Jernbane

Jernbanereformen – På rett spor

Regjeringen har i tett dialog med KrF og Venstre utarbeidet en Stortingsmelding om reformer i jernbanesektoren. Meldingen ble behandlet av Stortinget våren 2015.

Regjeringens planer for reformarbeid for jernbanesektoren, som et flertall bestående av KrF, Høyre, FrP og V sluttet seg til, medfører en betydelig omlegging av jernbanesektoren. Det etableres et jernbanedirektorat underlagt Samferdselsdepartementet med styrende og koordinerende oppgaver. Videre etableres et infrastrukturforetak som bl.a. skal eie, forvalte, drifte, vedlikeholde og fornye jernbaneinfrastrukturen, ivareta byggherrefunksjon, utføre trafikkstyring og eie og forvalte eiendom. Det blir også lagt opp til gradvis å innføre konkurranse om persontransport med tog. NSB videreføres som et samlet transportselskap, men deler av dagens NSB-konsern skilles ut, bl.a. til infrastrukurforetaket/Samferdselsdepartementet, for å skape like konkurransevilkår. Etter en overgangsfase hvor persontogtrafikken konkurranseutsettes, vil trafikkselskapet NSB være konkurranseutsatt.

Under det rødgrønne styret fremmet KrF flere forslag om fornyelse og omorganisering av jernbanen. Konkurranseutsetting av persontransporten har vært ett av tiltakene KrF har foreslått, men også omorganisering av Jernbaneverket og andre strukturtiltak har vært etterlyst av KrF, uten at vi har fått gjennomslag hos de rødgrønne. For KrF var det derfor viktig og riktig å bidra til at det nå kommer på plass en fornyelsesreform av jernbanesektoren. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG var kritiske til reformen, men disse partiene har likevel ikke presentert noe helhetlig alternativ utover økte bevilgninger. KrF er enig i at det må bevilges mer penger, og vi har sørget for mer penger til jernbanen i statsbudsjettet for både 2014 og 2015 (se egen sak). De fleste er enige om de konkrete tiltakene: Det trengs god informasjon til kundene, vi må få orden på strømkabler, sporvekslere og signalanlegg. Det finnes bommer på planoverganger som er 50 år gamle hvor drivverket fryser fast i kulda. Kontaktledningene er enkelte steder over 80 år gamle. Etterslepet på vedlikehold beregnes til om lag 10 milliarder. Sektoren er forsømt i flere tiår. Men det som skiller samarbeidspartiene fra de rødgrønne partiene er viljen til å ta strukturelle fornyelsesgrep i tillegg til å øke bevilgningene.

Arbeiderpartiet prøvde å skape inntrykk av at flertallet ville splitte opp jernbanen. Det var det motsatte som ble foreslått. Gjennom reformen samles eiendomsforvaltningen inn under det nye infrastrukturforetaket, og viktige myndighetsoppgaver som frem til nå har vært delt mellom departementet, jernbaneverket og NSB skal samles i et direktorat.

Samtidig ble det foreslått å legge til rette for konkurranse om persontransporten, noe som er i tråd med det KrF har fremmet forslag om i Stortinget en rekke ganger da de rødgrønne styrte. I dag er det konkurranse på godstransporten, og i meldingen ble det foreslått gradvis å innføre konkurranse også på persontransporten slik at tilbudet til passasjerene kan bli enda bedre. Planen er å ta én og én trafikkpakke om gangen og over tid. NSB skal fortsatt være en viktig, sterk og sentral aktør i norsk jernbane.

Under Bondevik II ble luftfarten i Norge modernisert. Det som tidligere het Luftfartsverket ble fornyet og omdannet til et statlig aksjeselskap. Avinor så dagens lys. Avinor fikk helt andre muligheter enn det som var tilfelle for det gamle Luftfartsverket. Avinor kunne utvikle seg og legge gode investeringsplaner for fremtiden. Det har gitt Avinor en forutsigbarhet, en frihet og evne til å planlegge og bygger rasjonelt. Suksessen har vært så stor at selv de rødgrønne, som stemte imot fornyelsen, ikke reverserte opprettelsen av Avinor da de overtok makten. Med jernbanereformen tas det nye grep. Arbeiderpartiet gav tydelig uttrykk for motstand da saken ble behandlet i Stortinget, slik de og gjorde da luftfarten ble modernisert. Samtidig ble det ikke fremmet noen alternative forslag Arbeiderpartiet, og det er krevende å se hva som egentlig er grunnlaget for Arbeiderpartiets kritikk annet enn en generell motstand mot endring og fornyelse. Arbeiderpartiet har tidvis brukt fagbevegelsens argumenter om at jernbanen nå blir splittet og privatisert. Dette er ikke riktig. Sektoren blir nå mer samlet, og det legges ikke opp til noen privatisering eller utsalg. De statlige aktørene som i dag er i sektoren, som for eksempel NSB, vil fortsatt være under statlig kontroll. Derimot blir ansvarslinjer tydeligere, og insentivstrukturene blir bedre slik at kundene over tid får et mer attraktivt tilbud.

Statlig bidrag ti kollektivsatsinger

I budsjettet for 2014 ble det fra flertallets side (KrF, Høyre, FrP og Venstre) eksplisitt uttrykt i budsjettinnstillingen at det er et mål å øke det statlige bidraget til viktige kollektivsatsinger opp til 50 pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen på kollektivtrafikk.