Tidlig innsats og flere lærere

2017-18:

Budsjettforlik med Høyre, Frp og Venstre (Innst. 12 S (2017-2018)) 

(Se også egen lenke til hele budsjettforliket i menyen til venstre.)

Lærernorm

I forhandlingene med regjeringen og Venstre fikk KrF gjennomslag for at det skal innføres en lærernorm fra 2018, og at denne innfases over to år. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1-4.klasse og 1 lærer per 21 elever i 5-10. klasse, og fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5-10. klasse. Normen skal evalueres underveis, og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Som en del av avtalen ble dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav videreført. KrF er fortsatt i mot at kompetansekravene skal gis tilbakevirkende kraft og at mattekravet skal være karakteren 4.  Det ble også tydelig slått fast at det skulle fortas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. Justering av de samlede kostnader skulle legges inn i regjeringens forslag til RNB for 2018. Det ble satt av 200 mill.kr til å dekke merkostnader ved innføring av normen. Videre skal det utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Dette er en stor seier for KrF i forhandlinger med tre andre partier som er i mot en slik norm og et viktig gjennomslag som vil bety store endringer i norsk skole.

For KrF var det i arbeidet fram mot revidert nasjonalbudsjett viktig å sikre at ingen kommuner skulle tape på innføring av normen og at ikke lærerressurser skulle flyttes mellom skoler for å innfri normen på den enkelte skole. KrF forventet at allerede tildelte tidlig innsats midler ble videreført, også til kommuner som ikke har behov for flere lærere for å oppnå normen. I revidert nasjonalbudsjett for 2018 la regjeringen fram forslag til fordeling av de 200 mill.kr som KrF la inn i statsbudsjettet. Her ble tidlig innsats midlene videreført på samme nivå, fordelingen forutsatte at ingen lærere skulle flyttes mellom skoler og kommuner med skoler som trengte flere lærere for å oppfylle normen fikk nok midler til å ansette disse.

For KrF var det et hovedkrav i forhandlingene rundt RNB at de samme prinsippene som lå til grunn for fordelingen i 2018 skulle videreføres i 2019, slik at vi fortsatt sikrer at ingen kommuner taper på innføring av normen. I forhandlingene ble KrF og regjeringen enige om at prinsippene som ligger til grunn for finansiering av lærernormen i RNB 2018, skal videreføres i statsbudsjettet for 2019.

I slutten av juni 2018 vedtok regjeringen forskrift for lærernormen. I høringen til denne ble det foreslått en dispensasjons/utsettelsesmulighet for kommunene på å innfri normen. Regjeringen forslo tre alternativer. Det første la til grunn at lærernormen blir gjeldende med en gang, men at dagens mulighet til å ansette ukvalifiserte lærere på gitte vilkår videreføres, 2) mulighet for unntak på 2 år (for å vente på kvalifiserte lærere) og 3) mulighet for unntak på 4 år (for å vente på kvalifiserte lærere). KrF mente at normen ikke skulle utsettes og ønsket alternativ 1 da dagens regler for dispensasjon fra å ansette kvalifiserte fungerer godt.

I den endelige forskriften åpnet regjeringen for et smalt unntak fra normen dersom det ikke er kvalifiserte søkere til lærerstillingene. Forutsetningene for å få godkjent unntak er at kommunene må budsjettere med midler til det antallet lærere de trenger, de må lyse ut stillingene minst en gang i halvåret, og dersom en kvalifisert lærer søker må de ansette. Unntaksmuligheten er åpen kun frem til januar 2020, altså tidsbegrenset til 1,5 år. KrF ønsket primært ikke noe unntak, men synes regjeringens smale unntak i forskriften er bedre enn tidligere forslag og støtter dette.

2016-17:

Flere lærere og tidlig innsats

KrFs hovedprioritet i utdanningspolitikken gjennom hele stortingsperioden har vært å øke lærertettheten. Flere lærere gir mer tid til hver elev, bedre læring og en bedre skole. Flere lærere er viktig for at alle skolebarn skal bli sett og fulgt opp på en god måte.

    KrF mener flere lærere er en viktig del av løsningen for noen av de viktigste utfordringene i norsk skole: For det første, faller en av fire elever ut av skolen før fullført videregående opplæring. Særlig er elever med svakere sosioøkonomisk bakgrunn, elever med dårlige resultater på lavere klassetrinn, gutter og elever med utenlandsk opprinnelse overrepresentert i frafallsstatistikken. Disse utsatte gruppene samsvarer med de gruppene nyere forskning viser har størst nytte av økt lærertetthet. For det andre, har vi over tid sett et økende behov for spesialundervisning. Det har lenge vært et utdanningspolitisk mål at flest mulig skal kunne følge den ordinære undervisningen i et klassefelleskap. Imidlertid ser vi i en økning i andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolen, og dette tallet øker gjennom opplæringsløpet og er tre ganger høyere i ungdomsskolen enn på barnetrinnet. Dette er stikk i strid med tanken om tidlig innsats, og må endres slik at hjelpen settes inn tidlig i skoleløpet og straks problemer oppstår. Forskning viser til at mange skoler har kommet inn i en negativ sirkel der det er for lite ressurser til differensiering av den ordinære undervisningen, noe som fører til økt behov for spesialundervisning, noe som igjen gir mindre ressurser til den ordinære undervisningen, som igjen gir større behov for spesialundervisning. En fjerde utfordring er at 15-20 prosent går ut av grunnskolen med så svake ferdigheter at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning og arbeidsliv. Det tilsvarer 10 000 i hvert eneste kull.

    KrF mener at tidlig innsats er et av de viktigste svarene på alle de nevnte problemene i norsk skole. Vi må bort fra en «vente og se» holdning, og sette inn tiltak så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Et viktig tiltak blir da å sørge for økt lærertetthet på de laveste klassetrinnene. Dersom hver lærer har ansvar for færre elever, blir det lettere å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Da blir også behovet for spesialundervisning mindre, og man kan bryte den negative spiralen mange skoler er inne i på dette området.

    Lærerne (Utdanningsforbundet) mener en norm for lærertetthet er nødvendig, Elevorganisasjonen mener det, Foreldreutvalget for grunnskolen mener det. Alle de viktigste gruppene i skolen stiller seg altså fullt ut bak KrFs forslag om en minstenorm for lærertetthet.

    En rekke internasjonale og nordiske undersøkelser viser at økt lærertetthet gir oss en bedre skole. Også forsøk med økt lærertetthet i Norge viser at det gir redusert behov for spesialundervisning (Dovre kommune). Resultatene fra den siste PISA undersøkelsen taler for at økt lærertetthet gir bedre læring: Estland har hatt en markant bedring i sine resultat noe som i stor grad skyldes økt lærertetthet.

    Få lærere og liten tid til elevene er en grunn til at mange lærere slutter i yrket. Tre av fire lærere mener at de ikke hadde tid til å utføre arbeidsoppgavene sine på en skikkelig måte.

    Det nivået KrF foreslår som en minstenorm for lærertetthet, tilsvarer omtrent det garanterte minstenivået alle norske grunnskoler hadde inntil 1985, med noe forbedring for småskoletrinnet. Når vi hadde råd til en slik garantert lærertetthet for over 30 år siden, må vi i ha råd til å gi norsk skole og norske elever det i dag.

    KrF tar derfor til ordet for en lovfestet minstenorm for lærertetthet: Det skal maksimalt være 15 elever per lærer i 1-4 klasse og maksimalt 20 elever per lærer i 5-10 klasse (i gjennomsnitt per skole). Denne modellen gir frihet for kommune og skole til å dele elevene inn i klasser og grupper ut fra pedagogiske behov og vurderinger, men forhindrer at kommuner «sparer» penger ved å redusere lærertettheten til et nivå som ikke er pedagogisk forsvarlig.

Dok. 8:129 S – lærertetthet og maksgrense for gruppestørrelse

    Våren 2017 behandlet Stortinget et representantforslag fra KrF om en minstenorm for lærertetthet. Forslaget fikk ikke flertall. Dette var andre gang i perioden KrF fremmet et slikt forslag.

 Meld. St. 21 – lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen

Regjeringen fremmet våren 2017 Stortingsmelding 21: Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Regjeringen tar her til ordet for en satsing på tidlig innsats, som skal bygge videre på:

-          kunnskapsløftet og fornyelsen av det

-          lærerløftet med satsing videreutdanning

-          arbeidet med å fornye skolens læreplaner

I meldingen foreslås en lovfestet plikt for skolene til å sørge for at elever som blir hengende etter, får tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning på 1.–4. trinn.  Dette skal ikke kreve enkeltvedtak, men være opp til skolenes vurdering. Skolene skal legge til rette for intensiv-undervisning i små grupper eller en til en i kortere perioder, for de som trenger ekstra hjelp. Dette skal være et lavterskeltilbud der veien til hjelp blir kortere og uten omfattende saksbehandling. Dette skal ikke berøre retten til spesial-undervisning. KrF støttet forslaget.

    SV og Senterpartiet foreslo at plikten til intensivopplæring for elever som ikke har forventet progresjon skal gjelde i alle fag ikke bare regning, lesing og skriving på 1-4 trinn. KrF er opptatt av at skolen skal ha et bredt kompetansesyn, men anser at grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og skriving er så sentrale for den videre læring at det er riktig å konsentrere seg om dette i intensivopplæringen.

Videre foreslo regjeringen å innføre en nedre grense for skolekvalitet. Indikatorene for å fastsette en nedre grense skulle først og fremst være andelen elever som blir mobbet eller holdt utenfor, resultater på nasjonale prøver i lesing og regning og standpunkt- og eksamenskarakterer i 10. klasse. De kommunene som kom under grensen skulle få bistand fra et veilederkorps av erfarne skolefolk. Regjeringen ville også vurdere å pålegge kommuner som har kommet på denne «Skolerobek- lista» å motta hjelp og støtte fra veilederkorpset.   Motforestillingene som har kommet fra blant annet KS, Utdanningsforbundet og skolelederforbundet går særlig langs to linjer:

-          En statlig minstestandard for kvalitet, basert på noen få avgrensede områder av utdanningsoppdraget, vil ytterligere bidra til en snever forståelse av hva god opplæring er, og hva skolen skal gi eleven.

-          Dette kan gi grobunn for en uheldig rangering og stigmatisering av kommuner og skoler.

    Det var kun regjeringspartiene som støttet forslaget slik det ble fremmet. SV og Senterpartiet ønsket ingen slik ordning i det hele tatt. KrF og Arbeiderpartiet fikk imidlertid flertall for et forslag fremmet i samarbeid med blant annet Utdanningsforbundet, som innebærer følgende:

-          Det skal stilles kvalitetskrav til alle skoler

-          Ingen kvantitativt fastsatt nedre grense som alle skoler skal måles etter, da man ikke vil redusere vurderingen av en skoles kvalitet til et smalt sett resultatindikatorer.

-          En slik vurdering må foretas med faglig skjønn, basert på et mer helhetlig sett med indikatorer, som for eksempel: lærings-resultater, gjennomføringsstatistikk, ulike indikatorer knyttet til læringsmiljø, andel elever i spesialundervisning, lærernes faglige kompetanse, kompetanse og ressurser i skolehelsetjenesten, PP-tjenesten og rådgivertjenesten etc.

-          Fylkesmannen med sin skolefaglige kompetanse og sitt tilsynsansvar er godt kvalifisert til å identifisere kommuner som trenger ekstra bistand. Et mer helhetlig sett med indikatorer som gjenspeiler skolens brede samfunnsoppdrag, i tillegg til Fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger, vil gi et godt bilde av situasjonen i kommunene og på skolene.

-          Tilbud om bistand og veiledning til kommuner/skoler skal som hovedregel være frivillig.

Videre foreslo regjeringen en plikt for skolen til å samarbeide med skolehelsetjeneste, barnevern og andre velferdstjenester utenfor skolen, slik at elever med ulike personlige, sosiale og emosjonelle vansker knyttet til opplæringen får en mer helhetlig oppfølging. Denne plikten vil speile den plikten som andre kommunale tjenester har til å samarbeide med skolen. KrF støttet dette.

    Meldingen fokuserer også på barnehagen som arena for tidlig innsats. KrF har lenge vært en forkjemper for å styrke kvaliteten i barnehagene. KrF har blant annet gått inn for en bemanningsnorm i barnehagene med seks barn per voksen blant de store barna og tre barn per voksen blant de små, kombinert med en barnehagelærernorm på 50 prosent. I stortingsmeldingen foreslår regjeringen å sende ut på høring et forslag om bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm (fra 38 – 44 prosent).

    Regjeringen foreslår også en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. Det legges opp til en mer desentralisert ordning basert på lokale behov, kapasitet og kompetanse. Kommunene skal delta i «samarbeidsforum», og i felleskap bli enige om hvordan de statlige midlene skal brukes og hva som skal prioriteres. Fylkesmannen får oppgaven med å drive samarbeidsforumene videre og for å forvalte midlene, og det skal gjøres i samarbeid med universitet og høyskoler.

    Andre sentrale forslag i meldingen er:

Skoleleders kompetanse skal styrkes ved at dagens rektorutdanning til skoleledere videreføres og gjennom å innføre en plikt for skoleeiere til å tilby utdanning i pedagogisk ledelse.

-  Økt støtte til lokalt arbeid med kvalitetsutvikling og et innovasjonsfond for utprøving av tiltak og lokale forskningsprosjekter i skolen.

-  Regjeringen vil vurdere å innføre krav om at kommuner og eiere av friskoler må sørge for at alle skoler på barnetrinnet har lærere eller andre ansatte med faglig fordypning i spesialpedagogikk. Det skal videre vurderes å opprette et eget tilbud om videreutdanning for lærere i spesialpedagogikk.

-  En ekspertgruppe skal oppnevnes for å gjennomgå spesialundervisningen i skolen.

 

 

Tidligere arbeid:

Det har i mange år vært politisk enighet om at vi må satse på tidlig innsats i skolen, men ingen har vært tydelige på hva «tidlig innsats i skolen» innebærer. Økt lærertetthet er en konkret satsing som kommer til å bety mye for både elever og lærere.

KrF fremmet derfor et representantforslag om innføring av en nasjonal bestemmelse for lærertetthet på skolenivå i grunnskolen, som fastsetter en grense for gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinære timer for 1.–4. trinn på 16 elever, og for 5.–10. trinn på 24 elever. Forslaget ble ikke vedtatt, men KrF fikk gjennomslag for en satsning på økt lærertetthet i statsbudsjettet 2015, som styrker lærertettheten i den norske skolen.