KRLE

KRLE-faget

Et av KrFs gjennomslag i Samarbeidsavtalen etter valget i 2013 var at RLE-faget skulle endres til KRLE og at kristendomsundervisningens andel av undervisningen skulle tydeliggjøres til om lag halvparten. Kristendommen er en sentral del av vår kulturarv, og kunnskap om kristendom er en viktig nøkkel til å forstå det norske samfunnet, vår kultur og vår historie. Derfor er det både viktig og naturlig at kristendommen har en sentral plass i KRLE faget, og at dette også gjenspeiles i fagnavnet. Denne stortingsperioden har det stadig vært debatt omkring KRLE faget, ikke minst i forbindelse med at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte våren 2017 med kun et lite flertall holdt fast på sin motstand mot at K-en skal vises i fagnavnet. I 2013 var KrF ganske alene om sitt ståsted, men flere partier har endret seg i dette spørsmålet og støtter nå i stor grad opp om KrFs linje.

Undervisning i kulturarven vår stimulerer til allsidig danning og gir rom for undring og refleksjon om viktige religiøse, etiske og filosofisk-kulturelle spørsmål. Vi lever nå i et samfunn som er mer pluralistisk enn noen gang, og kunnskap om hverandre, ikke minst med tanke på kultur og religion, er helt nødvendig. Med bakgrunn i at det mellom elevene i grunnskolen er en mengde ulike trosretninger, har det stor verdi at elevene får god kjennskap til og god kunnskap om de ulike trossamfunnene. Dette setter store krav til læreren. Det er derfor viktig at lærerne har den kompetansen som trengs for å gi undervisning som gir elevene grunnleggende og god kunnskap om ulike livssyn. God kunnskap om hverandres livssyn og kulturbakgrunn kan gi bedre inkludering, bedre kulturforståelse og motvirke antisemittiske og andre rasistiske holdninger blant elevene.

Siden faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) ble innført i norsk skole i 1997, har det blitt gjort flere endringer i faget. Som følge av at flertallet i Menneskerettskomiteen i FN i 2004 kom til at faget KRL, inkludert fritaksordningen, var i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, ble det gjort endringer både i opplæringslova og læreplanene i faget. 2007-dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, mot det gamle KRL-faget, gikk ut på at kristendommen var gitt kvalitativ forrang gjennom noen formuleringer i læreplanen. Dette er endret i dagens fag. Dommen var samtidig tydelig på at man kan gi en religion som har en spesiell plass i et samfunn, kvantitativ forrang i religionsfaget

KRLE er et kunnskapsbasert orienteringsfag uten noen form for forkynnelse. Det er grunnleggende å kjenne til hvordan kristendommen på en spesiell måte preger vårt samfunn og vår kultur. Det er også viktig at skolen gir barn og unge kjennskap til de åndelige impulser og etiske vurderinger som vi har hentet fra kristen tro, og som har inspirert mennesker gjennom 2000 år.

Samtidig har ikke kristendommen kun historisk betydning. Når KrF snakker om kristen kulturarv og verdigrunnlag, så gjør vi ikke det for å konservere en tradisjon eller slå ring om tidligere tiders normsystem. Vi gjør det fordi vi er overbevist om at framtiden krever etisk bevissthet og refleksjon. Og vi snakker om ”kristen” etikk fordi vi er overbevist om at et verdigrunnlag med denne forankringen er det beste for samfunnet vårt.

Tidligere arbeid:

27. mars 2015 fremmet regjeringen Prop. 82 L (2014-2015 Endringar i opplæringslova og privatskolelova (krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.). Her ble det fremmet forslag om endret navn på RLE-faget til KRLE. Dette er i tråd med Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF, og var et av KrFs gjennomslag i Samarbeidsavtalen etter valget i 2013.

Undervisning i kulturarven vår stimulerer til allsidig danning og gir rom for undring og refleksjon om viktige religiøse, etiske og filosofisk-kulturelle spørsmål. Vi lever nå i et samfunn som er mer pluralistisk enn noen gang, og kunnskap om hverandre, ikke minst med tanke på kultur og religion, er helt nødvendig for å ha et godt samfunn fritt for ekstremisme. Med bakgrunn i at det mellom elevene i grunnskolen er en mengde ulike trosretninger, har det stor verdi at elevene får god kjennskap til og god kunnskap om de ulike trossamfunnene. Dette setter store krav til læreren. Det er derfor viktig at lærerne har den kompetansen som trengs for å gi undervisning som gir elevene grunnleggende og god kunnskap om ulike livssyn.

God kunnskap om hverandres livssyn og kulturbakgrunn kan gi bedre inkludering, bedre kulturforståelse og motvirke antisemittiske og andre rasistiske holdninger blant elevene.

Siden faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) ble innført i norsk skole i 1997, har det blitt gjort flere endringer i faget. Som følge av at flertallet i Menneskerettskomiteen i FN i 2004 kom til at faget KRL, inkludert fritaksordningen, var i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, ble det gjort endringer både i opplæringslova og læreplanene i faget. 2007-dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, mot det gamle KRL-faget, gikk ut på at kristendommen var gitt kvalitativ forrang gjennom noen formuleringer i læreplanen. Dette er endret i dagens fag.

Dommen var samtidig tydelig på at man kan gi en religion som har en spesiell plass i et samfunn, kvantitativ forrang i religionsfaget.

Omtrent halvparten av undervisningen i KRLE-faget skal etter de nye bestemmelsene være i kristendom. Det er ikke unaturlig at kunnskap om kristendom tillegges større vekt enn andre religioner i den norske skolen. Kristendommen har påvirket utviklingen av det norske samfunnet gjennom hundrevis av år. Kunnskap om kristendom er derfor en viktig nøkkel til å forstå det samfunnet vi lever i. Da er det også naturlig at fagets innhold gjenspeiles i fagets navn.

Den viktigste endringen er at det foreslås å legge inn 15 studiepoeng obligatorisk KRLE innenfor PEL-faget i lærerutdanningen. Som følge av dette vil alle lærere i fremtiden ha grunnleggende kunnskap om den kristne kulturarven, økt forståelse for elevenes kulturelle og religiøse bakgrunn, og styrket evne til etisk refleksjon.