Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan 2018 - 2029

Våren 2017 la regjeringen frem Meld. St. 33 (2016 – 2017) Nasjonal transportplan 2018 – 2029. Da planen ble lagt frem var det med et avklart flertall på Stortinget. KrF og Venstre hadde i lengre tid forhandlet om meldingen med regjeringen, noe som resulterte i en enighet om NTP mellom disse fire partiene. Selv om meldingen var regjeringens dokument fremlagt for Stortinget, sto de fire samarbeidspartiene sammen om planen. Det ble ikke gjort store endringer under stortingsbehandlingen.    

Planrammen

Regjeringspartiene sammen med KrF og Venstre ble enige om, og la til grunn, en statlig ramme på 933 mrd. kr for hele perioden. I tillegg ble det lagt til grunn om lag 131 mrd. kr i bompenger. Samlet utgjorde dette om lag 1 064 mrd. kr i planperioden. Det gjennomsnittlige årlige nivået i statlig ramme ble på 77,7 mrd. kr, som var 37 pst. høyere enn saldert budsjett for 2017. Det innebar et svært høyt bevilgningsnivå til samferdselssektoren.

De økonomiske rammene i NTP lå på et betydelig høyere nivå enn for inneværende transportplan. Det ble lagt til grunn en økt ramme til veg, bane, sjø og særskilte transporttiltak med 253 mrd. kr sammenliknet med en videreføring av nivået i 2017. Endringer i handlingsrommet, i prosjektenes kostnader eller utgifter på andre samfunnsområder vil kunne påvirke innfasing og gjennomføring av planen. Ressursbruken i de enkelte budsjettår vil bli tilpasset det årlige handlingsrommet i budsjettene.

Det ble lagt opp til over 400 mrd. kr til investeringer på veg, jernbane, kyst og luftfart i perioden 2018–2029. Investeringene bidrar til å løse dagens utfordringer, men er også med på å bygge fremtidens transportsystem. I og mellom de største byene vil det bli store løft i jernbanetilbudet, særlig i Inter- Cityområdet på Østlandet, men også omkring Bergen, Trondheim og Stavanger. Indre InterCity omfatter strekningene mellom Oslo og Hamar, Sarpsborg og Tønsberg, mens ytre InterCity omfatter strekningene mellom Oslo og Skien, Halden og Lillehammer. Ringeriksbanen inngår i Inter- Cityområdet. Gjennom godspakken prioriteres det også betydelige investeringer i infrastruktur for å styrke godstransporten på jernbane. Framkommeligheten bedres betydelig og avstanden mellom landsdelene vil reduseres betraktelig gjennom ferjeavløsningsprosjekter og andre store vegtiltak som korter ned reisetiden. Det vil gjennomføres nye store grep for sjøtransport og luftfart. For å kunne realisere store kollektivtiltak i de største byene («50/50-ordningen»), ble det lagt til grunn 24 mrd. kr som statlige bidrag. Totalt ble det lagt til grunn 155,9 mrd. kr til investeringsprosjekter i regi av Statens vegvesen. Videre er det forutsatt 61,7 mrd. kr til Nye Veier AS i planperioden til utbygging av porteføljen. På jernbane er det lagt til grunn en økonomisk ramme på 183,2 mrd. kr til investeringsprosjekter. Av dette er det lagt opp til 18 mrd. kr til godstiltak på jernbane. Det legges opp til å starte 43 store veg- og baneprosjekter med kostnadsramme over 3 mrd. kr, og det er lagt opp til at 23 av disse prosjektene vil bli fullfinansiert i perioden. I tillegg til satsingen på store investeringsprosjekter er det også en betydelig satsing på programområdetiltak på veg, knutepunkt- og stasjonstiltak og farledstiltak. På vegbudsjettet er det lagt til grunn en økning i det årlige rammenivået til programområdetiltak med 1,5 mrd. kr, som er nær en dobling sammenliknet med nivået i 2017. For midler avsatt til bymiljøavtaler legges det opp til en tidobling i planperioden. Til jernbane er det forutsatt over 1 mrd. kr årlig til tekniske tiltak, sikkerhet og miljø samt stasjoner og knutepunkt. Til kystformål er det forutsatt 240 mill. kr årlig.

Arbeiderpartiet og Senterpartiets NTP-opplegg

Verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet presenterte et helhetlig alternativ til NTP-forslaget fra KrF, Høyre, FrP og Venstre. Imidlertid presenterte disse to partiene en rekke løfter i sine merknader i innstillingen.  Løftene, og det som skulle fremstå som prioriteringer, viste kraftige underdekninger i disse to partienes opplegg. Særlig gjaldt dette Arbeiderpartiet. Det ble tydelig at det var svært krevende å vite hvilke av løftene til AP og SP man skulle ta på alvor all den tid svært mange av løftene ikke var finansiert. KrF, Høyre, FrP og Venstre la fram et helhetlig forslag som var finansiert, troverdig og som hang sammen. Hvert tiltak var finansiert fullt ut. Arbeiderpartiet lovet derimot flere prosjekter enn de la inn penger til å finansiere.

Arbeiderpartiet ville fremskynde prosjekter for om lag 50 mrd. kr, men satte kun av 5 mrd. til det formålet. Arbeiderpartiet hevdet at de ville fullføre InterCity-utbyggingen innen 2030. Det koster mer enn 10 ganger så mye som hva de la opp til å bruke all den tid de kun satt av 2 mrd. kroner til en fremskynding som koster over 20 mrd. Arbeiderpartiet ville ferdigstille fergefri E39 i 2033. Dette koster flere titalls milliarder kroner, men de la ikke ekstra midler inn for å finansiere dette løftet. KrF, Høyre, FrP og Venstre kritiserte derfor Arbeiderpartiets opplegg kraftig for å være underfinansiert og urealistisk.  Vi mente partiets transportsatsing var uten forutsigbarhet, retning eller reell prioritering.

Arbeiderpartiet hadde imidlertid tre klare kutt:

Kutt i godspakken på jernbane. For KrF, Høyre, FrP og Venstre var dette det viktigste grepet for å flytte trailere til jernbanen, og kutt medfører at det blir flere trailere på veiene.

Arbeiderpartiet reverserte samarbeidspartienes bompengekutt for distriktene, og økte bompengene med 6 mrd. kr. Samtidig kuttet de støtte til byvekstavtaler til de mindre byområdene, for å gi mer til de største som har mest fra før.

Kuttene var likevel ikke tilstrekkelig for å finansiere løftene. Store deler av løftene skulle tas gjennom effektiviseringer, samtidig som Arbeiderpartiet hadde vært mot alle nyvinninger på transportfeltet som kunne bidra til raskere og billigere utbygging. Arbeiderpartiet og Senterpartiet var imot de to største effektiviseringsreformene, Nye Veier og jernbanereformen.

 

Om økonomisk ansvarlighet

Da NTP ble lagt fram var Arbeiderpartiets hovedkritikk mot KrF, Høyre, Frp og Venstre at det ble lagt opp til for ekspansiv pengebruk. Etter å ha kritisert flertallet for å ha brukt for mye penger, og etter å ha stilt spørsmål ved om det var mulig å bruke så mye, snudde Arbeiderpartiet. I realiteten la partiet til slutt opp til en økt ramme på om lag 7. mrd. kroner, i tillegg til at partiet gav lovnader om en rekke tiltak som ikke var finansiert.  

Om Arbeiderpartiets og Senterpartiets effektivisering

Arbeiderpartiet og Senterpartiet la begge til grunn om lag 15 mrd. kr i effektivisering, men det ble ikke gitt noen god begrunnelse for dette utover at sektoren skal «digitaliseres». Arbeiderpartiet er i mot de to klareste effektiviseringstiltakene, Nye Veier AS og Bane NOR. Det var allerede lagt inn store effektiviseringer i planen, og det var blant annet forutsatt at det skal vedlikeholdes og investeres mye mer, mens driftsnivået i etatene holdes om lag stabilt.

Senterpartiets opplegg

KrF, Høyre, FrP og Venstre mente Senterpartiet hadde et mer etterrettelig opplegg enn Arbeiderpartiet, men at det likevel var store mangler også hos deres opplegg. Senterpartiet lovet å fremskynde flere prosjekter, men stilte ikke opp med pengene. Blant annet ville de ha byggestart på Ringeriksbanen i 2019, men la ikke mer penger på bordet for å få det til. Senterpartiet dekket inn sine kutt basert på kutt i viktige, nasjonale prosjekter som E39 Hordfast og E18 Vestkorridoren. Senterpartiet la til grunn 15 mrd. kr i effektivisering innenfor drift og vedlikehold, hele 8 mrd. kr av dette skulle komme i første periode. Et så stort effektiviseringskutt mente KrF, Høyre, FrP og Venstre ville være umulig uten at det ville gå ut over vedlikeholdet og gi økt forfall på vei og bane. Senterpartiet redegjorde ikke for dette forholdet i sine merknader.

Barnas transportplan

KrF fikk høsten 2015 flertall for at det skal utarbeides en egen Barnas transportplan. Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget januar 2016, og lød slik: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelse av Nasjonal transportplan om å samle omtalen av løsninger for trafikantgruppen barn og unge i et eget kapittel i form av en egen Barnas transportplan for å styrke helheten i Nasjonal transportplan.» 

 

Barnas transportplan ble som følge av forslaget fra KrF en realitet og ble en del av Stortingsmeldingen som forutsatt.  Barnas transportplan ble tatt med i stortingsmeldingen for å vie ekstra oppmerksomhet til barnas rolle i transportsystemet, og de utfordringene som gjør seg særlig tydelig blant barn. Det var første gang i Nasjonal transportplan-sammenheng at dette ble gjort, og Barnas transportplan skal nå rulleres i samme syklus som NTP. Barnas transportplan inneholder blant annet de konkrete målene for regjeringens tilrettelegging for barn. Her inngår å legge til rette for at åtte av ti barn og unge skal velge å gå eller sykle til skolen, styrke trafikksikkerheten for barn og unge og legge vekt på barn og unges behov i planlegging og utvikling av transportsystemet, samt regional planlegging. I forkant av NTP gjennomførte regjeringen en egen høring spesielt rettet til barn og unge for å få konkrete innspill til Barnas transportplan. Kristelig Folkeparti hadde en tilsvarende høringsrunde i fylker og innspill fra skoler og skolebarn ble sendt departementet da Stortingsmeldingen var under arbeid. I meldingen legges det til grunn at kommuner og fylkeskommuner legger føringene i Barnas transportplan til grunn for sitt arbeid.

Det er viktig at andre trafikanter gjøres oppmerksom på barn som bruker buss til og fra skolen. På buss i særlig skolerute er det allerede i dag krav til skolebarnskilt foran og bak på bussen. Størstedelen av skoleskyssen inngår imidlertid i dag som del av det alminnelige rutetilbudet og utføres med vanlige rutebusser. KrF fikk gjennomslag for at også busser i det alminnelige rutetilbudet, der disse brukes i skoleskyss, skal merkes på egnet måte. Busser som kjører skoletransport bør merkes tydelig med egne skilt bak og på sidene. Regjeringen har derfor forpliktet seg til å få på plass et regelverk som sikrer at busser som frakter barn og unge på veg til og fra skole merkes tydelig med egne skilt.

KrF fremmet også i forrige stortingsperiode forslag om at det skal utarbeides en egen Barnas transportplan. Forslag fikk da støtte fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, men ikke fra de rødgrønne partiene.