Høyere utdanning

2017-18:

Endringer i universitets og høyskoleloven (Prop. 64 L (2017–2018) og Innst. 318 L (2017-2018))

Universitets- og høyskoleloven er felles for statlige universiteter og høyskoler samt private høyskoler som tilbyr utdanningstilbud som er akkreditert etter loven, eller som har oppnådd institusjonsakkreditering som høyskole eller vitenskapelig høyskole. Regjeringen foreslo i denne proposisjonen endringer i NOKUTs myndighet og oppgaver, eksamen, Institusjonens adgang til å stille tilleggskrav ved opptak, politiattest, personvern, endring som følge av ny lov om statens ansatte og det videre arbeid med universitets- og høyskoleloven.

Behandlingen i Stortinget

En samlet komite stilte seg bak de fleste forslagene. KrF og regjeringspartiene mente i tillegg at muntlig eksamen bør filmes i de tilfellene kandidaten selv ønsker dette, slik at kandidaten får et bedre utgangspunkt ved en eventuell klage. Dette flertallet ba derfor regjeringen i sammenheng med den varslede gjennomgangen av universitets- og høyskoleloven vurdere om en ordning med videoopptak av muntlig eksamen kan la seg gjennomføre.

KrF fulgte også opp vårt standpunkt om at dagens ordning med at departementet må godkjenne spesifikke opptakskrav på enkelt institusjoner er god nok og at denne bør videreføres. Sammen med Ap, SP og SV frykter vi at regjeringens forslag vil gjøre administrasjonen av det samordnede opptaket mer krevende og mer kostbar, og at det vil bli vanskeligere for kandidatene å orientere seg om opptakskravene for å komme inn på ulike studier. I tillegg kan dette skape A- og B-utdanninger innenfor for enkelte utdanninger ved at institusjoner med samme studietilbud velger ulike opptakskrav for å tilpasse seg søkergrunnlaget. 

I arbeidet med kvalitetsmeldingen støttet KrF et forslag om at regjeringen skal utrede hvordan man trinnvis kan innføre en mentorordning i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet fulgte opp dette med å be Universitetet i Bergen om å gjennomføre en utredning om dette. KrF, AP, SP og SV mente at dette nå bør gås videre med og samlet seg om følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen som del av den helhetlige gjennomgangen av regelverket for universiteter og høyskoler utrede og foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning.»

Studentombud (Dokument 8:48 S (2017–2018) og Innst. 122 S (2017-2018))

I forbindelse med Meld 16 (2016-2017) om kvalitet i høyere utdanning fremmet KrF forslag om å pålegge alle høyere utdanningsinstitusjoner å etablere et studentombud, enten alene eller i samarbeid med andre institusjoner. Dette fikk vi flertall for, med støtte fra AP, SV og SP i komiteen, mens forslaget falt i salen med flertall fra H, FrP og V. AP fremmet høsten 2017 et likelydende forslag som fikk flertall pga ny sammensetning av Stortinget. Regjeringen snudde i saken og en samlet komite vedtok at det skal innføres studentombud på alle høyere utdanningsinstitusjoner. 

Et studentombud er en uavhengig aktør med juridisk kompetanse som kan gi studentene juridisk rådgivning og bistand, og som kan følge opp saker som angår studenters rettigheter og plikter i studiehverdagen. Det er i dag studentombud ved ti utdanningsinstitusjoner i Norge, og disse gjør en viktig jobb for å sikre at studentenes rettigheter blir ivaretatt.

Utdanningsinstitusjonene er selv opptatt av det må være mulig å tilpasse denne ordningen til lokale forhold og eventuelt gå sammen flere skoler om å ha et felles studentombud. KrF støtter dette og mener at institusjonene må avgjøre organiseringen av studentombudene selv. Slik er det allerede i dag og studentombudene organiserer seg ulikt, selv om mandatet i hovedsak er likt. Det varierte institusjonslandskapet gjør at også ombudene må kunne ha noe ulik organisering, og for eksempel dekke flere campuser med større geografisk spredning. Dette organiserer utdanningsinstitusjonene selv, i flere tilfeller i samarbeid med andre institusjoner.

2016-17:

Kultur for kvalitet i høyere utdanning

Stortinget behandlet våren 2017 stortingsmeldingen om Kultur for kvalitet i høyere utdanning Meld. St 16 (2016-2017). KrF var blant partiene som tok initiativet til en slik melding sammen med Venstre, FrP og Høyre allerede i 2012. Den forrige store kvalitetsreformen for høyere utdanning ble gjennomført under Bondevik II regjeringen, og hadde blant annet som mål å styrke gjennomføringsgraden. De siste tallene fra SSB viser at flere unge fullfører høyere grad en før reformen. 30 prosent av de som startet høyere utdanning i 2007 fullførte i løpet av åtte år, mot 17 prosent ti år tidligere. Likevel er svak gjennomføring og frafall fortsatt en stor utfordring innen høyere utdanning, og Norge er blant OECD landene med svakest gjennomføringsgrad.

    KrF anser at stortingsmeldingen gir et godt utgangspunkt for arbeidet med å styrke kvaliteten i høyere utdanning, men har etterspurt høyere ambisjoner på flere områder: Det bør legges bedre til rette for god veiledning og konkrete tilbakemeldinger gjennom hele studiet, studentene må få kunnskap om entreprenørskap og innovasjon i studieløpet og det må sikres bedre muligheter for internasjonal utveksling. KrF mener at undervisningskvalitet i høyere utdanning må løftes fram og styrkes, og at det må lønne seg å være en god underviser i akademia.

    KrF støttet blant annet følgende sentrale forslag i meldingen:

-          Det skal stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring ved ansettelse i alle faglige stillinger, og suksessivt høyere krav ved høyere stillinger. Ved manglende basiskompetanse, må denne skaffes i løpet av ett år.

-          Det skal stilles krav om sensorveiledning til alle eksamener.

-          Det skal i samarbeid med institusjonene og organisasjonene vurderes å ta i bruk en stilling som «praksisprofessor».

-          KrF ønsker at det etableres et nasjonalt meritteringssystem for god undervisning, og støttet at regjeringen utarbeider dette i samarbeid med sektoren.

-          Stimulere til økt bruk av fagfellevurdering på tvers av institusjoner

    Videre foreslår regjeringen å konvertere deler av lån til stipend ved fullført grad, for å stimulere til progresjon og fullføring av grader. KrF støttet forslaget, men understrekte at konverteringen ikke bør kreve at studiet er fullført på normert tid da det kan være ulike og gode grunner til at enkelte bruker lenger tid enn normert.

    På den andre siden ønsker ikke KrF å innføre en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet, slik regjeringen foreslo i meldingen.

Regjeringen vil samle de virkemidlene som bidrar til utvikling av utdanningskvalitet – både nye og gamle – i en ny, nasjonal konkurransearena.

Fraksjonen frykter at et forsterket konkurranseelement i finansieringssystemet vil bidra til at de institusjonene som har størst behov for et kvalitetsløft, vil tape. Det vil gjøre det vanskeligere å nå målet om et utdanningstilbud av høy kvalitet i hele landet. Økt konkurranse om pengene er ikke en nødvendig forutsetning for å heve kvaliteten i høyere utdanning.

    KrF støtter heller ikke regjeringens forslag om å gi universiteter og høgskoler mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav (I dag kan institusjonene søke departementet om å fastsette spesielle opptakskrav.) Departementet nevner selv to motforestillinger; det ene er at administrasjonen av samordnet opptak vil bli mer krevende, det andre er at det vil bli mer krevende for studentene å orientere seg. Pedagogstudentene er i tillegg bekymret for at man kan skape A- og B-utdanninger innenfor for eksempel lærerutdanningen. KrF mener dagens praksis med godkjenning fra departementet gir tilstrekkelig handlingsrom, og samtidig en sikkerhet mot uhensiktsmessige krav.

    KrF fremmet og fikk flertall for et forslag om at alle institusjoner skal pålegges å ha studentombud, enten alene eller sammen med andre institusjoner.

2014-15:

Strukturmeldingen

27. mars. 2015 fremmet Regjeringen Meld. St. 18 (2014-2015), videre kalt strukturmeldingen. Målet med en strukturreform er å gjøre Norge i stand til å møte nye utfordringer og muligheter på en best mulig måte. Vi har behov for utdanningsinstitusjoner som driver forskning og utdanning med høy kvalitet, og i et utstrakt samarbeid med samfunns- og næringsliv.

Framskrivinger fra SSB viser et ganske stramt arbeidsmarked samlet sett, med en arbeidsledighet på 108.000 personer i 2030. På enkelte områder vil det bli vanskelig å fylle kompetansebehovene – stort behov for helse- og omsorgsarbeidere og lærere.

Studentmassen er i endring; flere er eldre, og det er vanlig å jobbe ved siden av. Samtidig vil andelen av befolkningen i «typisk studentalder» stige til omkring 2,5 prosent over dagens nivå i løpet av 15 år. Dette kan medføre høyere press på utdanningsinstitusjonene. Samtidig er det geografiske forskjeller; i Nord-Norge synker andelen med 10 prosent, i Oslo og Akershus stiger den med 10 prosent. Dette gir ulike forutsetninger. Flere institusjoner peker på at den demografiske utviklingen kan gi rekrutteringsutfordringer.

Strukturmeldingen inneholder flere endringer for å gjøre utdanningsinstitusjonene bedre rustet for fremtiden.

Det legges opp til at fremtidens institusjoner må ha fagmiljøer som er over en kritisk minstestørrelse. Dette gjør at en rekke institusjoner må slå seg sammen. Noen har allerede gjennomgått en sammenslåing, andre institusjoner er inne i en prosess. Det ble lagt frem kvalitetskriterier som videre prosesser skal bygge på. De tre institusjonskategoriene; Høyskole, vitenskapelig høyskole og universitet opprettholdes. Muligheten for en institusjon til å endre kategori vil åpnes, samtidig som kravene for akkreditering som vitenskapelig høyskole og universitet vil strammes inn. Kravene for å opprette utdanningsprogrammer på master- og doktorgradsnivå vil bli skjerpet. Hovedmodellen for styring og ledelse av institusjonene går fra å være valgt, til ekstern styreleder og ansatt rektor. Samtidig kan institusjonene selv velge hvilken modell de ønsker. Hovedspørsmålet har vært finansieringssystemet. Regjeringen gjorde med meldingen få endringer i dette systemet, og mange institusjoner har spesielt fokusert på at basisbevilgningen er urettferdig fordelt mellom institusjonene.

KrF har vært positive til denne reformen, men har ment at den må gjennomføres på institusjonenes premisser. Det har vært viktig for KrF at sammenslåing som hovedregel skjer frivillig og at institusjonene kan ta i bruk andre forpliktende samarbeidsmodeller der det er hensiktsmessig og nødvendig for å oppfylle fremtidige kvalitetskrav. KrF fikk flertall for at andre samarbeidsformer enn fusjon skal kunne vurderes. Det er gode overganger slik at institusjonene får omstilt seg og institusjonene får mulighet til å endre kategori igjen. På finansieringssiden vil det gjøres endringer frem mot statsbudsjettet for 2016.

Endringer i studentsamskipnadsloven

Regjeringen foreslo i Prop. 9 L (2014–2015) å oppheve studentsamskipnadsloven § 6 syvende ledd. Denne bestemmelsen gikk ut på at det stilles det krav om tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer ved beslutninger om større låneopptak, oppstart av ny virksomhet, utvidelse av eksisterende virksomhet som har et kommersielt formål, eller større endringer i studentsamskipnadens interne organisering.  Denne bestemmelsen kom i 2013, og med dette mistet studentene full råderett og flertall i samskipnadsstyrene. KrF var uenig i denne endringen i 2013, og stemte derfor for å ta ut igjen bestemmelsen. Kun Arbeiderpartiet stemte mot endringen.