Yrkesfag og fagskoler

2017-18:

Fagskoleloven (Prop. 47 L (2017–2018) og Innst. 289 L (2017-2018))

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum tre studieår. Regjeringen forslo en revidering av fagskoleloven, i tråd med Stortingets behandling av Fagskolemeldingen (Meld. St.9 (2016-2017). Loven skal gjelde for fagskoleutdanning som er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Videre vil forslagene som skapte mest debatt bli omtalt. Se Innst. 289 (2017-2018) for andre forslag som ikke nevnes her.

Unntakshjemmel for at fagskoleutdanning kan ha tre års omfang

Fram til denne endringen ble vedtatt var maks grensen for fagskoleutdanning to år. Dette blir videreført som hovedordning, men KrF støttet en unntakshjemmel hvis det kan dokumenteres at lengre utdanning er nødvendig for å oppfylle kompetansekravene som stilles i arbeidslivet og at dette ikke lar seg gjøre på to år. Søknader om utvidelse avgjøres av Kunnskapsdepartementet.

Akkreditering av fagskoleutdanning

Regjeringen forslo å bytte fra «godkjenning» til «akkreditering» av fagskoleutdanning. Ordningen med at det er utdanningsløpene og ikke selve skolen/institusjonen som blir akkreditert videreføres. SV ønsket en ordning som gav en akkrediterings- og opprykksmulighet fra fagskoler til faghøyskoler. Ingen andre støttet dette forslaget, og regjeringens forslag ble vedtatt.

Sammensetning av skolenes styrer

Departementet foreslo å lovfeste at skolens styre skal ha minst sju medlemmer, hvorav to skal ha tilknytning til relevant arbeids- eller næringsliv. I tillegg skal ansatte og studenter være representert. Departementer foreslo videre at det skal utnevnes sju varamedlemmer. Dette siste punktet skapte noe debatt og fikk kritikk for å skape unødvendig merarbeid for skolene, og ville føre til at styrenes medlemmer og varamedlemmer ikke hadde nødvendig innsikt i fagskolenes virksomhet og formål. En samlet komite gikk i mot dette og stortinget vedtok at student- og ansattes representant skal ha personlig vara, det skal være en vara for representantene fra arbeids- og næringslivet, og en vara for de øvrige medlemmene.

Nasjonal samordning av opptaket

Komiteen støttet at det skal være krav for opptakt til fagskoleutdanning og at det skal være en nasjonal, felles forskrift for dette. AP og SV mente at alle fagskolene skal være en del av et nasjonalt samordnet opptak. Resten av komiteen mente dette burde være frivillig for skolene, blant annet fordi flere skoler har løpende opptak gjennom hele året og har spesialiserte, korte utdanninger.

Studiepoeng

Betegnelsen på poeng opparbeidet på fagskoler ble foreslått endret fra «fagskolepoeng» til «studiepoeng». KrF støttet dette i fagskolemeldingen og flertallet løftet særlig fram at dette ville styrke internasjonaliseringen i fagskolene. KrF forventet derfor at regjeringen ville legge fram forslag om å benytte ECTS systemet, som også brukes av høyskoler og universiteter og av fagskoler i de fleste europeiske land. Regjeringen valgte i stedet å foreslå å innføre poengsystemet ECVET som i liten grad benyttes i andre land. En samlet komite mente at ECTS burde benyttes, og et flertall bestående av alle partier utenom SP la til grunn av at ECTS blir tatt i bruk etter at departementet har gjort den varslede gjennomgangen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverket. Her skal det også redegjøres for hvilke endringer fagskolene eventuelt må gjøre for at de skal kvalifiseres til å omfattes av de europeiske reglene for ECTS.

Gradsbetegnelser

Det er bred politisk enighet om at det bør innføres gradsbetegnelser for fagskoleutdanningene. I proposisjonen foreslår regjeringen å forskriftsfeste at departementet kan fastsette disse da det ikke var enighet om hvilke som skulle brukes. Dette på tross av at Fagskolerådet hadde levert et forslag som var omforent av sektoren. Dette forslaget var å innføre gradsbetegnelsen «fagskolegrad» for ett år (60 studiepoeng) og «høyere fagskolegrad» etter to fullførte år (120 studiepoeng).  AP, SP og SV foreslo å lovfeste disse gradsbetegnelsene. KrF støttet Fagskolerådets anbefaling, og støttet regjeringen i at dette burde ligge i forskrift for å sikre fleksibilitet. Flertallet ba regjeringen tillegge Fagskolerådets anbefaling stor vekt.

I tillegg ble det blant annet foreslått lovfesting av studentorgan, rett til fødselspermisjon for fagskolestudenter, hjemmel for innhenting av personopplysninger for å imøtekomme personvernforordningens krav om egen hjemmel for dette i nasjonal rett og språklige endringer som følge av at Språkrådet har foretatt en gjennomgang av lovteksten i gjeldende lov. Departementet forslo også å gi studenter ved fagskolene et bedre velferdstilbud ved at fagskoler får rett til medlemskap i en studentsamskipnad. Disse forslagene støttet KrF.

Innføring av praktisk skolesekk (Dokument 8:95 S (2017–2018) og Innst. 179 S (2017-2018))

AP foreslo i dette representantforslaget å innføre den praktiske skolesekken som en nasjonal satsing i barne- og ungdomsskolen. Dette skulle være et tilbud alle kommuner må utforme og gi sine elever. KrF mener at det er viktig å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis fra første skoleår. Dette vil kunne bidra til å bedre rekrutteringsgrunnlag for yrkesfagene. Grunnskolen skal forberede elevene på hele bredden av utdanningsmuligheter i videregående opplæring, som er de utdanningsprogrammene om lag halvparten av elevene fortsetter på.

KrF støttet intensjonen i forslaget, og pekte på at det er bred enighet på stortinget om at skolen må ha mer fokus på praktiske fag. Dette er en av de sentrale føringene for fagfornyelsen som nå er i gang. Det er også allerede mye arbeid som skjer på dette i skolen, blant annet gjennom to fag som har arbeidsliv som hovedfokus. KrF var likevel skeptiske til å pålegge skolen og lærerne enda flere føringer og krav. Stortinget har tidligere vedtatt at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. Selv om intensjonen i forslaget er godt vil dette sees på som et nytt krav og innsnevring av lærernes frihet og ansvar.

KrF støttet på denne bakgrunn ikke forslaget. Det var bare Arbeiderpartiet som stemte for forslaget.

2016-17: 

Stortinget behandlet våren 2017 regjeringens stortingsmelding om Fagskolesektoren Meld. St. 9 (2016–2017) «Fagfolk for fremtiden». I 2015 var det 94 offentlige og private fagskoler med om lag 1500 studenter.

    KrF er opptatt av å styrke fagskolesektoren, og bygge den ut. Det er særlig behov for å utvikle tilbudene videre innen industri og maritime næringer og helse- og omsorgssektoren. For KrF er det viktig å gjøre fagskolene til et mer interessant alternativ for studentene, stille tydelige krav som vil bidra til å sikre og heve kvaliteten i fagskoleutdanningen, sørge for at fagskoleutdanningen møter kompetansebehovet i arbeidslivet samt sikre en god og forutsigbar finansiering.

    På flere av disse punktene ble det tatt viktige grep i fagskolemeldingen og i Stortingets behandling av denne.

-          Et samlet Storting gikk inn for å erstatte benevnelsen «fagskolepoeng» med studiepoeng. Dette kan gjøre overgangen til annen høyere utdanning ved universitet og høyskoler. I tillegg vil det virke positivt for økt internasjonalisering av fagskolesektoren.

-          Fagskolene nå også får en rett til å være tilknyttet en studentsamskipnad. KrF bidro til et flertall i stortinget, mot regjeringen, som sikrer at dette skal gjelde uavhengig av skolens størrelse.

-          Det innføres to ekstrapoeng for fagskoleutdanning ved opptak til universitet og høyskole.

-          Det innføres rett til studiestøtte og eventuelt skolepengestøtte for opphold i utlandet som ledd av norsk fagskoleutdanning.

-          Finansieringen av fagskoler går gjennom øremerket tilskudd til Fylkeskommunene som får oppgaven med å fordele tilskuddet videre til private og offentlige fagskoler. KrF understreket viktigheten av at det sikres likeverdige konkurransevilkår for private fagskoler og offentlige fagskoler når disse tilskuddene skal fordeles.

-          KrF gikk i mot regjeringens forslag om å legge til rette for at universiteter og høyskoler lettere skal kunne etablere fagskolestudier. Først og fremst frykter vi at det vil føre til en «akademisering» av fagskolesektoren dersom institusjoner som har en akademisk kultur og tradisjon, også skal få prege dette skoleslaget framover.

I tillegg framholder KrF at dersom vi skal få flere til å velge å ta en yrkesfaglig utdanning, må vi gjøre mer enn bare å løfte fagskolene. Da må vi også løfte yrkesfagene i videregående skole. Her har KrF bidratt sterkt i de årlige budsjettene for å øke lærlignetilskuddet kraftig. Det bør økes ytterligere slik at det kommer på nivå med kostnadene for opplæring i skolen.

2014-15:

Innføre faget arbeidslivsfag som et obligatorisk tilbud på ungdomstrinnet

Senterpartiet fremmet våren  2015 et representantforslag  om å innføre arbeidslivsfag som et obligatorisk tilbud på ungdomstrinnet, sørge for gode veiledninger til å bistå ved utarbeidelse av lokale læreplaner i faget, og at det skal legges til rette for etterutdanning av lærere som skal undervise i arbeidslivsfaget.

KrF mener det er viktig at alle elever på ungdomstrinnet opplever mestring i skolehverdagen og får positive opplevelser med skolefagene. Mange opplever i dag at skolen er for teoritung, og at den i for liten grad er tilpasset de yrkesfaglig og praktisk motiverte elevene. Arbeidslivsfag er derfor et godt tilbud som alternativ til 2. fremmedspråk eller språklig fordypning, som kan bidra til at elever både får oppleve mestring, får verdifulle erfaringer og økt motivasjon til videre skolegang.

Samtidig bidrar også valgfagene på ungdomstrinnet til å gi elevene gode mestringsopplevelser. For å gi elevene større valgfrihet og muligheten til å skape en skolehverdag som samsvarer med egen interesse og motivasjon, mener KrF at elevene bør ha mulighet til å velge et hvilket som helst valgfag som erstatning for 2. fremmedspråk eller språklig fordypning på ungdomstrinnet. KrF fremmet derfor forslag om at 2. fremmedspråk burde gjøres om til et valgfag, som kan velges på lik linje med de andre valgfagene, men at alle skoler med ungdomstrinn må gi tilbud om 2. fremmedspråk og språklig fordypning til de elevene som ønsker disse alternativene. I tillegg støttet KrF Senterpartiets forslag om å innføre arbeidslivsfag som et obligatorisk tilbud på ungdomstrinnet.