Post

Postloven

Etter forslag fra regjeringen har Stortinget vedtatt ny postlov. Alle partier unntatt SV støttet forslaget til lov om posttjenester (postloven). Arbeiderpartiet fremmet forslag om å opprettholde den norske reservasjonen mot at EUs tredje postdirektiv inntas i EØS-avtalen, men ut over Arbeiderpartiets egne stemmer fikk forslaget støtte kun fra Sp, SV og MDG og ble således ikke vedtatt.  Arbeiderpartiet stemte for postloven som sådan.

Med loven som ble vedtatt med stort flertall, så blir lovverket fra 1996 oppdatert til dagens situasjon, deriblant harmoniseres det med lovverk i andre land. Lovforslaget implementerer bl.a. EUs tredje postdirektiv, noe som medfører liberalisering av postmarkedet. Postens enerett på distribusjon av brev under 50 gram oppheves. Videre reduseres antall omdelingsdager av post fra seks til fem. Særskilte løsninger skal ivareta omdeling av aviser på lørdager.

KrFs mål for arbeidet med postloven var å sikre et landsdekkende tilbud av postsendinger til rimelig pris og av god kvalitet til befolkningen, næringsliv og myndigheter i hele landet. Postloven skal sikre et godt og helhetlig tilbud også i fremtiden. Enhetsportoen for enkeltsendinger opprettholdes slik at alle har et likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor.

Det var nødvendig å modernisere postloven fra 1996 til dagens situasjon, og harmonisere den med lovverk i andre land. Det er også slik at EUs tredje postdirektiv er en del av postloven. Direktivets bestemmelser skal implementeres i Norge, og KrF har ikke gått inn for å nedlegge veto i denne saken.

Digitaliseringen av samfunnet har ført til at volumet av adressert brevpost ved utgangen av 2015 vil ha blitt redusert med 50 pst. siden år 2000. Det er forventet at denne utviklingen vil fortsette, og at tilsvarende tall er 70 pst. i år 2022. Volumet på lørdag er ca. ¼ av en vanlig virkedag, og behovet for å levere post på lørdager er kraftig redusert. Dette utløste et behov for å vurdere omfanget av leveringsplikten. Derfor reduseres postombæringen fra seks til fem dager i uka.

Digitaliseringen av samfunnet setter helt nye krav og KrF mente lovgivingen måtte tilpasses deretter. Når stadig flere bruker e-post, digital postkasse eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler, mente KrF at det vil gi mulighet for bedre tilbud til brukerne særlig i distriktskommuner. KrF mente denne utviklingen en positiv, men at dette samtidig krever at man gjør tilpasninger i de tradisjonelle posttjenestene.

KrF fikk gjennomslag for at aviser fortsatt skal leveres på lørdager. Det samme gjelder for medisiner/biologisk materiale. KrF har vært særlig opptatt av å sikre lik pris for masseutsendelser. Dette med bakgrunn i at harmoniseringen i ny postlov medfører at Posten og postombæring utsettes for konkurranse og at det dermed potensielt kan være fare for differensiert pris på masseutsendelser.

Nærmere om masseutsendelser

Konkurranse i postmarkedet vil gi lavere kostnader for bedrifter med behov for masseutsendelser, men under høringen og ut fra innspill som har kommet inn til KrFs Stortingsgruppe blant annet fra KrFs landsstyre, så har det vært bekymring for om liberaliseringen vil føre til en mer differensiert prising av masseutsendelser (pris som i større grad reflekterer kostnadene ved forsendelsen). Allerede før loven ble vedtatt var det begrenset grad av prisdifferensiering i markedet over 50 gram, og dette har syntes å ha vært akseptert, men KrF har vært opptatt av at prisen på masseutsendelser ikke skal avhenge av geografisk plassering. KrF fikk derfor flertallet med på at prisdifferensieringen for post under 50 gram ikke skal gi et vesentlig annet prisbilde enn det man har sett i postmarkedet for øvrig, og stortingsflertallet ba departementet følge utviklingen nøye.

KrF ba i merknader til saken regjeringen vurdere tiltak som kan iverksettes dersom det skulle oppstå prismessige geografiske forskjeller som må utjevnes, for eksempel ved at det opprettes en tilskuddsordning for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet også for masseutsendelser.

Nærmere om lørdagspost

Reduksjon av adressert brevpost på ca. 50 % de siste 15 årene gjør at man måtte gjøre endringer i dagens ordning med postdistribusjon 6 dager i uka.

Posten AS har gjennom de siste 15 – 20 år vært gjennom en kontinuerlig omstilling for å tilpasse seg nye tider. Med en så dramatisk nedgang av adressert brevpost hastet det med å få på plass en ny postlov. Utviklingen har gått, og går, svært raskt, og Posten AS kunne ikke lenger kompensere for nedgangen i fysiske brevvolumer med prisøkninger og effektiviseringstiltak uten at det leveringspliktige tilbudet ble endret.

For KrF var det i en slik situasjon viktig å understreke at de endringer som blir gjennomført ved en reduksjon fra 6 til 5 dagers postomdeling, ikke skulle rokke ved prinsippet om leveringsplikt og lik enhetsporto for enkeltsendinger av brev under 50 gram uavhengig av hvor man måtte bo i landet. Dette handlet for KrF om opprettholdelse av et likeverdig posttilbud for alle.

Det var viktig for KrF at ikke denne reduksjonen skulle ramme de mange aviser som leverer ferskvare på lørdagene. Derfor var av avgjørende betydning å få til en ordning som innebar fortsatt lørdagsdistribusjon av papiraviser over hele landet. En stor del av avisvolumet blir distribuert av andre enn Posten Norge. Men i de områder av landet hvor dette fram til nå har skjedd ved hjelp av Posten Norge, skal det lages løsninger hvor avisen fortsatt skal distribueres til abonnentene på lørdager. Det skal også lages ordninger som sikrer distribusjon av medisin, biologiske preparater og forhåndsstemmer ved valg. Ved å kutte ombæring på lørdager spares 400 mill. kroner årlig i statlig kjøp (50-120 mill. kroner av dette vil måtte brukes på avisene).