.» Regjeringen kom tilbake til Stortinget med forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og i undervisningssituasjoner vinteren 2018. Forbudet skal gjelde i både offentlige og private institusjoner og vil omfatte barnehager (ansatte), grunnskoler og videregående opplæring, voksenopplæring, folkehøgskoler, fagskoler, universitet og høgskoler og opplæring som blir gitt med hjemmel i introduksjonsloven (altså introduksjonskurs o.l.).

Forslaget ble etter høringen og Venstres inntog i regjeringen endret fra at forbudet skulle gjelde på hele utdanningsinstitusjonens område, og i hele arbeidstiden til at det kun gjelder i undervisningssituasjoner.

Retten til å praktisere sin tro og religionens plass i det offentlige rom skal stå sterkt i det norske samfunnet. For Kristelig Folkeparti er et godt samfunn et samfunn som har rom for hele mennesker, med den religiøse identiteten og det livssynet hver enkelt har. Reell trosfrihet betyr derfor at vi må akseptere at andre mener og gjør ting vi ikke liker eller er enige i, så lenge det ikke påfører andre skade. Ansiktsdekkende plagg kan derfor ikke forbys i sin helhet. Samtidig er noen situasjoner og arenaer hvor vi er helt avhengig av å se hverandre og kjenne hverandres identitet for å kunne kommunisere og oppnå formålet med disse arenaene. Læringssituasjoner er et eksempel på dette. Elev og lærer må kunne ha en åpen kommunikasjon. Ansiktsdekkende plagg kan hindre god kommunikasjon og dermed også læring og deltakelse. Elever og studenter kan derfor ikke dekke til ansiktet i undervisningssituasjoner. Det samme må også gjelde for ansatte da det i slike situasjoner vil være til hinder for å utføre arbeidsoppgavene deres – å undervise elevene.

Det ble i høringen argumentert for at institusjonene selv burde regulere dette. KrF mener at et nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager og undervisningssituasjoner vil skape større forutsigbarhet for dem forbudet gjelder og gi likere regler i hele landet. Lovendringen fastsetter et felles grunnprinsipp, men åpner fortsatt for at man lokalt kan vedta et forbud med videre virkeområder, så lenge det ligger innenfor diskrimineringsregelverket. KrF støttet derfor et forbud mot ansiktsdekkende plagg med de begrensninger som regjeringen foreslo.

Arbeiderpartiet forslo at forbudet burde gjelde på hele utdanningsinstitusjonens område, og ikke bare i undervisningssituasjoner. Dette fikk ikke støtte fra noen andre partier.

Regjeringspartiene fremmet følgende løse forslag i saken: «Stortinget ber regjeringen kartlegge omfanget av ansiktsdekkende plagg blant barn i barnehage, og iverksette tiltak dersom dette er en reell problemstilling.» KrF mener at det er unødvendig å kartlegge noe som det i dag ikke finnes indikasjoner på er et problem, og at det bare vil føre til å konstruere problemer og stigmatisere enkelte grupper. Forslaget fikk støtte fra SP og ble vedtatt.