Mobbing og skolemiljø

2017-18:

Beredskapsteam mot mobbing (Dokument 8:44 S (2017–2018) og Innst. 121 S (2017-2018))

I dette representantforslaget foreslo AP at det skulle etableres beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner, enten alene eller i samarbeid med andre. For KrF er kampen mot mobbing en kjernesak og vi skal alltid ta mobbeofrenes side. KrF støttet derfor intensjonen i dette forslaget.

Beredskapsteam har i kommunene som har opprettet dette en viktig funksjon når det gjelder å sikre at mobbeofre blir tatt på alvor og får hjelp. Samtidig vet vi at mange kommuner har gode systemer og andre tiltak som sikrer det samme, og opprettelse av mobbeombud i alle fylker vil sikre enda mer kompetanse og hjelp til ofrene.

KrF mente i behandlingen av dette forslaget at et pålegg til alle kommuner om å etablere beredskapsteam vil frata kommunene frihet til å organisere arbeidet mot mobbing og håndtering av saker på den mest hensiktsmessige måten for den enkelte kommune. Samtidig har noen kommuner svært positive erfaringer med beredskapsteam og deres erfaring kan være til nytte for andre kommuner. Det vil derfor være bra hvis ordningen med beredskapsteam kan bli mer utbredt og at flere kommuner tar i bruk denne modellen hvis de har behov for det.

KrF støttet derfor et alternativt forslag som lød «Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal veileder som kan lette kommunenes arbeid med å etablere beredskapsteam selv eller i samarbeid med andre.» Dette forslaget stilte hele komiteen seg bak, mens AP, SV og SP også fremmet det opprinnelige forslaget fra AP.

2015-16:

Skolemiljø

Mobbing innebærer en totalt uakseptabel krenkelse av menneskeverdet. KrF har i lang tid vært en pådriver for å gjøre mer for å bekjempe mobbingen, for å sikre alle elever et trygt og godt skolemiljø, og for å sikre alle som utsettes for mobbing best mulig hjelp og oppfølging.

Lokale mobbeombud, en oppreisningsordning for mobbeofre og klare tidsfrister for behandling av mobbesaker er tre viktige KrF gjennomslag denne perioden. Dette, sammen med KrFs prioritering av økt lærertetthet for at alle elever skal bli sett, bedre veiledning til nyutdannede lærere og rekordsatsing på skolehelsetjenesten vil utgjøre en viktig styrking av arbeidet mot mobbing.

Prop. 57 L om skolemiljø

Regjeringen fremmet våren 2016 en rekke forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven for å sikre elevenes rett til et trygt og godt læringsmiljø:

Regjeringen foreslo å gå fra vedtaksplikt til forsterket aktivitetsplikt for skolenei mobbesaker. Aktivitetsplikten vil innebære at alle som jobber i skolen vil ha en lovfestet plikt til å følge med, gripe inn, varsle og iverksette tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. KrF støttet denne omleggingen, som er en oppfølging av anbefalingen i Djupedal-utvalget. Det får også støtte av blant andre Barneombudet, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet.

Regjeringen foreslo videre endringer i klageordningen. Fylkesmannen beholdes som førsteinstans i klagesaker, og Utdanningsdirektoratet blir ankeinstans. Det gis hjemmel til bruk av tvangsmulkt for å drive fram aktivitet hvis skolen ikke oppfyller pålegg om retting. Alle elever og foreldre vil ha mulighet for direkte klage til fylkesmannen. Enkelte tok til ordet for et eget nasjonalt klageorgan, gjerne lagt til dagens Barneombud. KrF støttet fylkesmannen som klageinstans. Fylkesmannen har både lokal tilstedeværelse og tilsynsansvar for store deler at kommunens virksomhet. Dermed har han muligheten til å se skole, barnehage, helse og barnevern i sammenheng når det må tas grep for å løse et mobbeproblem. Den muligheten vil ikke et nasjonalt klageorgan ha, da det kun vil ha ansvar for mobbesaker. KrF understrekte imidlertid at for at klageordningen skal fungere bedre enn i dag, trengs det både et kompetanseløft og mer ressurser hos fylkesmennene.  KrF var også skeptisk til at Barneombudet skal få rollen som nasjonalt klageorgan. Dersom Barneombudet blir en del av den offentlige forvaltningen, vil ombudet miste sin frie rolle og posisjon. Barneombudet skal alltid være på barnas side, og må kunne irettesette også Utdanningsdirektoratet. Det vil ikke være mulig, hvis Barneombudet skal være et forvaltningsorgan underlagt dette direktoratet. KrF fikk videre forhandlet inn en mulighet til å fravike betingelsene om at det må ha gått minst en uke før saken klages til Fylkesmannen og at eleven ikke må ha byttet skole. KrF fremmet og fikk gjennomslag for å utrede tidsfrister for Fylkesmannens behandling av meldinger og klager i mobbesaker med sikte på å innføre dette.

    KrF fremmet og fikk flertall for et forslag om å gjennomgå de statlige oppreisningsordningene, med mål om å innlemme en oppreisningsordning for elever som er påført skade eller læringstap som følge av mobbing. En slik bestemmelse kan både gjøre det lettere for eleven å legge saken bak seg, og bidra til at skolen tar sitt ansvar på alvor.

Dok. 8:55 S om mobbeombud

    KrF har lenge arbeidet for at det skal innføres regionale eller fylkesvise mobbeombud, og fremmet igjen forslag om dette i Stortinget våren 2017, etter at vi hadde sikret flertall for dette i forhandlingene med regjeringspartiene omkring endringene i regelverket om skolemiljø. Til slutt fikk forslaget støtte fra et samlet Storting. Mobbeombudet skal være et lett tilgjengelig hjelpetilbud til elever og foreldre, som gjør at det er enkelt å ta kontakt og få hjelp, veiledning og råd. Samtidig skal mobbeombudene være en drivkraft i det forebyggende arbeidet mot mobbing. Ombudene skal videre være en ressurs til hjelp for lærere og rektorer i slike saker. Ikke minst skal de lokale mobbeombudene være en vaktbikkje overfor skoler, kommuner og fylkesmenn.

2014-15:

Skolebytte i mobbesaker

Regjeringen la frem en proposisjon om endringer i opplæringsloven slik at det kommer frem av ordlyden i loven av at en elev som mobber kan flyttes til en annen skole. I Sundvollen-erklæringen står det at regjeringen vil sørge for at det er mobberen som bytter skole i mobbesaker der skolebytte er eneste løsning.

Etter det tidligere regelverket kunne en elev som mobber, i enkelte tilfeller flyttes til en annen skole enn den eleven går på. Likevel var det flere eksempler på saker der det er eleven som blir mobbet som byttet skole, fremfor mobberen. At en elev som mobber kan flyttes til en annen skole, står ikke eksplisitt i opplæringsloven eller privatskoleloven, men det var åpning for dette i forarbeidene til lovene. Forslaget innebar en presisering av tidligere regelverk, som gjør det tydelig at det er mulig å flytte en elev som mobber til en annen skole. Et slikt skolebytte skal være siste utvei, og det skal mye til før en elev kan flyttes til en annen skole mot sin egen og foreldrenes vilje.

For KrF var det viktig å presisere at dette ikke er et tiltak mot mobbing i seg selv. Vår holdning er at en mobbesak skal løses før det blir aktuelt med skolebytte. Flytting av elever er noe vi ønsker å unngå, men i noen tilfeller kan det likevel være nødvendig.

Da mener KrF det bør være en åpning for at elever som mobber er den som skal bytte skole. En presisering av at det er mobber som skal bytte skole, kan gjøre at skolene setter inn flere tiltak for å løse situasjonen før det blir aktuelt med skolebytte.

Antisemittisme

Jødene er en av de folkegruppene som opp gjennom historien har vært mest utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep. Det er også et faktum i Norge. Grunnloven av 1814, som nettopp har vært markert, utelukket jødene fra adgang til riket.

Nå er antisemittismen igjen økende, i Europa og i Norge. Derfor fremmet representanter fra Kristelig Folkeparti vinteren 2011 forslag i Stortinget om en handlingsplan mot jødehat, jf. Dokument 8:95 S (2010–2011). Den gang var mange tvilende til om en slik handlingsplan var nødvendig. Nå har problemet blitt så altfor tydelig for alle.

Situasjonen er heller ikke lys i Norge. I 2006 ble den jødiske synagogen i Oslo beskutt, heldigvis uten at mennesker kom til skade. I dag holder politiet vakt utenfor synagogen, og gaten den ligger i stenges nå av sikkerhetshensyn. Jøde er et av de vanligste skjellsordene i norske skolegårder. 3,5 pst. av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever mobbing minst to–tre ganger månedlig på grunn av sin religiøse bakgrunn; blant jødiske barn er andelen hele 33,3 pst. – nesten ti ganger så høy. Jødiske elever forteller om hvordan mange rektorer og lærere fornekter problemet. En rektor skal ha sammenlignet bruken av jøde som skjellsord med det å bli kalt for vestlending.

KrF fremmet derfor igjen våren 2015 et forslag om handlingsplan mot antisemittisme, og det ble enstemmig vedtatt at det skal utarbeides en handlingsplan (Innst. 276 S (2014–2015)).