Skolegudstjenester

2017-18:

Skolegudstjenester (Dokument 8:63 S (2017–2018) og Innst. 192 S (2017-2018))

Norsk kultur har dype røtter i kristendommen, og det norske samfunnet er sterkt preget av kristendommens verdier, tenkning og tradisjoner. Dette ser man tydelig i årsrytmen og høytidene som markeres. Særlig er jul og påske to kristne høytider som preger rytmen og samfunnet. For å forstå det norske samfunnet er det derfor helt nødvendig å forstå de kristne røttene. Dette historiske faktum innebærer at kristendommen må ha en sentral plass i skolen. Dette kommer også til syne når det i læreplanens generelle del står: «Kristendommen er en dyp strøm i vår historie som fortsatt preger tankesett, normer, språk og kunst – og binder oss sammen gjennom ukerytme og høytider.»

De siste årene har det vært debatt i forkant av jul om hvorvidt skolene bør samarbeide med Den norske kirke om skolegudstjenester, og om skolen i det hele tatt bør inkludere kristne sanger og tradisjoner i markeringen av høytiden. Mange rektorer er som en konsekvens av dette usikre på hva de kan eller bør gjøre, og flere skoler velger derfor ikke å takke ja til samarbeid med den lokale menigheten i Den norske kirke om skolegudstjeneste. I 2016 viste en oversikt fra Kommunal Rapport at én av fem skoler, som tilsvarer omtrent 600 av landets grunnskoler, ikke hadde tilbud om skolegudstjenester.

KrF mener at elever bør få tilbud om skolegudstjeneste så fremt den lokale menigheten innenfor Den norske kirke har kapasitet og ønske om å invitere til en slik gudstjeneste. De stedene der kirken ønsker å invitere, mener KrF at skolen skal takke ja og gi elevene tilbud om å delta. KrF fremmet derfor forslag hvor vi ba regjeringen sørge for at alle elever får tilbud om skolegudstjeneste, så fremt den lokale menigheten i Den norske kirke har ønske om å invitere. Dagens fritaksordning skal videreføres og det alternative opplegget skal være godt.

KrF fikk flertall hos regjeringspartiene for at det skal utarbeides en nasjonal veileder for skolene om hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden, og at elever som ønsker fritak, skal ha rett på et pedagogisk alternativ i skolens regi. Denne veilederen skal gjelde for alle skoler og alle elever. Stortingets flertall legger derfor til grunn at våre skoleledere tar dette signalet og følger de nye retningslinjene slik man har tradisjon for i norsk skole. Dermed rydder vi av veien den usikkerheten som har dukket opp foran julehøytidene og sender et tydelig signal om at våre elever skal motta tilbud om å kunne delta på skolegudstjeneste i juletiden så langt det er praktisk mulig. For den enkelte elev er det fortsatt valgfrihet og for de som ikke ønsker å delta er vi tilsvarende tydelig på at det skal lages et alternativt pedagogisk opplegg.

AP, SP og SV støttet ikke KrFs forslag eller det nye forslaget som fikk flertall. AP og SP fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre adgangen til å avholde skolegudstjenester og oppfordre skolene til å tilrettelegge for at elevene kan delta på skolegudstjenester og seremonielle sammenkomster initiert av andre tros- og livssynssamfunn.» KrF mener at debatten som oppstår hvert år viser at det er behov for mer enn tydeliggjøring og at en nasjonal veileder vil sende en tydelig beskjed om at alle elever i Norge skal få tilbud om skolegudstjeneste. I tillegg var det uklart hva som ligger i at skolene skal tilrettelegge for at elever skal delta i gudstjenester og seremonielle sammenkomster i regi av andre tros- og livssynssamfunn. KrF mener det er viktig at skolen besøker trossamfunn, men at ikke skolene skal måtte takke ja til alle invitasjoner. Skolegudstjenester før jul er viktig fordi julehøytiden er en sentral del av vår kultur, og det er naturlig at Den norske kirke arrangerer disse pga den historiske posisjonen DNK har i Norge.