TT-ordningen

Nasjonal TT-ordning

I budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre på Stortinget ble det enighet om å innføre en nasjonal ordning for tilrettelagt transport, såkalt TT-ordning. Det er en ordning hvor brukere med særlige behov (blinde, svaksynte og rullestolbrukere) som ikke har mulighet til å ta ordinært kollektivtilbud får dekket bruk av drosje i et gitt antall turer eller reisebeløp i løpet av året. Dette er i dag et fylkeskommunalt ansvar, men på grunn av store ulikheter i tilbudet på tvers av fylker foreslo KrF å innføre en nasjonal ordning. I forliket ble det i første omgang satt av 22 mill. kr til ordningen, for å dekke behovet for halve 2016. Fra 2017 var det beregnet at det ville koste 44 mill. kr å utvide ordningen, og bevilgningene økte dermed i 2017 som følge av budsjettforhandlingene og forslag fra KrF.

    Ordningen med tilrettelagt transporttjeneste (TT) er ment for den som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre med sansenedsettelse er TTordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. KrF foreslo også i forrige periode å etablere en nasjonal TT-ordning, men vi fikk ikke flertall med de rødgrønne og ordningen kom aldri kom på plass da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti styrte. I budsjettavtalen for 2017 ble det bevilget ytterligere 22,6 mill. kroner i halvårsvirkning til den nasjonale TT-ordningen for brukere med særskilte behov, for å utvide ordningen til nye

fylker. Den nasjonale TT-ordningen for brukere med særskilte behov ble gjort gjeldende i fire fylker i 2016 etter budsjettenighet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 og i merknadene til NTP ble det etter forslag fra KrF flertall for målsettingen om at den statlige, nasjonale TT-ordningen skal dekke hele landet på sikt. Flertallet bestod av KrF, Høyre, FrP og Venstre.