Lærere og lærerutdanning

2017-18:

Lærermangel (Dokument 8:115 S (2017–2018) og Innst. 243 S (2017-2018))

I oktober 2014 presenterte Statistisk sentralbyrå (SSB) sin jobbprognose, som viste et stort behov for nye lærere i årene fram til 2024. Framskrivningen indikerte at det ville være 38 000 for få lærere ti år fram i tid. Etter kun elleve måneder, i september 2015, la SSB fram en ny rapport som viste en påfallende lavere underdekning av grunnskolelærere, henholdsvis 3 420 i 2020, og 3 834 i 2014.

I dag ser vi også en høy andel av ukvalifiserte lærere i skolen. Dersom en legger tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) til grunn, så er antallet ukvalifiserte lærere i grunnskolen om lag 4 000. Skoleåret 2016–2017 utgjorde dette 6 prosent av lærerne i grunnskolen. KrF mener at disse tallene må tas på alvor og at det trengs en kraftig satsing på rekruttering av lærere og studenter til lærerutdanningen. Behovet for nye lærere vil også øke når lærernormen innføres i 2018 og 2019.

Men bakgrunn i disse tallene og innføring av lærernormen fremmet Senterpartiet forslag om en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere som skulle komme med tiltak for å sikre nok kvalifiserte lærere i hele grunnopplæringen. KrF mener at dette er en problemstilling hvor det haster å sette inn tiltak og at en egen stortingsmelding vil ta for lang tid, og vi støttet dermed ikke forslaget.

I behandlingen ble det også fremmet andre forslag med mer konkrete rekrutteringstiltak. KrF støttet ingen av disse pga at vi etter statsbudsjettet for 2018 har en avtale med regjeringen om innføring av lærernorm og at denne må sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. KrF er utålmodige på at regjeringen skal komme med tiltak og forventer at regjeringen raskt setter i gang tiltak som styrker rekrutteringen til utdanningen og yrket. Det må i tillegg på plass strategier for å sikre at utdannede lærere blir i yrket, og at de lærerne som i dag jobber utenfor skolen, kommer tilbake til læreryrket. Det står i dag over 35 000 utdannede lærere i jobb utenfor skolen. Mange av disse peker på manglende tid til å se den enkelte elev som årsak til at de forlot skolen. Lærernormen i seg selv vil gjøre det mer attraktivt for disse å returnere til klasserommet.

KrF har sammen med Høyre, FrP og Venstre innført et eget stipend for nyutdannede som tar seg jobb i Nord-Norge. I våre alternative budsjett har vi også prioritert en egen mentorordning for nyutdannende som vil bidra til en bedre start i yrket. KrF har også tatt til orde for at læreres lønn må sees på, og at dette er et viktig virkemiddel for kommuner som sliter med å rekruttere lærere. I tillegg kan en kraftigere satsing på desentralisert utdanning kunne ta ut et potensiale i distriktene for mennesker som er motivert for å jobbe i skolen, men som av mange grunner ikke kan reise bort for å skaffe seg lærerutdanning. Erfaring viser at dette er mennesker som blir en stabil arbeidskraft som bidrar til å avhjelpe lærermangel i regionen de bor.

Kompetansekrav for lærere og mattekrav for opptak til lærerutdanningen

(Dokument 8:1 S (2017–2018), Dokument 8:15 S (2017–2018), Dokument 8:24 S (2017–2018) og Dokument 8:25 S (2017–2018) – slått sammen i Innst. 113 S (2017-2018))

KrF fremmet høsten 2017 forslag om å innføre en norm for lærertetthet, at regjeringens kompetansekrav for lærere ikke skulle gis tilbakevirkende kraft og at kravet til karakter i matematikk for opptak til lærerutdanningen skulle reverseres til karakteren 3. SP og SV fremmet også forslag om kompetansekravene og mattekravet, og SV om lærernorm. Disse tre representantforslagene ble behandlet sammen.

Behandlingen i komiteen ble lagt til etter at statsbudsjettet var vedtatt og hvor KrF fikk gjennomslag for at det skal innføres en lærernorm. Som en del av denne avtalen lå det også at kompetansekravene og mattekravene skulle videreføres som i dag. (Se mer om lærernormen under Statsbudsjett 2018).

Avtalen om statsbudsjettet for 2018 betyr ikke at KrF har snudd i synet på kompetansekravene og mattekravet. KrF stemte i mot å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft og heving av mattekravet da dette ble foreslått (Se mer her: https://krf.no/politikk/politiskhandbok/skole-utdanning-og-forskning/kompetansekrav-til-larere/). Vi er fortsatt i mot, men har en avtale med regjeringen om at disse skal videreføres. Vi mener at både kompetansekravenes tilbakevirkning og mattekravet er til hinder for å beholde dyktige lærere i skolen og for å rekruttere potensielt dyktige nye lærere. Dette mener vi at regjeringen må ta innover seg.  

2016-17:

Heving av karakterkrav til lærerutdanningene

Regjeringen hevet fra høsten 2016 karakterkravet for å kvalifisere til lærerutdanningen fra 3 til 4. KrF var i mot denne endringen. Norge har et stort behov for flere lærere, og vil mangle 3600 lærere i 2035 i følge SSB. I 2016 så vi en nedgang i antallet kvalifiserte søkere til lærerutdanningen på nesten 4 prosent. 550 studieplasser stod tomme, noe som er en dobling fra før karakterkravet ble innført. Vi har ikke råd til å utestenge motiverte og potensielt dyktige studenter fra lærerutdanningen.

                Særkravet i matematikk gjør paradoksalt nok at mange studenter som drømmer om å bli norsklærere, samfunnsfaglærere eller historielærere mister muligheten. En student som har 5 i snitt karakter, men kun 3 i matematikk kommer altså ikke inn på lærerstudiet, men en kandidat med 3 i snittkarakter og 4 i matte vil komme inn. Resultatet av regjeringens karakterkrav er ikke en mer kompetent lærerstyrke, men at skolene må ansette flere ufaglærte til å undervise barna. I dag er det 3500 ufaglærte lærere, med ansvar for over 1,4 millioner timer i norsk grunnskole.

                KrF mener at det fortrinnsvis er kvaliteten ved lærerutdanningen som skal sikre dyktige lærere, ikke politisk fastsatte karakterkrav i enkeltfag. Mange studenter som har hatt en treer når de begynte ved lærerutdanningene, kan utvikle seg til å bli gode lærere, også i matematikk. Samtidig er gode karakterer fra videregående skole ikke en garanti for å bli en god matematikklærer; Dersom man kun behersker matematikk på et teknisk nivå, men ikke klarer å formidle til elevene, vil man likevel bli en dårlig lærer i faget. Det ville trolig vært mye bedre ressursbruk å sette inn ekstra matematikkundervisning under det første året av lærerutdanningen for de som skal undervise i matte, framfor noen ukers forkurs i løpet av sommeren for alle de som ikke oppfyller kravene. Det kan ta tid å modnes i matematikk. KrF anser at det er viktigere å sørge for at de ferdig utdannede kandidatene tilfredsstiller kunnskapskravene og er skikket til læreryrket, enn å sette opp særlige inntakshinder til studiet.

Mentorordning for nyutdannede lærere

    Trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. I dag slutter 1 av 3 lærere i løpet av de fem første årene i yrket.  Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning, vil både sikre en god overgang mellom utdanning og yrke og bidra til å utvikle bedre lærere.

    KrF satser på læreren. Derfor foreslår vi en lovfestet mentorordning for nyutdannede lærere, der både den nyutdannede og mentoren blir frikjøpt tilsvarende en 20 prosent stilling til gjennomføring av veiledningen. I KrFs alternative budsjett for 2017 prioriterte KrF 230 mill. kroner til oppstart av en slik ordning.

    Dette fikk ikke flertall, men i forbindelse av behandlingen av Dokument 8:5 S (2016-2017) fra SV om en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere stilte et enstemmig storting seg bak et forslag om å be regjeringen sikre at alle nyutdannede lærere blir omfattet av veiledningsordningen og at det dannes nasjonale rammer for denne ordningen. Dette er et viktig gjennomslag i en sak KrF har kjempet for i en årrekke.

2015-16:

Kompetansekrav for lærere

Regjeringen vedtok i 2015 skjerpede kompetansekrav for lærere, som en oppfølging av at Stortinget i 2012 vedtok at lærere skal ha relevant kompetanse i de fagene de skal undervise i.  Kompetansekravene gjelder alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk. Etter massiv kritikk og usikkerhet rundt hvordan reglene skulle innføres, vedtok stortingsflertallet bestående av Venstre og regjeringspartiene høsten 2016 en tidsbegrenset dispensasjon fra kravene for lærere utdannet før 2014 i 10 år fram til 2025.

KrF vil styrke kompetansen i skolen gjennom klare kompetansekrav til lærerne, og er også varme forsvarere av en satsing på videre- og etterutdanning for lærere. KrF har imidlertid vært svært skeptisk til måten kravene har blitt innført på, og er i mot at kravene gis tilbakevirkende kraft slik at lærere med godkjent utdanning og lang erfaring risikerer å miste sin undervisningskompetanse. De nye kravene gir i realiteten lærere en plikt til videreutdanning uten at de har fått en tilsvarende og reell rett til å videreutdanne seg, siden dette er opp til den enkelte skole og skoleeier.

Det er i dag 33 000 lærere i skolen som ikke oppfyller de nye kompetansekravene. KrF mener at regjeringen bedre burde ha planlagt og lagt til rette for at disse skal kunne oppfylle kravene. Det bør være et minstekrav at regjeringen fullfinansierer videreutdanningen til de lærerne disse nye kravene gjelder for. I dag er det slik at lærerne som rammes må betale opp mot 25 prosent selv for den videreutdanningen som regjeringen pålegger dem. De må altså betale for å få tilbake den godkjente utdannelsen de hadde.              

For lærere som ikke oppfyller de nye kravene, og som ikke er i et fast ansettelsesforhold, vil det bli svært krevende å komme tilbake til læreryrket. Skolene vil naturligvis foretrekke kandidater som oppfyller de formelle kravene når de skal ansette nye lærere. En lærer som er uten fast jobb, er heller ikke en del av et system som gir mulighet til å ta etter- og videreutdanning. Da kan veien inn i andre yrker kort for mange dyktige og erfarne lærere.

2014-15:

Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag

27. mars 2015 fremmet regjeringen Prop. 82 L (2014-2015 Endringar i opplæringslova og privatskolelova (krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.). Her foreslo regjeringen å endre opplæringslova slik at den åpner for å innføre krav til relevant kompetanse i undervisningsfag for alle fast ansatte lærere.

Det ble også foreslått å regulere i forskrift at de lærerne som er fritatt for kravet i dag, framover bare skal være omfattet av kravet dersom de underviser i fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk eller norsk tegnspråk i grunnskolen. I andre fag og på andre trinn vil disse lærerne fremdeles være fritatt fra kravet om relevant undervisningskompetanse.

KrF mener dagens lærere er godt kvalifiserte, og gjør en kjempeviktig jobb i klasserommene over hele landet hver dag. Forslaget betyr at fullt kompetente lærere må tilbake på skolebenken for å ta videreutdanning.

KrF fremmet derfor et forslag sammen med Arbeiderpartiet og SV om å åpne for at lærere som fylte kravene for å være ansatte i undervisningsstilling før 1. januar 2014, får vurdert realkompetansen sin i faget, og eventuelt få mulighet til å gå opp til eksamen uten å delta i videreutdanning.

Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget.

 

Opptaksintervju på lærerutdanningen

Arbeiderpartiet fremmet våren 2015 et representantforslag om å heve opptakskravene for lærerutdanningene (Dokument 8:98 S (2014–2015)).

Forslaget gikk ut på å ha et minstekrav for opptak til lærerutdanningen på karakteren 3 i norsk og matematikk fra videregående skole og at søkere til lærerutdanningen som ikke har karakteren 4 eller høyere i norsk og matematikk fra videregående skole, må bestå et obligatorisk forkurs for å kvalifisere for opptak til lærerutdanningen. I mange år har kravet for å komme inn på lærerutdanningen vært at søkerne må ha karakteren 3 i norsk og matematikk fra videregående skole.

Høsten 2014 lanserte regjeringen Solberg det de kalte et krav om karakteren 4 i matematikk fra videregående opplæring for å være kvalifisert for å komme inn på lærerutdanningene. De endrede kravene trer i kraft i 2016. For dem som ikke tilfredsstiller kravene vil det arrangeres et forkurs.

KrF mener i utgangspunktet ikke karakterkrav er en treffsikker måte å rekruttere gode lærere på, og har vært skeptisk til endringer i opptakskravene blant annet fordi karakterer fra videregående skole i enkeltfag ikke er det som avgjør om man kan bli en god lærer eller ikke.

KrF ønsker istedenfor at kandidater til lærerutdanningen må gjennom et opptaksintervju, og at inntaket baseres på dette. Med dette vil man i større grad ha muligheten til å kartlegge studentenes personlige egenskaper, egnethet og motivasjon. Dette vedtok også KrFs landsmøte i en resolusjon.

I første omgang kan dette gjennomføres ved institusjoner som ønsker et slikt opptak, før det eventuelt innføres ved alle lærerutdanninger. KrF fremmet forslag om å innføre slike opptaksintervju ved de institusjonene som ønsker et slikt opptak.

Dette fikk flertall i Stortinget, og KrF fikk dermed gjennomslag for forslaget.