Luftfart

Virksomheten til Avinor

Endringen som gjorde Luftfartsverket til Avinor har gitt gode resultater. Da Bondevik 2-regjeringen omdannet Luftfartsverket til et statlig aksjeselskap åpnet det seg helt nye muligheter i en tid hvor luftfarten blir stadig viktigere. Ikke minst i distriktene er det svært viktig med et pålitelig og godt flytilbud. Stortingsmeldingen om Avinor våren 2017 viste at det er en positiv utvikling i selskapet.

KrF gav sin tilslutning til hovedlinjene i meldingen, og støttet opp om dagens finansieringsmodell med en kryss-subsidiering som gjør at vi kan ha lufthavner i distriktene og over hele landet innenfor en selvfinansierende modell.

KrF, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre åpnet opp for at man vurderer å la Vinmonopolet ta over driften av taxfree-ordningen når gjeldene avtale utløper, og viste til at Stortinget har bedt om en slik utredning ved behandlingen av Prop. 1 S (2016 – 2017).  Høyre og FrP støttet ikke denne merknaden.

 

KrF var enig i målet om at Oslo lufthavn skal videreutvikles som et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt. Et godt flytransporttilbud er svært viktig for befolkning og næringsliv i distriktene, og med Norges beliggenhet er gode og effektive forbindelser til utlandet av stor betydning. Mange reiser må nødvendigvis foregå via et knutepunkt i Norge, og det er derfor etter KrFs syn viktig at slike knutepunkt fungerer så godt som mulig.

Spørsmålet om en tredje rullebane på Gardermoen ble ikke behandlet i meldingen, men ble omtalt i merknader da meldingen ikke la opp til å stanse Avinors videre arbeid knyttet til arealavklaring. Vi gjorde det tydelig i merknader at KrF forventer at Avinor utnytter dagens kapasitet på dagens rullebaner maksimalt, før det eventuelt blir aktuelt med utvidelse i form av ny rullebane. I innstillingen gjentok KrF det vi har sagt tidligere om tredje rullebane, og vektla betydningen av å avklare arealspørsmålet. I flere runder hadde vi påpekt at det haster med å avklare nødvendig areal for tredje rullebane ved Oslo Lufthavn, eksempelvis i budsjettinnstillingen for 2016 henstilte vi til regjeringen om å avklare nødvendige arealer. KrF gikk ikke inn for 3. rullebane i forbindelse med Stortingsmeldingen. Det som var viktig nå var å avklare var forhold knyttet til båndleggingen, slik at en unngår å båndlegge unødige arealer.

Dersom 3. rullebane skulle bli aktuelt i fremtiden, mener KrF at det er en sak som må behandles av Stortinget når den tid eventuelt kommer, noe vi uttrykte i merknad sammen med Arbeiderpartiet.

 

Bærekraftig luftfartssektor med god kapasitetsutnyttelse

Mars 2016 fremmet Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Rigmor Andersen Eide, Hans Olav Syversen og Anders Tyvand et representantforslag om en mer miljøvennlig og bærekraftig luftfartssektor med god kapasitetsutnyttelse. Dokument 8:66 S (2015–2016) handlet om å ta i bruk mer biodrivstoff i luftfarten, og å gjennomføre en kartlegging av flyplasskapasiteten i det sentrale østlandsområdet. Det gjaldt særlig hvilken rolle Moss lufthavn Rygge og Sandefjord lufthavn Torp ville ha fremover, og hvordan en eventuell tredje rullebane på Oslo lufthavn Gardermoen vil påvirke det. Det ble tilslutning til at regjeringen skal gjennomføre en uavhengig utredning av flyplasskapasiteten i det sentrale østlands-området i et fremtidsperspektiv. Vedtaket i saken ble særlig relevant da det kom på samme tid som flypassasjeravgiften, som ble innført som en del av forhandlingene om statsbudsjettet for 2016. Ryanair hadde varslet at de ville legge ned sin base på Moss lufthavn Rygge dersom avgiften ble innført, og lufthavnen hadde varslet at de ville legge ned dersom Ryanair la ned sin base der. Den bestilte utredningen ble sett på som en mulighet for Rygge til å gjenoppstå på et senere tidspunkt. Det ble videre flertall for å vurdere de virkemidlene som i dag finnes for utvikling, produksjon og bruk av bærekraftig biodrivstoff og andre null- og lavutslippsløsninger, og at regjeringen skulle komme tilbake med en slik vurdering i Nasjonal transportplan 2018-2029.