Trafikk og vei

Lov om intelligente trafikksystemer (ITS-loven)

Stortinget vedtok høsten 2015 ny lov om intelligente transportsystemer (ITS) innenfor vegtransport (ITS-loven). Loven gir hjemmel for å kunne sette krav til ITS-applikasjoner og tjenester innenfor vegtransport og for grensesnittet mot andre transportformer. Formålet med loven er å skape et hjemmelsgrunnlag for å sikre at ITS-applikasjoner og tjenester skal kunne fungere koordinert og sammenhengende nasjonalt og på tvers av grenser i EØS-området. Lovens virkeområde er avgrenset mot saker som gjelder nasjonal sikkerhet eller som er nødvendige av forsvarshensyn. Loven ble enstemmig vedtatt.

Trygg Trafikk

Trygg Trafikk har fått et betydelig løft i løpet av stortingsperioden, og bevilgningene er løftet fra 28,85 mill. kroner i 2013 til 44 mill. kroner i 2017 gjennom et betydelig, og nødvendig, løft som følge av budsjettavtalene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det tilsvarer en reell vekst på hele 35 pst. Til sammenligning hadde organisasjonen i perioden 2010–2013 en reell nedgang i overføringene. Dette har vært en bevisst prioritering fra KrF sin side, i et langsiktig arbeid for å styrke det trafikant- og holdningsrettete trafikksikkerhetsarbeidet gjennom det viktige arbeidet som gjøres i regi av Trygg Trafikk.

Veireformen - På rett vei

Regjeringen har i tett dialog med KrF og Venstre utarbeidet en Stortingsmelding om reformer i veisektoren. Meldingen ble behandlet av Stortinget våren 2015.

Det etableres et utbyggingsselskap (et statsaksjeselskap) for vei som får til oppgave å løfte flere rikveistrekninger og gjennomføre utbyggingen mer effektivt, og dermed oppnå en mer helhetlig utbygging og større kostnadseffektivitet for sin portefølje. Selskapet blir operativt fra 1. januar 2016, og med en oppstartsportefølje på 130 mrd. kroner. Statens vegvesen skal fortsatt ha et omfattende ansvar for å gjennomføre utbygging, drift og vedlikehold av riksveg. KrF, Høyre, FrP og V har videre sluttet seg til rammeverk for offentlig-privat samarbeid (OPS) i transportsektoren og der det legges opp til at OPS kan brukes som en alternativ kontraktsstrategi og gjennomføringsstrategi i staten. I meldingen ble det også skissert en bompengereform, og flertallet sluttet seg også til dette hvor det blant annet legges opp til en overgang til et fåtall bompengselskap.

KrF og Venstre sluttet seg ikke automatisk til et forslag om å innføre en ordning med rentekompensasjon for bompengeprosjekter. KrF og Venstre tok ikke prinsipiell stilling til denne saken da de mente dette er en sak for det enkelte års statsbudsjett. Regjeringen ønsket å innføre en ordning der staten kompenserer for bompengeselskapenes renteutgifter knyttet til sine bompengelån. Formålet med denne ordningen skulle være å sørge for lavere takster for bilistene og/eller kortere nedbetalings- og innkrevingstid. KrF og Venstre ønsket ikke å binde opp fremtidige statsbudsjett til dette formålet all den tid en slik form for subsidiering av bilistene må være en sak som vurderes i det enkelte års statsbudsjett og som en del av en helhetlig prioritering. De rødgrønne partiene var også kritiske til en slik kompensasjonsordning, og selv om forslaget ikke er direkte avvist ble det ikke et eksplisitt flertall for å innføre en rentekompensasjonsording for bompengeprosjekter.  

KrF har vært en pådriver for reformer både innenfor vei og jernbane (se eget avsnitt om jernbane). I altfor mange år har veiene i Norge blitt bygget i etapper, stykkevis og delt. For KrF har det vært viktig å få på plass en veireform som gir raskere utbygging og mer vei for pengene.

Et nytt veiselskap får helhetlig ansvar for kvalitet og kvalitetssikring, fra planlegging til drift og vedlikehold av ferdig vei. I tillegg til etableringen av et eget utbyggingsselskap, skal OPS (offentlig-privat samarbeid) rendyrkes som gjennomføringsstrategi helt i tråd med KrFs programformuleringer om mer effektiv og rasjonell veibygging.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne var svært kritiske til reformen, men uten å fremme noen konkrete forslag til forbedringer. Det ble hevdet fra mindretallets side at reformen ville føre til mer byråkrati, uten at dette ble dokumentert på noen måte.