Barnehage

2017-18:

Profittfri barnehage (Dokument 8:18 S (2017–2018) og Innst. 114 S(2017-2018))

SV fremmet høsten 2017 tre forslag som skulle forhindre at private barnehager tar ut utbytte. Forslagene omhandlet 1) å be regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at pengene går til barnehagene og ikke profitt for eiere, 2) likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i private og kommunale barnehager, 3) gi kommunene adgang til å stille samme krav til private og kommunale barnehager.

KrF støttet intensjonen til SV, men stemte ikke for noen av forslagene da vi mente at det er behov for mer kunnskap om utfordringen og hvordan situasjonen faktisk er når det gjelder profittuttak og lønns- og arbeidsvilkår. Vi fremmet i stedet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at private barnehager har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår minst på linje med ansatte i offentlige barnehager, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

For KrF er det viktig å sikre en mangfoldig barnehagesektor som har både store og små barnehager, og hvor ideelle aktører har mulighet til å etablere seg. De små og ideelle barnehagene gir i dag tilbakemeldinger om at det er krevende økonomisk og at de store kjedene i større og større grad tar over hele sektoren gjennom blant annet oppkjøp. KrF ønsker å sikre de ideelle gode rammebetingelser og forutsigbar økonomi, og fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer som kan gi kommunene mulighet til å skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager, samt om det ved et slikt skille kan være formålstjenlig med alternative organisasjonsformer for å drive ideelle barnehager.»

I tillegg ble det av flertallet (AP, SP, SV og KrF) vist til vedtaket Stortinget fattet i desember 2017, jf. Innst. 43 S (2017–2018), om å kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, og at dette også må omfatte barnehagesektoren.

Bemanningsnorm i barnehagen (Prop. 67 L (2017–2018) og Innst. 319 L (2017-2018))

KrF har i mange år kjempet for å få på plass en bemanningsnorm i barnehagen. Kombinert med pedagognorm på 50 prosent vil dette gi økt kvalitet og flere voksne til å se hvert enkelt barn. KrF har ønsket en norm på 3 barn under 3 år per voksen og 6 barn over 3 år per voksen, men vi har også pekt på en strammere norm på 2 og 5 barn per voksen. Vårt utgangspunkt har vært at normen skal gjelde i hele åpningstiden. Stortinget vedtok i 2015/2016 at regjeringen skulle legge fram en plan for innføring av bemanningsnorm. Regjeringen la våren 2018 fram forslag om at bemanningsnorm på 1/3 og 1/6 skulle innføres fra 1.august 2018.

KrF mente det var bra at regjeringen nå har lagt fram dette forslaget og at dette er i tråd med KrFs politikk. Samtidig mente KrF at regjeringens forslag ikke var godt nok gjennomarbeidet og at det etterlot flere uløste problemstillinger. KrF var særlig opptatt av:

Finansiering

Regjeringen kom ikke med mer penger til kommunene og de private barnehagene som skal innfri normen. KS og PBL var sterkt uenige med regjeringens holdning om at normen allerede var finansiert gjennom tidligere bevilgninger. Uenigheten grunnet i at regjeringen gjorde en gjennomsnittsberegning av behovet for nye årsverk for å fylle normen, mens KS beregnet ned på barnehagenivå.

KrFs mente at når Stortinget innfører nye krav så bør det følge nye midler med. Se avsnitt om løsning og RNB for mer om vårt gjennomslag for mer midler til kommunene og de private barnehagene.

Krevende situasjon for (små) private barnehager

Finansieringssystemet fører til at tilskuddet til de private barnehagene er «forsinket» med to år. Altså er tilskuddet for 2018 basert på kommunenes utgifter i 2016. Dette systemet vil medføre at de private barnehagene ikke får kompensert for normen før i 2020/21 hvis ikke det ble gitt en overgangsordning. Regjeringen foreslo ingen slik ordning. Dette ville være krevende for de private barnehagene, og da særlig de små, ideelle som ikke har mulighet til selv å dekke inn merkostnaden for flere ansatte de første to årene. I følge en undersøkelse gjort av PBL mente 25 prosent av barnehagene med mindre enn fem årsverk at det ikke vil være grunnlag for videre drift, og 44 prosent i denne gruppen at de ikke vet om det er grunnlag for videre drift.

KrF mener at det er viktig med et mangfoldig barnehagetilbud og at særlig de små ideelle barnehagene må sikres videre drift. Dette var derfor et av våre hovedkrav i behandlingen av RNB og Prop 67 L. Se mer i eget avsnitt om gjennomslag og RNB.

Krav om at normen skal gjelde hele åpningstiden

Etter at forslaget til bemanningsnorm ble lagt fram startet en gruppe foreldre aksjonen #uforsvarlig og Foreldreopprøret. Hovedkravet deres var at normen skulle gjelde hele åpningstiden. Regjeringens beregningsmåte for oppfylling av normen baserte seg på hvor mange voksne det var behov for gitt tidspunkt for barnehagen som helhet, og ikke hvor mange voksne som trengs for å innfri kravet hele dagen. KrF har i arbeidet med norm vært tydelige på at vi ønsker en norm som gjelder hele åpningstiden. Etter spørsmål fra Stortinget beregnet departementet kostnaden for dette og konkluderte med at bemanningsnorm gjennom hele åpningstiden (9,5 timer) utløser et merbehov på 24.000 årsverk i sektoren. Prisen for dette er 13,8 milliarder kroner, gitt at årsverkene fordeles 50/50 mellom barnehagelærere og assistenter.

KrF mente, sammen med flertallet på Stortinget, at dette ikke var mulig å få på plass i forbindelse med denne saken og at kostanden ble for høy. KrF mente det var behov for å se på andre utfordringer, som manglende vikarbruk for å bøte på noe av utfordringen med få voksne på deler av dagen. Mange av foreldrene i foreldreopprøret beskrev uforutsigbarhet på grunn av høyt sykefravær og ukjente vikarer. I tillegg kom det tilbakemeldinger om kommuner/bydeler som har vikarstopp og sykdom hos personell fører dermed til lavere bemanning på grunn av dette. KrF mente at det bør være en forutsetning at når ansatte er syke så hentes det inn vikarer, og da helst så kvalifiserte som mulig. Kommuner skal ikke kunne spekulere i å «gå i pluss» ved sykdom pga refusjon fra NAV, slik det kommer tilbakemeldinger på at noen kommuner gjør. Det bør stilles krav til at vikarer hentes inn og eventuelt bør kommunenes utgifter til vikar og eventuelt refusjon overvåkes nøyere i dag.  Se eget kapittel om løsning.

KrF har lenge ønsket at tilsyn med barnehager skal flyttes fra kommunene og til fylkesmannen for å unngå at kommuner holder tilsyn med seg selv. Det meldes fra de private om veldig varierende tilsyn og at noen kommuner kan se ut til å ha strengere tilsyn med de private enn sine egne. Tilsyn er viktig for å sikre god kvalitet og at alle krav til barnehagene er tilfredsstilt. Det vil også kunne gi en bedre samlet oversikt over tilstanden i norske barnehager og økonomien/utbytte problematikken i de private.

Utsettelse av innføringen

Kommunene og de private barnehagene tok til orde for at innføring av normen bør utsettes for å sikre at finansiering er på plass og gi barnehagene mer tid til å rekruttere og gjøre nødvendige tilpasninger. KrF så utfordringene med tidsperspektivet for kommunene. KrF mente det var uaktuelt å utsette normen, men foreslo et års innfasningstid slik at barnehagene får noe tid på å omstille seg. Dette betyr at normen innføres fra 1.august 2018, men at eventuelle tilsyn på dette ikke inntrer før 1.august 2019.

Løsning i Stortinget

KrF ønsket en bredest mulig løsning i denne saken, av hensyn til forutsigbarhet for både kommunene og de private barnehagene. Noe av utfordringene i denne saken var knyttet til penger og måtte dermed tas i budsjettforhandlinger.

KrF fikk gjennomslag for mange av våre synspunkt hos regjeringspartiene, og følgende forslag ble fremmet fra flertallet:

1.Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.

2.Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeid med regulering av barnehagesektoren se på modeller i finansieringssystemet som så langt som mulig ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere, samt reduserer etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager.

3.Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre forventningene til innkalling av vikarer i kommunale barnehager og at alle relevante kostnader til vikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.

4.Stortinget ber regjeringen fastsette overgangsregler for bemanningsnorm i barnehagen i forskrift, slik at barnehageeiere har frem til 1. august 2019 til å oppfylle kravet til minimumsbemanning.

5.Stortinget ber regjeringen ved evalueringen av kommunens tilsynsansvar sikre at det etableres et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren.

6.Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren 2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.

I tillegg fremmet KrF dette forslaget, som fikk støtte fra AP, SP og SV:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2019 med en plan for gjennomføring av bemanningsnormen som inneholder dekning av merkostnader for både offentlige og private barnehageeiere, og som sikrer at normen oppfylles i alle barnehager i løpet av overgangsordningen med varighet fram til 1. august 2019. Planen skal innrettes med sikte på en rettferdig fordeling mellom kommunene og bærekraftig økonomi i de små private barnehagene ved innføring av normen.»

I forbindelse med forhandlinger rundt revidert nasjonalbudsjett for 2018 var et av KrFs hovedkrav at bemanningsnormen måtte finansieres. Basert på beregninger fra KS og departementet ble merkostnaden for 2018 satt til 100 mill.kr. Behovet for 2019 vil være betydelig større, mens første halvdel av 2020 vil være på omtrent samme nivå. Den største andelen av denne kostanden er overgangsordning for de private barnehagene som ved dagens finansieringssystem ikke ville fått økt tilskudd for å oppfylle normen før i 2020. KrF fikk i RNB forhandlingene gjennomslag for 100 mill. kr til å dekke merkostnaden for normen høsten 2018. De 100 mill.kr ble tillagt følgende føringer i forhandlingene: «Stortinget ber regjeringen bedre finansering av bemanningsnorm i barnehagene gjennom et øremerket tilskudd for 2018 og de to kommende budsjettårene på 100 mill. kroner. De øremerkede midlene fordeles med 60 mill. kroner til en overgangsordning for de private barnehagene som ligger i kommuner som hadde over 6,0 barn per voksne i kommunens egne barnehager per desember 2017. Overgangsordningen skal gjelde fra innføringstidspunktet 1.8.2018 og ut 2020 og må ta særlig hensyn til å bidra til en bærekraftig økonomi i små private barnehager. De resterende 40 mill. kroner fordeles til kommunene etter tilsvarende kriterier som de private.»

KrF vil fortsette å jobbe for finansiering av normen fram til behovet for overgangsordning er dekket og da særlig av hensyn til små private barnehager.

Krav til norskspråklig kompetanse for barnehageansatte (Prop. 170 L (2016–2017) og Innst. 120 L (2017-2018))

Proposisjonen inneholdt forslag om å lovfeste et krav om norskspråklig kompetanse for å kunne ansettes i barnehage. Forslaget innebærer at personer med et annet førstespråk enn norsk eller samisk må ha avlagt en norskprøve og ha oppnådd nivå A2 på delprøven i skriftlig framstilling og nivå B1 på delprøvene i leseforståelse, lytteforståelse og muntlig kommunikasjon. Nivåene A2 og B1 skal tilsvare nivåene beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR).

Departementet foreslo følgende unntak fra kravet om norskprøve:

-Skal ikke gjelde for stillinger som styrer eller pedagogisk leder, eller stillinger i barnehager som gir et tilbud på et annet språk enn norsk.
-Personer som har gjennomført opplæring i norsk i grunnskolen eller på videregående skole og fått bestått karakter i faget eller som har minst fem års relevant arbeidserfaring fra en norskspråklig barnehage eller skole skal være unntatt fra kravet om norskprøve.
-For personer som har svensk eller dansk som førstespråk.
-Det skal innføres en unntaksordning som innebærer at barnehageeier kan ansette personer som ikke oppfyller kravet til norskprøve dersom det er pedagogisk forsvarlig.

Dette forslaget var en oppfølging av vedtak i Barnehagemeldingen hvor H, Frp og V stemte for at regjeringen skulle «utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk». KrF støttet ikke dette forslaget. Vi var i arbeidet med meldingen opptatt av at ikke et slikt krav skal stenge minoritetskvinner ute fra arbeidslivet og at språktester ikke nødvendigvis gir en god og riktig vurdering av nivået. I tillegg var vi skeptiske til om at et lovkrav var riktig virkemiddel og pekte på at dette burde være barnehageeiers ansvar å ivareta og at slikt krav vil kunne frata eier fleksibilitet.

Språknivået blant de ansatte i barnehagen er viktig for å sikre god kommunikasjon med barna og et godt pedagogisk opplegg. Samtidig er det ikke slik at flytende norsk er avgjørende for hvor god omsorgsperson du er, og det er mange måter å organisere barnehagen og det pedagogiske opplegget på som sikrer et generelt godt språknivå. KrF oppretthold innvendingene fra barnehagemeldingen, men anså regjeringens forslag til unntak som gode og at disse ivaretok KrFs innvendinger. Vi mente at arbeidsgivers plikt til å iverksette tiltak for språkheving og gis en mulighet til å fylle kravet på denne måten bør tydeliggjøres mer.

Forslaget fikk støtte fra alle partier utenom SV.

2016-17:

KrF mener det er viktig å sikre kvaliteten i barnehagene. Nok voksne pr barn er det viktigste kvalitetsmålet. Små grupper, stabil bemanning, vikarbruk ved fravær og gode ute- og innearealer er andre viktige forutsetninger for god kvalitet. Kvaliteten i landets barnehager er varierende, og det mangler førskolelærere for å gi et pedagogisk tilbud til alle barn i barnehage. For KrF er det viktig med høyere pedagogtetthet. Vi mener det er bra med et mangfoldig barnehagetilbud, både når det gjelder eierskap, pedagogisk og verdimessig profil.  

Barnehagen er en viktig arena både for å utvikle sosial kompetanse og for språkutvikling – gjennom lek og samspill og gjennom kreativ utfoldelse. KrF er skeptiske til eventuelle nye krav til kartlegging og rapportering, som vil gjøre at de ansatte må sitte mer på kontoret framfor å bruke tiden sammen med barna. KrF ønsker ikke at barnehagen skal utvikles i en skolefaglig retning, der det settes krav til å oppfylle spesifikke læringsmål, tidkrevende dokumentasjon og språkkartlegging av alle.

 

KrF mener det er viktig å sikre kvaliteten i barnehagene. Nok voksne pr barn er det viktigste kvalitetsmålet. Små grupper, stabil bemanning, vikarbruk ved fravær og gode ute- og innearealer er andre viktige forutsetninger for god kvalitet. Kvaliteten i landets barnehager er varierende, og det mangler barnehagelærere for å gi et pedagogisk tilbud til alle barn i barnehage. For KrF er det viktig med høyere pedagogtetthet. Vi mener det er bra med et mangfoldig barnehagetilbud, både når det gjelder eierskap, pedagogisk og verdimessig profil. KrF er derfor bekymret for en utvikling hvor store kommersielle aktører gjør det vanskeligere for mindre, ideelle aktører å bli værende i barnehagesektoren. Barnehagen er en viktig arena både for å utvikle sosial kompetanse og for språkutvikling – gjennom lek og samspill og gjennom kreativ utfoldelse. KrF er skeptiske til eventuelle nye krav til kartlegging og rapportering, som vil gjøre at de ansatte må sitte mer på kontoret framfor å bruke tiden sammen med barna. KrF ønsker ikke at barnehagen skal utvikles i en skolefaglig retning, der det settes krav til å oppfylle spesifikke læringsmål, tidkrevende dokumentasjon og språkkartlegging av alle.

 

Endringer i barnehageloven

Regjeringen la våren 2017 frem forslag til endringer i barnehageloven (prop 101 L) som gir rett til barnehageplass for barn født i november, og som gir departementet hjemmel til å foreskrive pedagogisk bemanningsnorm. KrF har kjempet for både generell bemanningsnorm og pedagogisk bemanningsnorm, og har derfor ventet på at regjeringen skulle fremme dette forslaget. En lovfestet bemanningsnorm vil sikre at de økte budsjettmidlene vil gå til å øke bemanningen i barnehagene. Der hvor den pedagogiske bemanningen allerede er tilfredsstillende, vil midlene brukes til å styrke den generelle bemanningen.

 

KrF er også tilfreds med at barn født til og med november nå får rett til barnehageplass. Målet er løpende opptak. Det er samtidig viktig for KrF å understreke at disse lovendringene ikke skal medføre økt press på foreldre til å sende barn under 1 år i barnehagen. Å ta imot nye barn i barnehagen krever tilstrekkelig med voksne, derfor vil det være helt avgjørende å styrke bemanningen dersom overgangen til løpende opptak skal fungere på en god måte både for barna og de ansatte i barnehagene. Sammen med den økte kontantstøtten fra 01.08.17, gir flere barnehageopptak bedre valgfrihet for familiene.

 

Profittfri barnehage

Det ble også fremmet et representantforslag om profittfri barnehage våren 2017 (dok 8:43 S). Vi vet at det ikke ville vært mulig å få til en så storstilt barnehageutbygging som vi har sett her til lands det siste tiåret, uten mange aktører. I tillegg er det viktig for KrF at foreldre skal ha mulighet til å velge mellom forskjellige barnehager. Derfor er det avgjørende å skille mellom store, kommersielle velferdsaktører som beriker seg stort på blant annet barnehagedrift og mindre, ideelle barnehageeiere. KrF henviste i egen merknad til et tidligere KrF-forslag om å nedsette et offentlig utvalg som kartlegger pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester. Dette utvalget skulle også foreslå løsninger som sørger for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd.

 

Storsatsing på barnehagekvalitet

Det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. KrF vil at det sikres at det er maks tre små barn pr voksen og maks seks store barn pr voksen i alle barnehager til enhver tid. I kombinasjon med denne bemanningsnormen vil vi ha en barnehagelærernorm på 50 prosent. Vi foreslo i vårt alternative budsjett en økning i barnehagemidlene øremerket flere ansatte og flere barnehagelærere på 346 mill. kr i 2017.

 

KrF vil at flere familier skal oppleve at de har et reelt valg når permisjonstiden er over. Det forutsetter at de som ønsker å være hjemme litt lenger får kontantstøtte, og det forutsetter at alle som velger barnehage får plass når de trenger det, til en pris de kan håndtere, med en kvalitet som sikrer en god barnehagehverdag. KrF vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, uansett når på året de er født. Vi ville at retten til plass i barnehage fra 2017 utvides til også å gjelde alle barn født innen 1. desember. KrF mener at alle barn, også barn som lever i familier med dårlig økonomi, må få gå i barnehagen. I 2016 sikret KrF gratis kjernetid for tre, fire- og femåringer i lavinntektsfamilier, og i 2017 ville KrF arbeide for at også barn med foreldre som tjener opp til 600 000 kr skulle få redusert foreldrebetaling.

 

Tidligere arbeid:

Representantforslag om kompetanseløft i barnehagen

Stortinget behandlet høsten 2015 et forslag fra SV om kompetanseløft i barnehagen, og fattet i den forbindelse følgende to vedtak etter forslag fra KrF og Ap: Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen, og Stortinget ber regjeringen fjerne kommunens mulighet til å gi varige dispensasjoner fra dagens krav om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere. KrF understreket at det er på tide å starte arbeidet med krav til generell bemanning og pedagogtetthet. Vi viste til at flertallet i Øieutvalget (NOU 2012:1) anbefalte et pedagogkrav på én voksen per seks barn under tre år og én voksen per tolv barn over tre år (1:6 og 1:12), kombinert med et generelt bemanningskrav på én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år (1:3 og 1:6). Et mindretall i Barnehagelovutvalget mente at det mest forsvarlige nivået på et generelt bemanningskrav er én voksen per to barn under tre år og én voksen per fem barn over tre år (1:2 og 1:5). KrF påpekte videre at bemanningsnorm skal være et minimumskrav til voksentetthet. Det er en viktig vurdering hvor grensen går for hva som er forsvarlig bemanning, men KrF har altså sagt minst 1:3 og 1:6, og vi har pekt på mindretallets forslag om 1:2 og 1:5 (Innst. 47 S (2015-2016)).

Endringer i barnehageloven

Regjeringen foreslo i Prop. 33 L (2015-2016) at fylkesmannen får hjemmel til å føre tilsyn med barnehager, at barnehageloven med forskrifter endres slik at betegnelsen førskolelærer erstattes med betegnelsen barnehagelærer, at det presiseres i barnehageloven at departementet kan gi forskrift om barnehagens innhold og oppgaver (rammeplan), samt at det i barnehagelovens § 2 presiseres at det pedagogiske tilbudet skal dokumenteres og vurderes, samt at det finnes hjemmel til å behandle personopplysninger og sikring av at dokumentasjon og vurdering ivaretar barnas personvern. KrF voterte for regjeringens forslag til endringer, med noen unntak. KrF ønsker ikke en lovpålagt plikt til dokumentasjon, og vi fremmet forslag der vi ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med nytt forslag til endring i § 2 for å gi regjeringen en mulighet til å starte opp dette arbeidet med utgangspunkt i Stortingsflertallets holdning. Bakgrunnen for vår skepsis her handler bl.a. også om at regjeringen i proposisjonen skriver at det ikke skilles mellom dokumentasjon, vurdering og kartlegging. Det var dermed etter vår mening svært uklart hva forslaget om endring i § 2 innebar, og vi oppfattet at proposisjonen og kvalitetsmeldingen hadde et helt annet utgangspunkt enn det Stortingsflertallet står for. Stortinget voterte mot regjeringens forslag til endring i § 2. Ap og KrF fremmet dette forslaget og fikk vedtatt dette med støtte fra Stortingets flertall:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny § 2 første ledd i barnehageloven som ivaretar et eventuelt behov for lovhjemling av barnehagens behandling av personopplysninger, men som på ingen måte legger til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn. I tillegg ba Stortinget regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som klargjør hjemmelsgrunnlaget for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysninger. Stortinget voterte for forslaget om endring i tilsynsansvaret, men ønsket en forsikring om at tilsynsarbeidet fortsatt utvikler seg positivt og ba om at regjeringen på egnet måte redegjør for dette overfor Stortinget etter en toårsperiode. Dersom dette ikke viser en positiv utvikling, bør fylkesmannen etter KrFs syn overta tilsynsansvaret.

KrF fremmet også, sammen med Ap, dette forslaget:

Stortinget ber regjeringen snarest, og senest høsten 2016, fremme en sak for Stortinget der regjeringens arbeid med bemanningsnorm og barnehagelærernorm gjøres rede for. Forslaget fikk støtte av Sp, V, SV og MdG og er dermed vedtatt (Innst. 344 L (2015-2016)).

Endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.)

Regjeringen kom våren 2016 til Stortinget med forslag til lovendring for å implementere budsjettforlikets utvidelse av fristen for rett til barnehageopptak. KrF presiserte i merknader at barnehagene og kommunene skal kompenseres for ekstrautgifter dette gir, jf. budsjettforlikene. Vi presiserte også at endringen ikke skal gi insentiver til tidligere barnehagestart, altså at barn født i september og oktober må begynne i barnehagen i august fordi det er mest praktisk for barnehagen. Det er opp til kommunen å bestemme hvordan opptaket av barna født i september og oktober skal organiseres. Kommunens plikt er å tilby plass fra den måneden barnet fyller ett år, og barnets rett er å få plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt fra den måneden barnet fyller ett år. Kommunen kan velge å tilby disse barna plass allerede i løpet av august, men det er viktig å understreke at kommunen har ikke mulighet til å kreve oppstart og foreldrebetaling fra og med august for foreldre med barn født i september eller oktober. Det er opp til barnehagen eller kommunen å fastsette hvilken dag i løpet av måneden (den måneden barnet fyller ett år) barnet kan starte opp. Foreldre vil være pliktige til å betale foreldrebetaling fra den oppstartsdatoen som er fastsatt av kommunen eller barnehagen, forutsatt at denne er i løpet av den måneden barnet fyller ett år. Når barnehagen i praksis vil måtte ha bemanning i august som er tilstrekkelig ut i fra antallet barn som kommer inn i barnehagen i løpet av september og oktober, vil det gi en større voksentetthet disse ukene. Det er positivt for kvaliteten, men det betyr også at barnehagen vil ha utgifter til plasser som enda ikke er tatt i bruk, og kommunen og de private barnehagene mottar ikke foreldrebetaling fra august og frem til oppstart i september eller oktober for de plassene som er reservert for barna født i disse månedene. Verken foreldre, barnehager eller kommuner skal finansiere dette. Hvorvidt det er behov for endringer i forskriften om tildeling av tilskudd til private barnehager på grunn av dette, skal vurderes.

For øvrig er det viktig for KrF å understreke at hensikten med vedtaket i budsjettforliket som følges opp med forslag til lovendring i denne proposisjonen, er å sikre flere ettåringer barnehageplass når familien ønsker det. Stortinget vedtar med dette en utvidelse av retten til barnehageplass med to måneder. Målet er at alle foreldre som ønsker barnehageplass til sine barn på ett år og mer får tilbud om det, uavhengig av når på året barnet er født og ved hvilken alder foreldrene ønsker barnehagestart. Først når køene er borte, også for ettåringene, har familiene reell valgfrihet. Flere av høringsinstansene mener at retten til barnehageplass bør gjelde alle barn som er fylt ett år, uavhengig av når på året de er født. Det er KrF helt enig, og vi tar her ett skritt på veien. Vi mener det er familievennlig politikk å legge til rette for at familier som ønsker barnehageplass skal få det når de trenger det.

I tillegg foreslo regjeringen at regelverket om barn under opplæringspliktig alder flyttes fra opplæringsloven til barnehageloven. Det betyr blant annet at retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring vil følge av barnehageloven. Det argumenteres med at det er en fordel at regelverket om barn under opplæringspliktig alder samles i samme lov. Dette vil gi en mer logisk plassering av regelverket og gi et mer helhetlig og brukervennlig regelverk. Det var viktig å understreke at også barn under opplæringspliktig alder som ikke går i barnehage, fortsatt skal ha lik rett til spesialpedagogisk hjelp som i dag. Regjeringen foreslo videre at PP-tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Forslaget betyr at barnehagen kan få hjelp til å utvikle det ordinære tilbudet til barn med særlige behov. Det foreslås også at kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne, fastsettes i barnehageloven. I tillegg fremmet regjeringen forslag om at barn og foreldre får klageadgang til fylkesmannen på kommunens avgjørelse om tilrettelegging, samt en styrking av retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder. Regjeringen foreslo også at fraflyttingskommunens vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring, skal gjelde frem til tilflyttingskommunen har fattet nytt vedtak. Forslaget skal bidra til at barn ikke opplever lengre avbrudd i den spesialpedagogisk hjelpen eller tegnspråkopplæringen. KrF voterte for regjeringens forslag til endringer i prop. 103, med bare ett unntak. Når det gjelder fritaket i foreldrebetalingen for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, mener KrF at det bør videreføres. Barnehagelovutvalget argumenterte med at redusert foreldrebetaling for denne gruppen barn kan stimulere til økt barnehagedeltakelse, det er sannsynlig at barnehagedeltakelse kan ha særlig positiv effekt for disse barna, og fratrekk i foreldrebetalingen vil bidra til at barnets behov for spesialpedagogisk hjelp lettere kan sees i sammenheng med barnets barnehagehverdag. For familier med inntekter over inntektsgrensene i moderasjonsordningene og med høye utgifter, vil en fjerning av refusjonsordningen være av økonomisk betydning. Vi mener det er uheldig, og vi fremmet sammen med Arbeiderpartiet følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med fradrag i foreldrebetalingen for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp.

Forslaget ble ikke vedtatt (Innst. 338 L (2015-2016)).

Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen

Regjeringen la våren 2016 fram en melding om kvalitet i barnehagen som ikke med ett eneste ord omtalte det KrF mener er det aller viktigste for kvalitet i barnehagen: Bemanningsnorm og barnehagelærernorm. Dette reagerte opposisjonen på, og Stortinget fattet et vedtak om at regjeringen må legge fram en sak om implementeringen av dette så raskt som mulig og senest høsten 2016. KrF mener det er gjennom å sikre nok voksne og nok barnehagelærere at kvalitet sikres gjennom kompetanse og kunnskap. Regjeringens løsning er å prøve å sikre kvalitet gjennom normer for barna og standardisering.  Normer for barna skaper ikke kvalitet, barnet blir ikke bedre ved å måles. God nok kvalitet i alle barnehager sikrer vi med krav om nok voksne på jobb hele dagen, og med krav om nok barnehagelærere i alle barnehager. KrF vil ikke ha språknorm, utbyttekrav, mer kartlegging og dokumentasjon. Vi mener det er viktig at det ikke stilles målkrav til hvert enkelt barn, det er barnehagens arbeid det skal fokuseres på i rammeplanen, ikke enkeltbarnets prestasjoner. Vi lytter til fagfolkene som sier at målstyring av så små barn vil drepe lærelysten og virke mot sin hensikt.

KrF er veldig glad for at Stortinget ga klar beskjed om at vi ønsker å videreføre den norske barnehagetradisjonen. For KrF er en av hovedstolpene i barnehagepolitikken: Ikke gjør barnehagen til skole, la omsorg og lek prege sektoren, og la læringen komme gjennom lek. KrF har stor tro på den nordiske barnehagetradisjonen, der barndommens egenverdi og barns frie lek blir ivaretatt. De yngste barna var relativt lite omtalt i meldingen fra regjeringen. I Stortinget løftet KrF dette perspektivet: de yngste trenger små barnegrupper, de trenger å tilhøre en barnegruppe og de trenger god tid på tilvenning. Ikke minst er det viktig for de yngste barna at det er nok voksne til stede hele dagen og at det er nok barnehagelærere i alle barnehager. KrF er veldig glad for at alle partiene stilte seg bak vårt forslag om mobbing. Vi er enige om at det er behov for ytterligere lovstøtte for barnehagens relasjons- og antimobbearbeid, og dette er et viktig skritt for det videre arbeidet med mobbing i barnehagen.

Ap og KrF fremmet dette forslaget:

Stortinget ber regjeringen ikke lovfeste nivå for norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehagene, men sørge for at barnehageeier sikrer tilstrekkelig kompetanse ved å presisere at de har ansvar for et godt norskspråklig miljø i hver enkelt barnehage.

Venstre sikret dessverre flertall for regjeringens forslag om lovkrav for ansatte i barnehagene.

Øvrige forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti som ikke ble vedtatt:

Stortinget ber regjeringen sette ned en bredt sammensatt gruppe med fagfolk fra barnehagesektoren til å revidere rammeplanen for barnehagene.

Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre bestemmelser i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe og om barnegruppens størrelse.

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan barnehagen kan støttes i å legge til rette for gode tilvenningsrutiner.

Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide retten til fri fra jobb i forbindelse med barnehagestart.

Stortingets vedtak, med varierende støtte:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.

Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre målene for barnehagens arbeid med språk og sette mål for hvordan barnehagen skal arbeide med lek, omsorg og sosial kompetanse.

Stortinget ber regjeringen om ikke å utarbeide veiledende normer for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen.

Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.

Stortinget ber regjeringen sikre at tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, også kan benyttes til å ansette morsmålsassistenter.

Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette et kvalifiseringsprogram for ufaglærte i barnehagene.

Stortinget ber regjeringen sikre at barn får alderstilpasset opplæring om kropp, identitet og følelser, gjerne i samarbeid med helsestasjonen.

Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som kan rekruttere flere menn til å arbeide i barnehagesektoren (Innst. 348 S (2015-2016)).

Gratis kjernetid i barnehage

I 2006 startet forsøk med gratis kjernetid i barnehage i utvalgte områder med høy andel minoritetsspråklige barn opp. Det har hovedsakelig vært fire- og femåringer som har fått dette tilbudet. Evalueringer indikerte at barn med innvandrerbakgrunn i forsøksområdene hadde utbytte av forsøket. I RNB for 2014 fikk KrF og V utvidet forsøksordningen til også å gjelde treåringer, og økte budsjettet til dette med 10 mill. kr. I budsjettforliket for 2015 ble det bevilget 51 mill. kr til innføring av en ordning med gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer fra husholdninger med lav inntekt. Ordningen ble innført fra 1. august 2015. Inntektsgrensen er foreslått fastsatt årlig av Stortinget. For 2015 foreslår regjeringen en inntektsgrense på 405 000 kr, og Stortinget vedtok dette i RNB for 2015. Budsjettavtalen for 2016 sikret en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen til også å gjelde treåringer i familier med lav inntekt.

To barnehageopptak i året

SV fremmet våren 2014 et forslag om to barnehageopptak i året. KrF støttet intensjonen i forslaget, men stemte i mot fordi vi mener det må legges til rette for at alle får barnehageplass når de trenger det, og at det da trengs flere opptak i året enn ett eller to.

KrF vektla i denne saken at regjeringen varslet at de vil innhente kunnskap om den faktiske ventetiden og situasjonen i kommunene og at de ga løfter om at de vil sikre økt fleksibilitet i barnehageopptakene, noe KrF forventet at regjeringen raskt ville følge opp (Innst. 142 S (2013–2014)).

Gratis kjernetid i barnehage

I 2006 startet forsøk med gratis kjernetid i barnehage i utvalgte områder med høy andel minoritetsspråklige barn opp. Det har hovedsakelig vært fire- og femåringer som har fått dette tilbudet. I dag omfatter forsøket områder i Oslo, Bergen og Drammen. En foreløpig evaluering gjennomført av SSB og FAFO indikerer at barn med innvandrerbakgrunn i forsøksområdene har hatt utbytte av forsøket.

I RNB for 2014 fikk KrF og V utvidet forsøksordningen til også å gjelde treåringer, og økte budsjettet til dette med 10 mill. kr. I budsjettforliket for 2015 ble det bevilget 51 mill. kr til innføring av en ordning med gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer fra husholdninger med lav inntekt. Ordningen er planlagt innført fra 1. august 2015. Inntektsgrensen er foreslått fastsatt årlig av Stortinget.

For 2015 foreslår regjeringen en inntektsgrense på 405 000 kr, og Stortinget vedtok dette i RNB for 2015.