Friskolelov

27. januar 2015 fremmet regjeringen Prop. 84 L (2014-2015) Endringer i privatskolelova mv. (nytt navn på loven, nye godkjenningsgrunnlag m.m.). I Sundvoldenerklæringen står det at regjeringen vil gjennomføre endringer i privatskoleloven som innebærer at kravene til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet, og at alle som oppfyller kravene skal ha rett til godkjenning.

Regjeringspartiene har flertall på Stortinget for en slik endring, med støtte fra Venstre. KrF gav et tydelig signal om at vi syntes dette var en svært uheldig endring, og at en så kraftig liberalisering av loven kunne bidra til at privatskolesektoren blir en «ideologisk slagmark»; En slik lovendring vil ikke overleve et eventuelt skifte i det politiske flertallet etter valget i 2017, og sektoren vil lide under liten grad av forutsigbarhet dersom loven trekkes mot høyre og venstre etter hvordan stortingsflertallet til enhver tid ser ut.

På bakgrunn av samtaler mellom KrF og statsråden sendte departementet et forslag på høring som i realiteten ligger nærmere KrFs programformuleringer enn regjeringserklæringen. Dette var fra regjeringen sin side for å sikre et bredt flertall for endringene i loven.

Forslaget innebar flere endringer i privatskoleloven:

  • Endret navn på loven fra Lov om privatskoler til Lov om frittstående skoler (Friskolen)
  • To nye grunnlag for godkjenning av friskoler
  • Innstramming ved at vertskommunens- eller fylkeskommunens uttalelser om eventuelle negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet skal kunne tillegges noe større vekt.
  • Videreføring av at godkjenning kan gis etter en skjønnsmessig vurdering, og at det dermed ikke gis rett til godkjenning.
  • Utvidet praksis for hva som kan tillegges vekt ved godkjenning. Eksempelvis kommunenes budsjettsituasjon og at søker er useriøs eller har vist seg uegnet for privatskoledrift, eller hensyn til integrering.

Etter ny friskolelov vil dette være godkjenningsgrunnlag:

a) livssyn

b) anerkjent pedagogisk retning

c) internasjonalt

d) særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett

e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet

f) særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede

g) videregående opplæring i små og verneverdige håndverksfag

h) videregående opplæring i yrkesfag

i) skoler med særskilt profil

KrFs friskolepolitikk er forankret i foreldrenes rett til å velge en annen skoletype for sine barn enn den offentlige skolen, og retten til å sikre barna en utdanning som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Samtidig er det viktig å sikre et godt offentlig skoletilbud til alle som ønsker det. Den offentlige skolen utgjør bærebjelken i det norske skolesystemet, og slik skal det fortsatt være. Nå har vi fått gjennomslag for å videreføre loven som en formålsstyrt lov, der den som vil etablere en friskole må søke godkjenning på bestemte grunnlag.