Kunnskapsløftet

Fornyelse av kunnskapsløftet

Regjeringen la i Meld. St. 28 (2015-2016) Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, fram forslag til en fornyelse av innholdet i grunnskolen og videregående opplæring. Forslagene i meldingen fokuserer på mer dybdelæring og bedre forståelse, blant annet gjennom å «slanke» læreplanene og gjøre de mer konsentrert om det viktigste elevene skal lære. I dette arbeidet skal også skolens brede dannelsesoppdrag få en tydelig plass i skolehverdagen. Bakgrunnen for tiltakene er bl.a. Ludvigsen-utvalgets NOU 2014:7 om elevenes læring i fremtidens skole, og sluttrapporten NOU 2015:8 om fremtidens skole.

    Følgende sentrale forslag ble vedtatt:

-          Utvikle en ny del av læreplanverket som erstatter gjeldende generell del. Her skal blant annet verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen utdypes.

-          Læreplanene skal fortsatt inneholde forpliktende kompetansemål for hva elevene er forventet å mestre etter endt opplæring på ulike trinn.

-          Lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter

-          Alle grunnskolens fag skal gjennom en fagfornyelse, som skal sikre tydeligere prioritering ved at det blir definert hva som er fagenes kjerneelementer.

-          Tre tverrfaglige temaer prioriteres i fagfornyelsen; demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

-          Læreplanene skal ha en tydeligere progresjon i elevenes forventede læringsforløp i det enkelte fag og mellom fag, og gi lærerne tydeligere retning for valg av innhold i opplæringen

-          Vurdere musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse som trekkfag til lokalt gitt muntlig eksamen på linje med andre trekkfag etter 10. skoleår

-          Det skal vurderes kompetansekrav i flere fag enn i dag for nye lærere

     Når det gjelder lokalt læreplanarbeid viser evalueringen av Kunnskapsløftet at dette har bidratt til økt bevissthet og samarbeid blant lærerne. Samtidig oppleves det av mange som tidkrevende og unødvendig, og det lokale arbeidet fungerer ulikt fra sted til sted. KrF og stortingsflertallet ba derfor regjeringen om i samarbeid med lærer- og skolelederorganisasjoner vurdere hva sektoren trenger i det lokale arbeidet med læreplan, og utarbeide støttemateriell/veiledninger for å underlette dette arbeidet.

Et bredt kunnskapssyn    

    KrF kritiserte i forbindelse med behandlingen av meldingen en ensidig oppmerksomhet på målstyring, krav og kontroll. Vi ønsker ikke OECDs snevre økonomiske tilnærming til hva som er viktig, men vil i stedet fremme Unescos 4 bæresøyler for god utdanning (Learning to know, Learning to do, Learning to live together og Learning to be). Vi utrykte også skepsis til ukritisk deltakelse i internasjonale tester, da dette kan bidra til en innsnevring av kunnskapsbegrepet og en overstyring av skolens brede samfunnsmandat, gjennom en ensidig vektlegging av enkelte fag og ferdigheter.

KrF og et flertall i Stortinget fikk vedtatt at sosial og emosjonell læring og utvikling, herunder kulturell forståelse og etisk refleksjon, skal tydeliggjøres som et mål for skolens opplæring. Dette skal skje uten at dette innlemmes i elevenes vurderingsgrunnlag.

Praktisk-estetiske fag

    KrF støttet ikke regjeringens forslag om å øke dagens 5 prosent fleksibilitet mellom fag til 10 prosent av den nasjonale fag- og timefordelingen for 1. til 10. trinn.  En slik endring ville trolig bidratt til ytterliggere vektlegging av eksamens- og basisfagene norsk, engelsk og matte, på bekostning av praktisk-estetiske fag, samfunnsfag og KRLE. KrF ba i stedet, sammen med flertallet i Stortinget, regjeringen komme tilbake med en ordning for økt fleksibilitet i den nasjonale timefordelingen som ivaretar hensynet til de praktisk-estetiske fagene. Stortingsflertallet ba også regjeringen lage en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt.

    Av samme grunn gikk KrF i mot forslaget om at trekkordningen ved utgangen av grunnskolen erstattes med en ordning der alle elevene skal opp til eksamen i engelsk, matematikk og norsk. Regjeringens forslag fikk ikke flertall.

    KrF fremmet videre forslag sammen med Senterpartiet og SV om innføring av kompetansekrav for lærere som skal undervise i praktisk-estetiske fag

Verdiløft

    KrF fremmet i forbindelse med meldingen forslag om et verdiløft i skolen. Forslaget fikk støtte fra et samlet Storting, og innebærer at viktigheten av skolens formålsparagraf i sterkere grad skal løftes fram på alle plan i skolehverdagen. På samme måte som de grunnleggende ferdigheter inngår i alle fag og forplikter alle lærere, må det kontinuerlig arbeides med å aktualisere Norges arv og tradisjon og formålsparagrafens fellesverdier i skolehverdagen, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.