Statsbudsjett

Statsbudsjett 2019

KrFs alternative budsjett for 2019, utdanning og forskning

Tidlig innsats i et barns liv er mer virkningsfullt enn arbeidsmarkedstiltak og skattelette, for å realisere menneskers muligheter og forebygge fattigdom og utenforskap. Vi prioriterte å bedre barnehagenes kvalitet ved å øke bevilgningen til barnehagenormen.

Vi prioriterte å styrke skolen med flere lærere tidlig i grunnskolen der mulighetene for å lære er størst. Vi fikk gjennomslag for en ny mentorordning for nye lærere, som innebar at erfarne lærere kunne bruke tid til å bistå nyutdannede i deres første år som lærere. Dette ville gi bedre lærere for elevene, og det kunne bidra til at færre lærere sluttet tidlig i karrieren. 

Andre punkter partene ble enige om i verbal og merknadsform i budsjettavtalen 2019

  • Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 2019 redegjøre for erfaringer med innfasing av bemanningsnormen i barnehagen. 
  • Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 gi en helhetlig vurdering av støtteordningene for studenter med barn, herunder vurdere forholdet til tilgrensende ordninger som foreldrepenger. 

KrFs gjennomslag på utdanning og forskning 2019 finner du HER

Viktige gjennomslag statsbudsjettet 2019

Viktige gjennomslag for KrF var blant annet 60 mill. kroner til oppstart av veiledning i grunnskolen fra høsten 2019. Dette var ett ledd i kvalitetsløftet på skolen. Trygge og kvalifiserte lærere er den viktigste ressursen vi har for en god skole.

Utvidet gratis kjernetid og økt maksimalpris i barnehage 

Alle tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt har rett til gratis kjernetid i barnehage. I 2018 fikk 26 000 barn innvilget gratis kjernetid. I tillegg skal ingen familier betale mer enn 6 pst. av inntekten for en barnehageplass. Fra 1. august 2019 utvides gratis kjernetid til toåringer, noe som vil gi 11 000 flere barn rett til gratis kjernetid. Barnehagedeltakelse for 2-åringer med innvandrerbakgrunn er lavere enn for andre 2-åringer, og barn med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte i statistikken for husholdninger med lav inntekt. Ved å utvide tilbudet og jobbe aktivt med rekruttering i utsatte byområder, mente vi at  flere vil starte tidligere. 

For å finansiere gratis kjernetid ble en moderat økning i maksimalprisen på 50 kroner lagt til. Den vil ikke gi store konsekvenser for de fleste familier, mens gratis kjernetid betyr svært mye for dem som får mulighet til å ha barna i barnehage. 

Andre gjennomslag revidert nasjonalbudsjett 2019 

  • Gjennomslag i RNB 2019  var økt bevilgning på 2 mill. kroner til prosjektet temaprogrammene Rusfri oppvekst, NLA og Høgskulen på Vestlandet. 
  • 2 mill. kroner som et engangstilskudd i 2019 for å knytte sammen utdanning, forskning og bedrifter, og gi flere mulighet til etter/videreutdanning over hele landet. 

 

Budsjettforlik med Høyre, Frp og Venstre (Innst. 12 S (2018-2019))

Lærernormen skole

I budsjettforhandlingene med regjeringen og Venstre høsten 2017 fikk KrF gjennomslag for at det skulle innføres enlærernorm fra 2018, og at denne skulle innfases over to år. Målet var at det høsten 2018 skulle være 1 lærer per 16 elever i 1-4.klasse og 1 lærer per 21 elever i 5-10. klasse, og fra høsten 2019 var målet at det skulle være 1 lærer per 15 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5-10. klasse. Normen skulle evalueres underveis, og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Det ble satt av 200 mill.kr til å dekke merkostnader ved innføring av normen. Videre skulle det utredes hvordan innfasing av en norm kunne gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Dette var en stor seier for KrF i forhandlingene med tre andre partier som var i mot en slik norm og et viktig gjennomslag som ville bety store endringer i norsk skole. 

I revidert nasjonalbudsjett for 2018 la regjeringen fram forslag til fordeling av de 200 mill.kr som KrF la inn i statsbudsjettet. Her ble tidlig innsats midlene videreført på samme nivå, fordelingen forutsatte at ingen lærere skulle flyttes mellom skoler og kommuner med skoler som trengte flere lærere for å oppfylle normen fikk nok midler til å ansette disse. For KrF var det et hovedkrav i forhandlingene rundt RNB at de samme prinsippene som lå til grunn for fordelingen i 2018 skulle videreføres i 2019, slik at vi fortsatt sikret at ingen kommuner tapte på innføring av normen. I forhandlingene ble KrF og regjeringen enige om at prinsippene som lå til grunn for finansiering av lærernormen i RNB 2018, skulle videreføres i statsbudsjettet for 2019.

I slutten av juni 2018 vedtok regjeringen forskrift for lærernormen. I den endelige forskriften åpnet regjeringen for et smalt unntak fra normen dersom det ikke var kvalifiserte søkere til lærerstillingene. Forutsetningene for å få godkjent unntak var at kommunene måtte budsjettere med midler til det antallet lærere de trengte, de måtte lyse ut stillingene minst en gang i halvåret, og dersom en kvalifisert lærer søkte måtte de ansette. Unntaksmuligheten var åpen kun frem til januar 2020, altså tidsbegrenset til 1,5 år. KrF ønsket primært ikke noe unntak, men synes regjeringens smale unntak i forskriften var bedre enn tidligere forslag og støttet dette. Budsjettforliket bevilget 285 mill. kroner i øremerkde midler til økt lærertetthet. Dette innebar at lærernormen oppfylles i tråd med normtall for 1.august 2019. Dette ville fullfinansiere innføringen av en norm på lærertetthet på maks 15 elever i snitt per lærer på hver skole fra 1-4 trinn og maks 20 elever på hver skole for 5-10 trinn. Den lovfestede minstenormen for lærertetthet sikret at de samlede lærerressursene sto i forhold til antall elever på skolen, uansett bostedskommune. 

Bemanningsnormen barnehage

I tillegg til lærernorm er finansiering av bemanningsnorm i barnehagen en hovedprioritering for KrF. KrF har i mange år kjempet for å få på plass en bemanningsnorm i barnehagen. Kombinert med pedagognorm på 50 prosent vil dette gi økt kvalitet og flere voksne til å se hvert enkelt barn. KrF har ønsket en norm på 3 barn under 3 år per voksen og 6 barn over 3 år per voksen, men vi har også pekt på en strammere norm på 2 og 5 barn per voksen. Vårt utgangspunkt har vært at normen skal gjelde i hele åpningstiden. Stortinget vedtok i 2015/2016 at regjeringen skulle legge fram en plan for innføring av bemanningsnorm. Regjeringen la våren 2018 fram forslag om at bemanningsnorm på 1/3 og 1/6 skulle innføres fra 1.august 2018. 

KrF mente det var bra at regjeringen la fram dette forslaget og at dette var i tråd med KrFs politikk. Samtidig mente KrF at regjeringens forslag ikke var godt nok gjennomarbeidet og at det etterlot flere uløste problemstillinger. Regjeringen foreslo våren 2018 en bemanningsnorm i barnehagen og mente at denne var finansiert gjennom eksisterende bevilgninger til kommunene. Kommunene og de private barnehagene var uenige i dette, og mente det manglet penger for å kunne innfri normen. KrF var særlig bekymret for de små og ideelle barnehagene som ville ha ekstra utfordring med å finansiere de nye stillingene. KrF fremmet dette forslaget, som fikk støtte fra AP, SP og SV i 2018: 

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2019 med en plan for gjennomføring av bemanningsnormen som inneholder dekning av merkostnader for både offentlige og private barnehageeiere, og som sikrer at normen oppfylles i alle barnehager i løpet av overgangsordningen med varighet fram til 1. august 2019. Planen skal innrettes med sikte på en rettferdig fordeling mellom kommunene og bærekraftig økonomi i de små private barnehagene ved innføring av normen.» 

I forhandlingene om RNB 2018 krevde KrF 100 mill.kr til å dekke merkostnaden med innføring av normen høsten 2018. Vi fikk gjennomslag og det ble enighet om 100 mill.kr og følgende føring for disse midlene: «Stortinget ber regjeringen bedre finansering av bemanningsnorm i barnehagene gjennom et øremerket tilskudd for 2018 og de to kommende budsjettårene på 100 mill. kroner. De øremerkede midlene fordeles med 60 mill. kroner til en overgangsordning for de private barnehagene som ligger i kommuner som hadde over 6,0 barn per voksne i kommunens egne barnehager per desember 2017. Overgangsordningen skal gjelde fra innføringstidspunktet 1.8.2018 og ut 2020 og må ta særlig hensyn til å bidra til en bærekraftig økonomi i små private barnehager. De resterende 40 mill. kroner fordeles til kommunene etter tilsvarende kriterier som de private.»

Noen momenter KrF var særlig opptatt av: 

Rask historikk

I RNB 2018 ble regjeringen og KrF enige om å gi 100 mill. kroner årlig til små barnehager som ville streve med å oppfylle bemanningsnormen. Samlet gav 100 mill. kroner rom for om lag 175 årsverk. Overgangsordningen skulle vare fra 2018 til 2020. 60 mill. kroner ble fordelt til private barnehager og 40 mill. kroner til kommunale barnehager. I 2018 mottok 225 barnehager i overkant av 400 000 kr i øremerket tilskudd hver, som ville bidra til å sikre en bærekraftig økonomi og flere ansatte i de minste barnehagene med lav bemanning.  I disse kommunene var tilskuddsnivået tilpasset en for lav bemanning, og små private barnehager hadde behov for økte midler for å oppfylle bemanningsnormen. I tillegg ville tilskudd til de kommunale barnehagene både bidra til flere voksne i barnehagen og økt tilskuddsnivå fremover. 

Gjennomslag med KrFs alternative statsbudsjett 2019; Grøvanpotten

I budsjettforliket for Statsbudsjettet 2019 ble det enighet om å øke bevilgningen med ytterligere 160 mill. kroner, slik at det i 2019 ble øremerket om lag 262 mill. kroner til bemanningsnormen (også referert til som Grøvanpotten). Totalt ville 454 barnehager motta tilskudd i 2019, 92 kommunale og 362 private, fordelt på 86 kommuner. Satsen per kommunale barnehage ble 446 956 kr, og satsen per private barnehage 593 793 kr. 

KrF vil fortsette å jobbe for finansiering av normen fram til behovet for overgangsordning er dekket og da særlig av hensyn til små private barnehager. 

Krevende situasjon for (små) private barnehager

Finansieringssystemet førte til at tilskuddet til de private barnehagene ble «forsinket» med to år. Altså ble tilskuddet for 2019 basert på kommunenes utgifter i 2017. Dette systemet ville medføre at de private barnehagene ikke fikk kompensert for normen før i 2020/21 hvis ikke det ble gitt en overgangsordning. Regjeringen foreslo ingen slik ordning. Dette ville være krevende for de private barnehagene, og da særlig de små, ideelle som ikke har mulighet til selv å dekke inn merkostnaden for flere ansatte de første to årene. Flere har varslet at de ikke vet om det er grunnlag for videre drift, og flere av de små enkeltstående barnehagene kjøpes nå opp av store profittaktører og nordiske fond. Utfordringen er fortsatt stor når man gjennomfører tidenes barnehagereform.

Tilsyn

KrF har lenge ønsket at tilsyn med barnehager skulle flyttes fra kommunene og til fylkesmannen for å unngå at kommuner holdt tilsyn med seg selv. Det meldes fra de private om veldig varierende tilsyn og at noen kommuner kunne se ut til å ha strengere tilsyn med de private enn sine egne. Tilsyn er viktig for å sikre god kvalitet og at alle krav til barnehagene er tilfredsstilt. Det ville også kunne gi en bedre samlet oversikt over tilstanden i norske barnehager og økonomien/utbytte problematikken i de private. 

Vi avventet saken ytterligere da endring av barnehageloven er ute til høring og kommer til behandling i komiteen høsten 2019.

 

Statsbudsjett 2018

KrFs alternative budsjett for 2018

KrF prioriterte på skole og utdanningsfeltet midler til å innføre en norm for lærertetthet som sikrer maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn, i snitt per skole. KrF gikk videre inn for en storstilt satsing på nyutdannede lærere, gjennom en obligatorisk mentorordning det første året etter endt utdanning.

KrF foreslo også en satsning på helsefagutdanninger gjennom å opprette 500 nye studieplasser innen sykepleie, 100 innen helsesøster og 50 nye plasser innen for medisin. Praksisplasser er avgjørende for kvaliteten på utdannelsen, og det er viktig at også de kommunale helsetjenestene kan tilby praksisplasser. KrF vil derfor opprette en ny søknadsbasert ordning for kommunal tilrettelegging for fastlege-, sykehjems- og helsestasjonspraksis.

Skolehelsetjenesten er viktig for å forebygge og avdekke mobbing, psykiske utfordringer, vold og overgrep. KrF styrker derfor skolehelsetjenesten og helsestasjonene med 480 mill. kroner til økt bemanning i disse viktige tjenestene.

KrFs prioriteringer på skole og utdanning 2018

mill. kr

      
  • Norm for lærertetthet (15 elever 1.-4.trinn og 20 elever 5.-10.trinn), fra høsten 2018

358

      
  • Innføring av mentor/veiledningsordning for nye lærere fra høsten 2018

250

      
  • Frivillige organisasjoner, arbeid mot mobbing (Blå Kors Snakk om mobbing (2,5 mill.kr), samisk arbeid mot mobbing (1 mill.kr) og Forandringsfabrikkens arbeid mot mobbing (2 mill.kr)

5,5

      
  • Styrking av fylkesmennenes rolle som håndhevingsorgan i klagesaker knyttet til mobbing

10

      
  • Forskning på og arbeid mot mobbing i barnehagen

10

      
  • Beholde dagens avstandsgrense (40km) for borteboerstipend

21,2

      
  • Vennesla Musikkgymnas - særskilt tilskudd grunnet økte kostnader knyttet til hovedvekt av musikkelever 

2,5

      
  • 100 nye studieplasser innen IKT

5,1

      
  • Medisinsk utstyr og teknisk inventar SEARCH ved NMBU Høyland

12

      
  • Økt satsing på helseutdanninger: 500 nye studieplasser innen sykepleiere (23,7 mill. kr), 100 nye helsesøstre (4,7 mill. kr) og 50 nye studieplasser innen medisin(5,9 mill. kr), og opprette en søknadsbasert ordning for kommunal tilrettelegging for fastlege-, sykehjems- og helsestasjonspraksis

103

 

      
  • 30 studieplasser innen psykologi og 3 rekrutteringsstillinger Ansgar Teologiske Høyskole

2,4

 

      
  • 15 desentraliserte studieplasser i vestlandsregionen innen sykepleie og 3        rekrutteringsstillinger ved VID Vitenskapelige Høyskole,

2,1

      
  • Kompensasjon til nye universitet for ny finansieringsmodell for høyere utdanning (UiS, UiA og Nord)

14,4

      
  • Utredning av ulike modeller for et studium i klinisk medisin, samarbeid mellom SUS, UiS og UiB

5

      
  • Tilskudd 30 studieplasser til bachelorgrad i havteknologi, Høgskolen på Vestlandet, øremerket Høgskolesenteret i Kristiansund, del av framdrift Campus Kristiansund

2

      
  • Innlemme elever ved folkehøyskolene i 11 mnd. studiestøtte

12,3

      
  • Ikke kutte i studiestøtten til elever som tar år nummer 2 på folkehøgskole

10,8

      
  • Beholde dagens tilskudd til kortkurs ved folkehøgskoler

25

      
  • Økt tilskudd til folkehøyskoler som følge av sterk elevvekst

9

      
  • Oppstart folkehøyskole HELSE (0,7 mill) og øke elevtallet fra 40 til 70 elever ved Setesdal Folkehøgskole (1,1 mill)

1,8

      
  • Landslinje for jazzmusikk, 9 elevplasser ved Molde VGS, oppstart høsten 2018

0,66

      
  • Opprettholde dagens opplæringstilskudd til studieforbundene

27,5

      
  • Friskoler, økt kapitaltilskudd

30

      
  • Teknisk Senter Flekkefjord

0,75

      
  • Økt lærlingtilskudd tilsvarende kostnad for skoleplass i videregående opplæring, høsten 2018

123

 

Last ned KrFs alternative statsbudsjett for 2018 (PDF, 1020kB)  

 

 

Budsjettforlik med Høyre, Frp og Venstre (Innst. 12 S (2017-2018))

Lærernorm

I forhandlingene med regjeringen og Venstre fikk KrF gjennomslag for at det skal innføres en lærernorm fra 2018, og at denne innfases over to år. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1-4.klasse og 1 lærer per 21 elever i 5-10. klasse, og fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5-10. klasse. Normen skal evalueres underveis, og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Som en del av avtalen ble dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav videreført. KrF er fortsatt i mot at kompetansekravene skal gis tilbakevirkende kraft og at mattekravet skal være karakteren 4.  Det ble også tydelig slått fast at det skulle fortas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. Justering av de samlede kostnader skulle legges inn i regjeringens forslag til RNB for 2018. Det ble satt av 200 mill.kr til å dekke merkostnader ved innføring av normen. Videre skal det utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Dette er en stor seier for KrF i forhandlinger med tre andre partier som er i mot en slik norm og et viktig gjennomslag som vil bety store endringer i norsk skole.

For KrF var det i arbeidet fram mot revidert nasjonalbudsjett viktig å sikre at ingen kommuner skulle tape på innføring av normen og at ikke lærerressurser skulle flyttes mellom skoler for å innfri normen på den enkelte skole. KrF forventet at allerede tildelte tidlig innsats midler ble videreført, også til kommuner som ikke har behov for flere lærere for å oppnå normen. I revidert nasjonalbudsjett for 2018 la regjeringen fram forslag til fordeling av de 200 mill.kr som KrF la inn i statsbudsjettet. Her ble tidlig innsats midlene videreført på samme nivå, fordelingen forutsatte at ingen lærere skulle flyttes mellom skoler og kommuner med skoler som trengte flere lærere for å oppfylle normen fikk nok midler til å ansette disse.

For KrF var det et hovedkrav i forhandlingene rundt RNB at de samme prinsippene som lå til grunn for fordelingen i 2018 skulle videreføres i 2019, slik at vi fortsatt sikrer at ingen kommuner taper på innføring av normen. I forhandlingene ble KrF og regjeringen enige om at prinsippene som ligger til grunn for finansiering av lærernormen i RNB 2018, skal videreføres i statsbudsjettet for 2019.

 

I slutten av juni 2018 vedtok regjeringen forskrift for lærernormen. I høringen til denne ble det foreslått en dispensasjons/utsettelsesmulighet for kommunene på å innfri normen. Regjeringen forslo tre alternativer. Det første la til grunn at lærernormen blir gjeldende med en gang, men at dagens mulighet til å ansette ukvalifiserte lærere på gitte vilkår videreføres, 2) mulighet for unntak på 2 år (for å vente på kvalifiserte lærere) og 3) mulighet for unntak på 4 år (for å vente på kvalifiserte lærere). KrF mente at normen ikke skulle utsettes og ønsket alternativ 1 da dagens regler for dispensasjon fra å ansette kvalifiserte fungerer godt.

I den endelige forskriften åpnet regjeringen for et smalt unntak fra normen dersom det ikke er kvalifiserte søkere til lærerstillingene. Forutsetningene for å få godkjent unntak er at kommunene må budsjettere med midler til det antallet lærere de trenger, de må lyse ut stillingene minst en gang i halvåret, og dersom en kvalifisert lærer søker må de ansette. Unntaksmuligheten er åpen kun frem til januar 2020, altså tidsbegrenset til 1,5 år. KrF ønsket primært ikke noe unntak, men synes regjeringens smale unntak i forskriften er bedre enn tidligere forslag og støtter dette.

Andre gjennomslag statsbudsjettet 2018

Andre viktige gjennomslag for KrF var blant annet 3,5 mill. kr til frivillige organisasjoner som arbeider mot mobbing, økt kapitaltilskudd til friskolene på 30 mill.kr, og reversering av regjeringens kutt i studieforbundene (22,5 mill.kr).

I forslag til statsbudsjett kuttet regjeringen nok en gang i folkehøgskolene og KrF prioriterte i forhandlingene å reversere det foreslåtte kuttet i kortkurs (25 mill.kr) og kutt i studiestøtte til andre års elever. I tillegg foreslo vi å utvide studiestøtten til 11 måneder slik den er for andre studenter, dette fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. KrF fikk gjennomslag for oppstart av en ny folkehøgskole på Evje i Aust-Agder, som skal hete Helse. I tillegg fikk Setesdal folkehøyskole utvidet elevtallet og dermed høyere statstilskudd.

KrF fikk også gjennomslag for 30 studieplasser i psykologi ved Ansgar Teologiske Høyskole og tre rekrutteringsstillinger til samme skole. I tillegg fikk vi gjennomslag for 3 rekrutteringsstillinger ved VID. Det ble bevilget 5 mill. kr til en utredning av ulike modeller for et studium i klinisk medisin, samarbeid mellom SUS, UiS, og UiB

Andre gjennomslag revidert nasjonalbudsjett 2018 (Innst. 75 S (2017-2018))

I tillegg til lærernorm var finansiering av bemanningsnorm i barnehagen en hovedprioritering for KrF. Regjeringen foreslo våren 2018 en bemanningsnorm i barnehagen og mente at denne var finansiert gjennom eksisterende bevilgninger til kommunene. Kommunene og de private barnehagene var uenige i dette, og mente det manglet penger for å kunne innfri normen. KrF var særlig bekymret for de små og ideelle barnehagene som ville ha ekstra utfordring med å finansiere de nye stillingene. (Se eget kapittel om bemanningsnormen for mer informasjon om behandling av denne saken).

I forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett krevde KrF 100 mill.kr til å dekke merkostnaden med innføring av normen høsten 2018. Vi fikk gjennomslag og det ble enighet om 100 mill.kr og følgende føring for disse midlene: «Stortinget ber regjeringen bedre finansering av bemanningsnorm i barnehagene gjennom et øremerket tilskudd for 2018 og de to kommende budsjettårene på 100 mill. kroner. De øremerkede midlene fordeles med 60 mill. kroner til en overgangsordning for de private barnehagene som ligger i kommuner som hadde over 6,0 barn per voksne i kommunens egne barnehager per desember 2017. Overgangsordningen skal gjelde fra innføringstidspunktet 1.8.2018 og ut 2020 og må ta særlig hensyn til å bidra til en bærekraftig økonomi i små private barnehager. De resterende 40 mill. kroner fordeles til kommunene etter tilsvarende kriterier som de private.»

KrF fikk også gjennomslag for 100 nye studieplasser for sykepleie fra høsten 2018. Disse ble fordelt til institusjoner med ledig kapasitet. Fordelingen ble følgende: 20 til UiT som skal gå til oppstart av utdanning i Alta, 20 til UiS, 10 til UiA, 10 til Høgskolen i Innlandet, 10 til Høgskolen på Østlandet og 15 til Høgskulen på Vestlandet. Det ble også tildelt 15 studieplasser til den private høgskolen VID. I tillegg foreslo KrF og fikk gjennomslag for 21 rekrutteringsstillinger, fordelt på 9 til UiS, 7 til UiA og  5 til Nord Universitet.

Se her for mer om enigheten om RNB 2018: https://www.statsbudsjettet.no/Revidert-budsjett-2018/

Statsbudsjettet for 2016

I budsjettforhandlingene med Venstre og regjeringspartiene fikk KrF gjennomslag for 320 mill. kroner mer til en satsing på flere lærere i 1.-4. klasse. Dette bidrar til at skolen bedre kan se og hjelpe hver enkelt elev, og sette inn tidlig innsats straks utfordringer oppstår.

    I tillegg fikk KrF lagt inn en offensiv styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten på 100 mill. kroner. Mange opplever psykiske plager og andre utfordringer i barne- og ungdomsårene. Satsningen var viktig for å sikre en tilgjengelig skolehelsetjeneste i hele landet.

Last ned Krfs alternative statsbudsjett for 2016 her (PDF, 1065kB) 

Last ned budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre (PDF,952kB) 

 

Revidert budsjett 2016

Siden 2005 har internatskoler fått momskompensasjon for internatdriften.

Før jul 2015 kom imidlertid skatteetaten fram til at momskompensasjonen ikke lengre skulle gis til slike skoler, og i tillegg ville de trekke tilbake kompensasjon med tilbakevirkende kraft. Om dette ble gjennomført ville det vært dramatisk for skoleslaget, og trolig betydd kroken på døra for flere skoler. Endringen gjaldt også skoler som gir undervisning til voksne elever uten rett til videregående skole. Under forhandlingene i forbindelse med revidert budsjett 2016 fikk KrF til en løsning som gir disse skolene økonomisk kompensasjon og forutsigbarhet for fremtiden.

    Videre var det viktig for KrF å styrke innsatsen mot den høye ungdomsledigheten i RNB, og vi fikk gjennomslag for å øke lærlingtilskuddet med 2500 kroner pr kontrakt, slik at unge med yrkesfag lettere kan komme inn i arbeidslivet. Det ble også lagt inn 200 studieplasser på Sør- og Vestlandet samt 200 studieplasser innen IKT og helsefag i forbindelse med RNB forhandlingene.

Statsbudsjettet for 2017

I KrFs alternative budsjett for 2017 var en hovedprioritering å få flere lærere i grunnskolen, og særlig blant de yngste elevene i 1.-4. klasse. For KrF er dette et viktig skritt på veien mot en lovfestet minstenorm for hvor mange elever det maksimalt skal være per lærer i grunnskolen. En slik minstenorm for lærertetthet sikrer at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen, uansett hvilken skole man går på eller hvor i landet man bor. KrF la inn 460 mill. kroner til barnetrinnet, og tilsammen 194 mill. kroner til mellom- og ungdomstrinnet i sitt alternative budsjett. I budsjettforhandlingene fikk KrF gjennomslag for 460 mill. kroner mer til flere lærere i 1.-4. klasse.

    Dette kommer på toppen av at KrF i statsbudsjettet for 2015 fikk lagt inn midler til 700 nye lærerstillinger på 1.-4. trinn. I budsjettet for 2016 sikret KrF en ytterligere opptrapping med 1000 ekstra lærerstillinger på barnetrinnet. Til sammen har KrF fått gjennomslag for et løft for flere lærere på til sammen 1,3 mrd. kroner i denne perioden.

    KrF fikk også gjennomslag for å fortsette satsingen på skolehelsetjenesten og psykisk helse i skolen, med 150 mill. kroner øremerkede midler til helsesøster stillinger i skolehelsetjenesten og ved helsestasjonene. I tillegg fikk KrF lagt inn 19,8 mill. kroner til «Psykisk helse i skolen», som er en tilskuddsordning som går til å styrke læringsmiljøet, bekjempe mobbing og øke kompetansen innen psykisk helse i skolen.

    For å dekke arbeidslivets behov for flere fagarbeidere framover, og ikke minst for å sikre ungdom en forutsigbar vei fram til et fagbrev, trenger vi flere lærlingeplasser. Ved utgangen av 2015 stod nesten 9000 uten lærlingekontrakt. Det er alvorlig både for den enkelte og for samfunnet. KrF fikk gjennomslag i budsjettforhandlingene for å satse 4 mill. kroner til oppfølgingen av «Samfunnskontrakten» for flere lærlingeplasser, for å sikre at fylkene får tilført midler til aktiv rekruttering av nye lærlingebedrifter og lærlingeplasser. I tillegg fikk KrF økt lærlingtilskuddet med 5000 kroner per kontrakt, en bevilgning på til sammen 50 mill. kroner.

    Andre viktige seire for KrF i budsjettforhandlingene med Venstre og regjeringspartiene var opptrapping av lærerutdanningen til NLA høyskolen i Oslo fra et elevtall på 30 til 100 elever fra høsten 2017. Dette var en viktig oppfølging av budsjettavtalen for 2016 der vi fikk inn midler til å etablere en privat lærerutdanning i regi av NLA høyskolen.

    Videre fikk KrF inn 10 mill. kroner ekstra til økning av kapitaltilskuddet for friskolene, som går til kostnader til skolebygg. Det ble også bevilget penger til en landslinje for skiskyting i Stryn, og for friidrett i Steinkjer. Globalskolen og Norskskolen, to nettbaserte tilbud til nordmenn som bor i utlandet i kortere eller lengre tid, ble reddet gjennom en bevilgning på 12 mill. kroner. KrF fikk dessuten inn 4,3 mill. kroner i oppstarts-midler til en egen pianostemmerutdanning ved Norges Musikkhøyskole, og 4 millioner i driftstilskudd til musikkteaterhøyskolen.

Last ned KrFs alternative budsjett for 2017 her (PDF,763kB)     

Last ned budsjettavtalen for 2017 mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre her (PDF, 402kB)

 

Revidert budsjett 2017

    Produktivitetskommisjonen understreker at det er uholdbart at unge på yrkesfag ikke kommer ut i praksis som lærlinger. KrF vil øke lærlingtilskuddet til nivået for kostnaden for en læreplass i videregående skole. Det er et stort løft, og KrF har derfor prioritert økt lærlingtilskudd over flere budsjettbehandlinger. I RNB 2017 fikk KrF inn en ytterligere økning i lærlingtilskuddet med 1000 kroner per kontrakt.

    KrF fikk i tillegg gjennomslag for en ekstrabevilgning på 5 mill. kroner til den franske skolen i Oslo, som lenge har hatt en svært krevende budsjettsituasjon.

Statsbudsjettet for 2015

KrFs alternative budsjett

KrF utarbeidet et alternativt budsjett til regjeringens budsjettforslag for 2015. På utdanningsfeltet var den viktigste prioriteringen en målrettet tidlig innsats ved å øke lærertettheten for de aller minste elevene. Dette er vårt svar på lærernes klare ønske om mer tid til hver elev. Det vil gi flere elever utbytte av ordinær undervisning, redusere behovet for spesialundervisning og på sikt forebygge frafall i videregående. Satsningen på lærertetthet vil kreve 1200 til 1500 nye årsverk i 220 kommuner, og KrF foreslo å bevilge 1 milliard kroner til dette, og halvårseffekten av dette blir 500 mill. kroner i 2015.

Regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å kutte studiestøtten til elever på folkehøgskole til 9 måneder. KrF er opptatt av et godt samarbeid mellom skole og hjem. Regjeringens forslag innebar et kutt i støtten til Foreldreutvalget for grunnopplæring og barnehage (FUG og FUB). KrF foreslo å styrke FUG/FUG med 0,5 mill. kroner. Folkehøgskoleåret er kortere enn skoleåret til andre opplæringsinstitusjoner, men det er fordi dette er et komprimert skoleår. Folkehøgskolene har undervisning også på lørdager, hvilket vil si at året i realiteten har like mange skoledager som andre steder. Kutt i støtten vil kunne føre til at det vil kreve betydelige oppsparte midler for å kunne velge et folkehøgskoleår. KrF ser at et år på folkehøgskole kan bety veldig mye for svært mange, og mener at disse elevene selvsagt skal få full studiestøtte for dette skoleåret. Derfor foreslo KrF å reversere dette kuttet (11,5 mill. kroner). Regjeringen foreslo også kutt av kortkurs på folkehøgskoler, ved å redusere støtten til drift. Støtten til folkehøgskolene beregnes ut fra elevtall uavhengig av type kurs. Derfor ville dette kuttet rammet tilskuddet til alle folkehøgskoler. KrF ønsker å ha et bredt folkehøgskoletilbud, og foreslo derfor å reversere dette kuttet.

Det frivillige er en av bærebjelkene i det sivile samfunn, og en viktig forutsetning for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet. Tilskuddet til studieforbundene kommer en stor rekke frivillige organisasjoner til gode, og gir midler til voksenopplæring og kurs for alle i alderen 14 år og oppover. Studieforbundene har 471 medlemsorganisasjoner, og det ble i 2013 arrangert 42 984 kurs ved hjelp av tilskuddet fra staten. Regjeringen foreslo et kutt til Studieforbundene på 40 mill. kroner. Et så stort kutt ville gått kraftig ut over hver og en av disse organisasjonene og kursene de tilbyr. KrF foreslo derfor å reversere dette kuttet. Regjeringen foreslo et kutt til frivillige organisasjoner som jobber inn mot skolen med 3,5 mill. kroner. Disse frivillige organisasjonene er med på å sette i verk tiltak som kan bidra til å nå sektormålene i grunnopplæringen. Kuttet regjeringen foreslo ville rammet organisasjoner som MOT, Redd Barna, Elevorganisasjonen, LLH og Norges Mållag i tillegg til flere andre. Dette er organisasjoner som gjør en viktig jobb knyttet til mobbing, elevdemokrati og så videre. KrF foreslo å reversere kuttet og øke samlet bevilgning med 7,5 mill. kroner.

Regjeringen foreslo i budsjettproposisjonen å behovsprøve borteboerstipendet. Dette ville gått ut over både elever som ønsker å gå på internatskole og elever i distriktene som er nødt til å flytte hjemmefra fordi de ikke har det fagtilbudet de ønsker i nærmiljøet. Borteboerstipendet skal sikre alle elever lik rett til gratis opplæring og være med på å opprettholde gratisprinsippet i skolen. Derfor foreslo KrF å reversere dette kuttet.

Friskoler skal sikres gode arbeidsvilkår, men mange friskoler har, som offentlige skoler, store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse. Dette får de ikke tilstrekkelig støtte til. For å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler er det viktig at kapitaltilskuddet til friskoler økes slik at flere skoler kan få forbedret bygningsmassen. Derfor foreslo KrF å øke kapitaltilskuddet med 40 mill. kroner.

Mange elever tar yrkesfaglig utdanning på videregående. Mange av disse elevene risikerer å stå uten lærlingplass når teoridelen er fullført på grunn av manglende lærlingplasser. Vi må stimulere bedriftene til å ansette flere lærlinger, og derfor foreslo KrF å øke lærlingtilskuddet med 5000 kr.

Regjeringen foreslo å innføre studentavgift for internasjonale studenter utenfor EU/EØS. De av våre naboland som har innført studieavgift har opplevd sterk nedgang i antall søkere, og det er sannsynlig å tro at det samme vil skje dersom vi gjør det samme her i Norge. Det vil være svært negativt med færre internasjonale studenter på norske universiteter – det å studere sammen på tvers av nasjonaliteter er viktig for forståelse for ulike forhold og perspektiver fra ulike deler av verden og er nødvendig for et tilfredsstillende læringsutbytte fra studiene. KrF foreslo derfor å verne gratisprinsippet i høyere utdanning, også for internasjonale studenter.

Det er behov for flere rekrutteringsstillinger ved universitetene, spesielt de nye universitetene. KrF foreslo derfor i sitt reviderte budsjett å opprette 34 nye rekrutteringsstillinger ved UiS, UiA og UiN. Regjeringen foreslo å bygge 1500 nye studentboliger i 2015. Dette medfører en økning på 200, men KrF mente det fremdeles ikke nok for å imøtekomme behovet for boliger.  KrF foreslo derfor å bevilge 126 millioner ekstra for å bygge 500 flere studentboliger enn i budsjettproposisjonen, slik at det i 2015 bygges 2000 nye studentboliger.

KrF mener vi bør opprette flere folkehøgskoler, og foreslo derfor å bevilge 0,7 mill. kroner til oppstartsmidler til folkehøgskolen SKAP i Mandal. Regjeringen foreslo å legge Studiesenteret Finnsnes AS. KrF mener studiesenteret har en betydningsfull rolle ved å tilby en desentralisert og fleksibel utdanning i Midt-Troms, og foreslo derfor å opprettholde tilbudet. Stiftelsen Arkivet tilbyr et viktig opplæringstilbud om fred og menneskerettigheter for barn og unge. KrF mener det er viktig å opprettholde og styrke tilbud som dette, og foreslo derfor å styrke stiftelsen med 0,5 mill. kroner. Teknisk Senter, Flekkefjord gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet, bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene og stimulere til økt interesse for realfagene, KrF foreslo bevilge 1 mill. kroner til senteret. KrF har over lang tid engasjert seg i kampen mot mobbing. Blå Kors sitt prosjekt «snakk om mobbing» kan bidra til at flere søker hjelp, og får hjelp. KrF foreslo derfor å bevilge 1,5 mill. kroner for at prosjektet skulle kunne starte.

Budsjettforliket

Regjeringen, KrF og Venstre inngikk et budsjettforlik der KrF og Venstre ga tilslutning til Regjeringens forslag med fremforhandlede enigheter om endringer. KrF fikk gjennomslag for satsningen på tidlig innsats, og det ble bevilget 200 mill. kroner til økt lærertetthet. KrF fikk også gjennomslag for økt lærlingtilskudd, med 4000 per kontakt. Forliket førte også til at forslaget om behovsprøving av borteboerstipend ble fjernet. Kapitaltilskuddet ble økt med 10 mill. kroner. Kuttene som var foreslått på drift av folkehøgskoler og studiestøtte for elever på folkehøgskoler ble reversert. Det ble enighet om å etablere 100 nye stipendiatstillinger, reversere forslaget om å innføre studieavgift for internasjonale studenter og bygging av 500 ekstra studentboliger. I tillegg fikk KrF reversert kuttet til studieforbundene, og sikret opprettholdelse av studiesenter Finnsnes.

Revidert statsbudsjett 2015

I revidert nasjonalbudsjett ble det enighet mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF. Blant annet fikk vi gjennomslag for støtte til Folkehøgskolen SKAP, som gjør at folkehøgskolen kan realiseres, og Oslo Steinerskole fikk tilskudd til musikklinje på linje med andre friskoler med musikklinje. Det ble også enighet om å opprette 470 nye studieplasser, og 30 studieplasser til private institusjoner. Det ble enighet om å bygge 200 flere studentboliger, og en økning av lærlingtilskuddet med 2500 per kontakt.

Statsbudsjettet for 2014

Som en konsekvens av regjeringsskiftet høsten 2013 var stortingets behandling av statsbudsjettet for 2014 basert på forslag til statsbudsjett for 2014 fra regjeringen Stoltenberg II, Prop. 1 S (2013–2014), som ble lagt fram 14. oktober 2013, med de endringer regjeringen Solberg la fram 8. november 2013, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

I regjeringens forslag til endringer i Prop. 1 S (2013–2014) ble bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere styrket med over 300 mill. kroner. Det ble gjort endringer i kostnadsnøkkelen hvor staten påtar seg en større andel av kostnadene, noe som gjør det lettere for kommunene å prioritere dette. Regjeringen foreslo å bevilge 114 mill. kroner til tiltak som skal styrke fag- og yrkesopplæringen, blant annet gjennom å øke lærlingtilskuddet og - stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Regjeringen foreslo å styrke grunnfinansieringen av universitets- og høyskolesektoren gjennom å øke rammen for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) med 100 mill. kroner. Regjeringen reverserte Stoltenberg-regjeringens forslag om innføring av 11 måneders studiestøtte, og foreslo i stedet å øke studiestøtten med 3,65 pst., eller 3 450 kroner, fra august 2014. Regjeringen foreslo å bevilge 50 mill. kroner til modernisering av utstyrsparken i ingeniørutdanningene i 2014. Bevilgningene til forskning og utvikling ble økt med 320 mill. kroner utover det som ble foreslått av den forrige regjeringen. I tillegg kommer effekten av utvidelsen av Skattefunn-ordningen som er anslått til 160 mill. kroner. Den offentlige innsatsen til forskning ble dermed økt med nesten 0,5 mrd. kroner

På bakgrunn av den spesielle situasjonen med regjeringsskiftet, statsbudsjettet fra den avgåtte regjeringen Stoltenberg II, og fremleggelse av en tilleggsproposisjon fra regjeringen Solberg, valgte KrF å ikke legge frem et eget alternativt budsjettforslag. I stedet utarbeidet KrF en liste over prioriterte saker som vi søkte gjennomslag for i forhandlinger med regjeringspartiene om et budsjettforlik.

Budsjettforliket

I budsjettforliket fikk KrF blant annet gjennomslag for en bevilgning på 10 mill. kroner til styrket læringsmiljø i skolen. Bevilgningen ble avsatt til en egen pott som skoler, kommuner og fylkeskommuner kunne søke om støtte fra til konkrete tiltak for styrket læringsmiljø i skolen, herunder prøveprosjekter med mobbeombud i ett eller flere fylker. Det ble funnet rom for en oppstartbevilgning til kapitaltilskudd for friskolene på 10 mill. kroner, og en oppstartbevilgning på 700 000 kroner til opprettelse av en ny folkehøgskole i Kristiansand. Budsjettforliket førte også til en økt bevilgning på 31 mill. kroner til inntil 100 nye stipendiatstillinger. Stillingene ble fordelt forholdsmessig mellom offentlige og private institusjoner. Det ble bevilget 3 mill. kroner til å styrke Høgskolesenteret i Kristiansund i påvente av en sammenslåing av dagens høgskoler i Møre og Romsdal.

Revidert statsbudsjett for 2014

I revidert budsjett ble det gjort noen mindre justeringer. Grunnfinansieringen av UH-sektoren ble økt med 50 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner gikk til private høyskoler. Bevilgningen ble likelig fordelt mellom den resultatbaserte omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO), og til forsterkning av institusjonenes grunnfinansiering.  Basisbevilgningen til instituttsektoren ble økt med 15 mill. kroner, for å legge til rette for innlemmelse av flere institutter i basisfinansieringsordningen. 2 mill. kroner ble bevilget til Høyskolen NLA for å rette opp tidligere feilberegning og kutt i tilskudd som ikke stod i forhold til faktiske studenttall institusjonen hadde. Rammetilskuddet til fylkeskommunene ble økt for å dekke opp for en underfinansiering av fylkenes utgifter til lærlingtilskudd i statsbudsjettet.