Statsbudsjett

Statsbudsjettet 2016

Budsjettforslaget fra regjeringen Solberg

Regjeringens Solbergs budsjettforslag for 2016 ble lagt frem da norsk økonomi opplevde en oppbremsing, med en anslått vekst for Fastlands-Norge i 2016 på 1,75 prosent. Årsaken var lave oljepriser og svekkelse i oljeindustrien, som rammet Sør- og Vestlandet hardt i form av økt ledighet. Resten av landet og økonomien for øvrig gikk relativt godt, særlig på grunn av svekket krone som bidro til økt konkurransedyktighet for tradisjonell eksportindustri og reiseliv. 

Regjeringens foreslo å øke oljepengebruken med 22,6 mrd. kroner til 194 mrd. kroner. Bruken utgjør 2,8 prosent av anslått kapital i oljefondet, mot 2,6 prosent i 2015. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter var på 2,6 prosent, altså høyere enn veksten i Fastlands-BNP. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet tilsvarer 7,1 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det er 0,7 prosentenhet høyere enn i 2015. Budsjettets impuls mot innenlandsk etterspørsel er dermed klart høyere enn gjennomsnittet siden 2001 på 0,3 prosentenheter. Budsjettet er det mest ekspansive siden finanskrisen i 2008-09. Forslaget ga en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 6,2 mrd. kr. Det tilsvarte en realvekst på 1,5 prosent. Økningen i frie inntekter var på 4,4 mrd.

Regjeringens største satsinger på utgiftssiden var:

  • Ekstra tiltakspakke mot ledighet på 4 mrd. kroner, bestående av engangstilskudd til vedlikehold av offentlige bygninger og infrastruktur (2,5 mrd. kroner), nærings- og innovasjonstiltak (960 mill. kroner) og flere tiltaksplasser for ledige (589 mill. kroner).
  • Økt samferdselsbudsjett med 4,9 mrd. kr.
  • Satsing på kunnskap: 2,1 mrd. kroner ekstra til forskning og 238 nye rekrutteringsstillinger, 1 mrd. kroner til lærerløftet.
  • Vekst i aktiviteten i sykehusene med 2,5 prosent, inkludert fritt behandlingsvalg. 2500 flere plasser til pleie og omsorg. Styrking av rusomsorgen med 400 mill. kroner.
  • Nærpolitireformen.

Inndekning skaffet regjeringen fra midler til regional utvikling, de mest pleietrengende pasientene i kommunene og bistand til verdens fattige. Budsjettet var imidlertid såpass ekspansivt i oljepengebruken at regjeringen ikke kom med så mange usosiale inndekningsforslag som det foregående budsjettforslaget.

Regjeringens største satsing også i dette budsjettet var skatteletter. Denne gang gikk imidlertid de største lettelsene til en reduksjon i satsen for alminnelig inntekt for selskaper og personer fra 27 til 25 prosent.  For å dekke inn mye av provenytapet av dette foreslo regjeringen å erstatte toppskatten med en ny utjevnende skatt på personinntekt, trinnskatten. Regjeringen foreslo også ytterligere lettelser i formuesskatten ved økt bunnfradrag til 1,4 mill. kroner, reduksjon i satsen til 0,8 pst. og økning i ligningsverdiene av sekundærboliger og næringseiendom til 80 prosent. Samlet foreslo regjeringen nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 9,1 milliarder kroner påløpt og 3,1 milliarder kroner bokført (formuesskatten sto for lettelser på 1120 mill. kroner påløpt og 860 mill. kroner bokført). Dessuten ble bunnbeløpet i reisefradraget økt, SkatteFUNN ble noe utvidet og den lave momssatsen ble økt fra 8 til 10 prosent.

KrFs første reaksjoner konsentrerte seg om de sakene vi savnet, som økt satsing på tidlig innsats i skolen, bemanning i barnehagene og en sterkere distriktsprofil.

Tilleggsnummeret om økte asylankomster

I september 2015 mottok Norge flere asylsøknader enn i hele første halvår. Med tilleggsnummeret la regjeringen fram forslag til hvordan situasjonen skulle håndteres på kort sikt. Tilleggsnummeret la til grunn at det ville komme 33 000 asylsøkere til Norge i 2015. Regjeringen foreslo å øke bevilgningene med 9,5 mrd. kroner, fordelt på blant annet 5 mrd. kroner ekstra til JD, KD og BLID og 1,3 mrd. kroner ekstra til omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere.

Det aller meste av de økte utgiftene ble foreslått dekket inn gjennom å gjøre et historisk stort kutt i bistandsbudsjettet på 4,2 mrd. kroner. Dessuten ble trinnskatten økt med 0,1 prosentenhet (900 mill. kroner bokført) og satsreduksjonen i formuesskatten ble droppet (550 mill. kroner). Oljepengebruken økte med 1,2 mrd. kroner.

Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene

Samarbeidsavtalen mellom H, Frp, KrF og V sier at partiene skal søke å danne flertall for budsjettene. KrF gikk inn i forhandlingene med klare prioriteringer: Tidlig innsats i skolen (flere lærere på 1-4. trinn), fleksibilitet for familiene (bl.a. økt bemanning og økt engangsstønad),  verdig eldreomsorg (økt legedekning på sykehjem og økt minstepensjon) og en tiltakspakke mot ledighet på Sør- og Vestlandet. Ikke minst krevde vi å reversere store deler av regjeringens bistandskutt.

Forhandlingene resulterte i en budsjettavtale mellom de fire partiene som ga KrF betydelig gjennomslag, jf. Innst. 2 S (2015-2016):

  • Et nødvendig løft i bistanden til verdens fattige: 2,5 mrd. kroner
  • Tidlig innsats i skolen med flere lærere i småskolen fra 1. august 2016: 320 mill. kroner
  • En rekke tiltak for levende og verdiskapende distrikter: 670 mill. kroner
  • 4000 kroner i økt pensjon for enslige alderspensjonister med minstepensjon fra 1. september 2016: 82 mill. kroner
  • Styrking av skolehelsetjenesten: 100 mill. kroner
  • Pakke mot vold mot barn: 70 mill. kroner
  • Økt bemanning i mottak for enslige, mindreårige asylsøkere (50 mill. kroner) og økt tilskudd til frivillige integreringsprosjekter (30 mill. kroner)
  • Oppstart nasjonal TT-ordning for brukere med særlig behov fra høsten 2016: 22 mill. kroner
  • Skattereduksjon for landbruket (65 mill. kroner) og lettelser for frivilligheten (40 mill. kroner)

Dessuten rettet vi opp en rekke kutt, blant annet i midler til regional utvikling, de mest pleietrengende pasientene i kommunene og enslige mindreårige asylsøkere. Sammen med Venstres gjennomslag på samferdsel, høyere utdanning og entreprenørskap, kom de samlede, bokførte utgiftsøkningene på 5,9 mrd. kr sammenliknet med regjeringens forslag. Utgiftsreduksjonene var på 4,8 mrd. kroner.

Skatte- og avgiftssiden bidro til inndekning med om lag 1,1 mrd. kroner netto, på grunn av økte grønne skatter og avgifter. De største avgiftsøkningene var innføring av en ny flypassasjeravgift (80 kroner pr passasjer) og økt el-avgift (1,5 øre). De største skatte- og avgiftsreduksjonene var redusert sats og økt innslagspunkt i trinnskatten på personinntekt, reversering av regjeringens forslag om økt skatt på salg av landbrukseiendom innad i familien, økt forsørgerfradrag og økt gavefradrag. Dessuten var det en provenynøytral omlegging av engangsavgiften på bil.

Inntektsøkninger bidro også til inndekning, med flere økninger i utbytter fra statlige selskaper. Det klart største utbyttet på nesten 1,5 mrd. kroner kom fra Statkraft.

Det var også enighet om flere verbalforslag, blant annet:

-Et grønt skatteskifte i statsbudsjettet for 2017

-Innføring av opptrapping mot 11 måneders studiestøtte i statsbudsjettet for 2017

-Barn som fyller ett år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.

-Statkraft skal ikke tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter for perioden 2016-18.

 

Revidert nasjonalbudsjett 2016

Regjeringens budsjettforslag

De viktigste satsingene var:

  • Et engangstilskudd på 250 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av kommunale veier, bygg og anlegg på Sør- og Vestlandet. Tilskuddet skulle fordeles til kommuner som ligger i dette området og som har høyere andel arbeidsledige enn landsgjennomsnittet.
  • Tiltak innen vedlikehold, fornying og investeringer på veger og jernbane på Sør- og Vestlandet.
  • 1 000 flere tiltaksplasser for ledige i andre halvår.

I tillegg til de nye, målrettede tiltakene, økte utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet med 1,3 milliarder kroner som følge av en raskere bosetting av flyktninger enn ventet. Utbyttet fra Statkraft på om lag 1 mrd. kroner fra statsbudsjettet ble også reversert, på grunn av ny informasjon i 2016 som viste manglende utbyttegrunnlag.

Utgiftsøkningene ble primært dekket inn ved økt oljepengebruk. Samlet sett ble bruken av oljepenger i 2016 økt til 206 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det er 10 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Om lag halvparten av oppjusteringen skyldes lavere anslåtte strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra fastlands­økonomien som følge av svakere vekstutsikter for norsk økonomi. Det resterende skyldes økte utgifter og reduserte inntekter utenom skatter.

Bruken av olje- og fondsinntekter øker med 34 milliarder 2016-kroner fra 2015. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, olje­korrigerte underskuddet å øke med 1,1 prosentenhet, opp fra 0,7 prosent­enheter i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 3,5 prosent, eller drøyt 40 milliarder kroner, mot 3,2 prosent i saldert budsjett. Den nominelle utgifts­veksten anslås til 6,0 prosent.

Bruken av olje- og fondsinntekter i 2016 utgjør 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjons­fond utland ved inngangen til 2016. Avstanden opp til 4-prosentbanen anslås til 93 milliarder kroner.

Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene

KrF satte pris på at regjeringen også dette året i stor grad la bort partipolitiske markeringer, slik hensikten er med revidert budsjett. Vi etterlyste imidlertid sterkere tiltak mot ledigheten i form av en sterkere satsing på ekstraordinært vedlikehold i ledighetsrammede kommuner på Sør- og Vestlandet.

Noen uker før regjeringen la frem sitt reviderte budsjett, fremmet vi våre krav til budsjettet i form av en tiltakspakke mot ledighet. Den besto av: Engangstilskudd til vedlikehold og oppgradering av bygninger og infrastruktur i kommunene på Sør- og Vestlandet (1 mrd. kroner), 1000 flere plasser til bedriftsintern opplæring (100 mill. kroner), økt lærlingtilskudd med 5000 kroner pr kontrakt (100 mill. kroner), 1000 flere tiltaksplasser øremerket unge (110 mill. kroner), 500 flere studieplasser for omskolering av ingeniører og andre til nye yrker (35 mill. kroner) og vurdere behovet for å fylle opp ordninger for investeringsstøtte o.l. I sum var denne pakken mot ledighet på om lag 1,5 mrd. kroner. 

KrF oppnådde betydelig gjennomslag i forhandlingene, særlig i lys av at regjeringen selv hadde gjort nokså beskjedne endringer beløpsmessig, jf. Innst. 400 S (2015-2016):

  • Økt engangstilskudd til kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene fra 250 mill. kroner i regjeringens forslag til 400 mill. kroner.
  • Økt lærlingtilskudd med 2500 kr pr kontrakt fra 1.6.2016: 24,5 mill. kroner
  • Økt bistandsbevilgning fordelt på regionbevilgningen til Afrika (24 mill. kroner) og sivilt samfunn (12,8 mill. kroner).
  • Driftstilskudd til frittstående skoler/internat som kompensasjon for ny praktisering av momskompensasjonsregelverket (12 mill. kroner).
  • Oppstart av lærerutdanning ved NLA i Oslo (1,2 mill. kroner; 17,9 mill. kroner i årseffekt på sikt).
  • Statens barnehus: 5 mill. kroner
  • Froland fengsel, utredningsmidler: 5 mill. kroner
  • Foreldre- og familiesentre: 7 mill. kroner

Venstre oppnådde blant annet 200 nye studieplasser innen IKT og helsefag og ytterligere 200 nye studieplasser øremerket institusjoner på Sør- og Vestlandet, 40 mill. kroner ekstra til Miljøteknologiordningen og en styrking av Forny 2020 med 20 mill. kroner.

Når det gjelder merknader og verbalforslag var det særlig viktig at vi fikk gjennomslag for de frittstående skolene. Avtalen om revidert budsjett legger til grunn at samtlige skoler får kompensert for den tapte mva-kompensasjonen som følge av praktiseringen av eksisterende regelverk. Kompensasjonen skal også gjelde for de krav og avkortninger som fremsettes inntil nytt regelverk er kommet på plass fra 1.1.2017.

 Opposisjonspartiene ga honnør til KrF og V for å trekke budsjettet i riktig retning, men kritiserte forliket for å ha for svake tiltak mot den voksende arbeidsledigheten.

Statsbudsjettet 2015

Budsjettforslaget fra regjeringen Solberg

Regjeringen Solbergs første, helt egne budsjettforslag ble lagt fram da norsk økonomi opplevde noe svakere økonomisk vekst anslått til 2 pst. for Fastlands-Norge i 2015. Årsaken var fall i oljeprisen og lavere oljeinvesteringer, samtidig som lav rente og svekket krone bidro til økt konkurransedyktighet for tradisjonell eksportindustri.

Regjeringens foreslo å øke oljepengebruken med 17 mrd. kroner, til 164 mrd. kr. Bruken utgjør 3 prosent av anslått kapital i oljefondet, mot 2,8 prosent i 2014. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter var på 2,3 prosent, altså høyere enn veksten i Fastlands-BNP. Forslaget ga en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 6,2 mrd. kr. Det tilsvarte en realvekst på 1,5 prosent. Økningen i frie inntekter var på 4,4 mrd.

Regjeringens største satsinger på utgiftssiden var:

  • Økt samferdselsbudsjett med om lag 5 mrd. kr. I tillegg økte kapitalen i infrastrukturfondet med 40 mrd. kr.
  • Vekst i aktiviteten i sykehusene med 2,15 prosent, inkludert fritt behandlingsvalg.
  • Satsing på videreutdanning av lærere slik at 5 050 lærere får tilbud i 2015.
  • Flere stillinger i politiet, flere påtalejurister og nye stillinger i domstolene.
  • Økt reell vekst i kommunenes inntekter på 6,2 mrd. kr.
  • Klimafondet økte med 9,25 mrd. kr fra 2014.
  • En moderasjonsordning slik at familier med samlet inntekt under 405 000 kroner får lavere barnehagepriser.

For å sørge for inndekning kuttet regjeringen i midler til regionale utvikling, de mest pleietrengende pasientene i kommunene, bistand til verdens fattige, bostøtte, enslige mindreårige asylsøkere, folkehøyskoler, borteboerstipend på videregående og fylkeskommunene. De foreslo kutt i overgangsstønaden, i barnetillegget for uføre og fjerning av feriepengene for arbeidsledige. Overgangsordningen for uføre med gjeld innebar et betydelig inntektstap for de berørte.

Regjeringens klart største satsing i budsjettet var en skattelette på 4,1 mrd. kr påløpt for personer med formue på over 1 mill. kr. Formuesskattens sats ble redusert med 0,25 prosentenheter til 0,75 prosent, innslagspunktet ble økt fra 1 mill. kr til 1,2 mill. kr og verdsettingen ble økt for næringseiendom og sekundærboliger utover den først anskaffede fra 60 til 80 prosent av markedsverdien. Det ble også gitt lettelser i minstefradraget for arbeidsinntekt og pensjon, trygdeavgiften, SkatteFunn og bilavgifter. Regjeringen foreslo fjerning av skatteklasse 2, dvs. økt skatt for familier der den ene ektefellen har ingen eller svært lav inntekt. Det ble også foreslått å øke omsetningsgrensen for registreringspliktig moms, dvs. økt skatt bl.a. for mange bønder. Samlet sett utgjorde endringene en netto skattelette på 8,3 mrd. kr påløpt og 6,3 mrd. kr bokført.

KrFs første reaksjoner var avdempede, men opposisjonen var ganske samstemt i kritikken av regjeringen for et usosialt budsjettforslag preget av store skattekutt for de som har mye og kutt i velferdsordninger for svake grupper. Regjeringen argumenterte med arbeidslinjen, men da fremstår verken generelle kutt i formuesskatten eller kutt for uføre, som i utgangspunktet ikke kan arbeide mer uansett, som treffsikre tiltak. Budsjettforslaget innebar en prioritering av skatteletter og samferdsel fremfor kunnskap. Andelen brukt til kunnskap gikk ned fra 7,7 pst. i snitt under de rødgrønne til 7,3 pst. under Solberg-regjeringen.

Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene

Samarbeidsavtalen mellom H, Frp, KrF og V sier at partiene skal søke å danne flertall for budsjettene. KrF gikk inn i forhandlingene med klare prioriteringer: Tidlig innsats i skolen (flere lærere på 1-4. trinn), fleksibilitet for familiene (bl.a. to barnehageopptak og økt engangsstønad) og sosialt ansvar (ivareta utsatte grupper og øke bistanden). Vi gikk i mot regjeringens generelle kutt i formuesskatten.

Forhandlingene resulterte i en budsjettavtale mellom de fire partiene som ga KrF betydelig gjennomslag, jf. Innst. 2 S (2014-2015):

  • Tidlig innsats i skolen: Flere lærere på 1-4. trinn (200 mill. kr)
  • Opptrapping mot to barnehageopptak (207 mill. kr til flere plasser)
  • Økt engangsstønad fra 38 750 kr til 44 190 kr (85,7 mill. kr)
  • Ikke kutt i barnetillegget for uføre eller i overgangsstønaden og bedre overgangsordning for uføre med gjeld
  • Økt bistand til 1 prosent av brutto nasjonalinntekt
  • 500 flere kvoteflyktninger
  • Belønningsordning gang- og sykkelveier (75 mill. kr)
  • Frivillig arbeid innen rus og psykisk helse (om lag 40 mill. kr)
  • Økt fradrag for gaver til frivillige fra 16 800 kr til 20 000 kr
  • Satsing på familievernet (25 mill. kr)
  • Fosterhjem, ideelle barne- og familiesentre, samlivskurs (45 mill. kr)

Dessuten rettet vi opp en rekke kutt, blant annet i midler til regional utvikling, de mest pleietrengende pasientene i kommunene, enslige mindreårige asylsøkere, folkehøyskoler, borteboerstipend på videregående og fylkeskommunene. Sammen med Venstres gjennomslag på samferdsel, høyere utdanning og entreprenørskap, kom de samlede utgiftsøkningene på 4,6 mrd. kr sammenliknet med regjeringens forslag. Utgiftsreduksjonene var på 1,9 mrd. kr.

Kuttet i formuesskatten ble redusert med 1,4 mrd. kroner påløpt ved økt sats til 0,85 pst. Verdsettingen for næringseiendom og alle sekundærboliger ble satt til 70 prosent av markedsverdien. Toppskatten ble økt noe, el-avgiften ble økt, miljøavgift på plast- og papirposer ble vedtatt og både skatteklasse 2 og omsetningsgrensen for registreringspliktig moms ble beholdt. Det ble også gitt avgiftslettelse for hybridbiler og økt omsetningspåbud for biodrivstoff. Netto skatte- og avgiftsøkning sammenliknet med regjeringens forslag var på om lag 3 mrd. kroner. Samlet sett innebar budsjettavtalen en redusert oljepengebruk med om lag 250 mill. kr.

Det var også enighet om flere verbalforslag, blant annet:

  • Ivareta de langtidsledige i forbindelse med fjerningen av feriepengene for arbeidsledige
  • Utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser
  • Vurdere forbud mot pelsdyroppdrett
  • Frita biodiesel fra veibruksavgift og innføre halv veibruksavgift på bioetanol i Revidert nasjonalbudsjett.

Vi opplevde å ha folket i ryggen for å gjøre forbedringer i et upopulært budsjett. Vi oppnådde 5,9 prosent på snittmålingen for november; Venstre fikk 4,7. Regjeringspartiene falt markert og Ap styrket seg vesentlig – de første store velgerendringene under regjeringen Solberg. Den øvrige opposisjonen anerkjente at KrF og Venstre hadde lyktes med å gjøre budsjettet bedre - mer sosialt og grønt.

Revidert nasjonalbudsjett 2015

Regjeringens budsjettforslag

De viktigste satsingene var:

  • 1,1 mrd. kr ekstra i frie inntekter
  • 250 mill. kr ekstra til hjelp til Syria-flyktningene i nærområdene, slik at summen blir 1 mrd. kr inneværende år. Regjeringen foreslo også å øke den norske innsatsen for flyktninger ved Middel­havet ved å sende skip og mannskap til operasjonen Triton.
  • 100 mill. kr ekstra til tiltak i strategi mot barnefattigdom.
  • Gjøre kommunale skattekontorer statlige.
  • Utvidelse av overgangsordningen for uføre. I en overgangsperiode blir uføre som, på grunn av redusert verdi av fradraget for gjeldsrenter får en nedgang i inntektene etter skatt på mer enn 6 000 kroner i året, kompensert. Regjeringa vil nå redusere grensa til 4 000 kroner.
  • Raskere avskrivninger for vindkraft, oppheving av plast- og papirposeavgift og økt elavgift med 0,5 øre pr KWh.   

Utgiftsøkningene og skattelettene ble primært dekket inn ved økt oljepengebruk. I revidert nasjonalbudsjett ble bruken av oljepenger i 2015 anslått til 168,8 milliarder kroner, som er 5,1 milliarder kroner høyere enn i saldert budsjett. Den viktigste årsaken til budsjett­svekkelsen er at skatte- og avgiftsinntektene har utviklet seg svakere enn ventet. En svakere underliggende utvikling i norsk økonomi og i foretakenes overskudd trekker inntektene ned. Bidraget fra bilavgiftene er også redusert, i hovedsak på grunn av økt salg av elbiler.

Det strukturelle, oljekorrigerte under­skuddet er 88,4 mrd. kr under forventet realavkastning av Statens pensjons­fond utland, og utgjør 2,6 prosent av anslått fondskapital ved inngangen til 2015. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 2,8 prosent, eller 30 mrd. kr, mot 2,5 prosent i saldert budsjett. Den nominelle utgifts­veksten anslås til 5,4 prosent.

Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene

KrF var fornøyd med at regjeringen dette året i større grad la bort partipolitiske markeringer, slik hensikten er med revidert budsjett. Vi etterlyste imidlertid noe mer midler til kommunene og sterkere tiltak mot ledigheten, blant annet.

KrF oppnådde betydelig gjennomslag i forhandlingene, særlig i lys av at regjeringen selv hadde gjort nokså beskjedne endringer beløpsmessig, jf. Innst. 360 S (2014-2015):

  • 100 mill. kr i økte frie midler til kommunene.
  • Økt lærlingtilskudd med 2500 kr pr kontrakt (24,35 mill. kr)
  • 500 flere ordinære arbeidsmarkedstiltaksplasser (24,95 mill. kr)
  • 10,8 mill. kr til økt kvalitet i omsorgen på eldresentre
  • 10 mill. kr i økt tapskompensasjon til fylkeskommunene
  • 5 mill. kr ekstra til psykisk helse og rusarbeid i regi av Evangeliesenteret, P22, Oslo, og No Limitation, Rogaland.
  • 5 mill. kr ekstra til Statens barnehus
  • 2,5 mill. kr ekstra til Sjømannskirken
  • 2 mill. kr til Senter for bioøkonomi, Høgskolen i Hedmark (kommersialisering av forskning)
  • 2 mill. kr ekstra til Rygge beredskapssenter
  • 1,5 mill. kr til Lysbuen museum, Telemark
  • 1 mill. kr til Kristent arbeid blant blinde
  • 1 mill. kr til Outsider Art, Tromsø
  • 0,7 mill. kr til SKAP folkehøgskole, industridesign, Mandal

Venstre oppnådde blant annet 40 mill. kr til et nytt presåkornfond, 25 mill. kr til næringsrettet forskning (Forny 2020) og 20 mill. kroner til miljøteknologiordningen gjennom Innovasjon Norge.

 KrF fikk gjennomslag for flere verbalforslag, blant annet:

  • Vurdering av avgift på sukker i brus i et folkehelseperspektiv
  • Regjeringen skal komme tilbake i statsbudsjettet når det gjelder utslagene av uførereformen for de med de laveste ytelsene.
  • Enighet om at samarbeidspartiene skal se på en utvidelse av antall fokusland i bistanden, herunder hvilke land det er naturlig å utvide med.

Opposisjonspartienes fremste kritikk mot samarbeidspartienes reviderte budsjettopplegg rettet seg mot det de så på som for svake tiltak mot den voksende arbeidsledigheten.

 

Statsbudsjettet 2014

Budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II

Den rødgrønne regjeringens siste budsjettforslag etter valgnederlaget ble lagt fram da norsk økonomi opplevde moderat økonomisk vekst støttet av høy oljepris og lav rente. Utsikter til fallende oljeinvesteringer begynte imidlertid å melde seg. Regjeringens forslag ga en bruk av oljeinntekter på 135 mrd. kr. Dette var 54 mrd. kr under banen for forventet fondsavkastning (4-prosentbanen), fordi fondet har vokst så sterkt. Bruken utgjør 2,9 prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland (ofte kalt «oljefondet»). Forslaget innebar en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 7,7 mrd. kr. Det tilsvarte en vekst på 2 prosent. Av den samlede veksten var 5,2 mrd. kr økte frie inntekter.

Regjeringens største satsinger var:

  • 7,5 mrd. kr mer til samferdsel (riksveg 1,8 mrd. kr, jernbane 4,2 mrd. kr).
  • 2 mrd. kr mer til Helseforetakene, pluss 250 mill. kr til IKT og medisinsk-
  • teknisk utstyr.
  • 101 mill. kr til 2 000 heldøgns plasser i eldreomsorgen.
  • 1,5 mrd. kr mer til forskning.
  • 400 flere studieplasser og bygging av 1 300 nye studentboliger.
  • Internasjonal bistand på 1 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI).
  • Samlet økte bistandsbudsjettet med 1,3 mrd. kr.
  • 840 mill. kr mer til Kulturløftet og 276 mill. kr til byggingen av Nasjonalmuseet på Vestbanen.

Regjeringen foreslo et skatte- og avgiftsopplegg som ga et om lag uendret skattenivå. De største skattelettelsene var økning av bunnfradraget i formuesskatten (fra 870 000 kr til 1 mill. kr), økt fribeløp i arveavgiften (fra 470 000 kr til 1 mill. kr), økt sats i minstefradraget, reduksjon i selskapsskatten fra 28 til 27 prosent, og innføring av 10 prosent startavskrivninger for maskiner mm. (saldogruppe d). De største skatteskjerpelsene var fjerning av skatteklasse 2 for ektepar, begrensning av fradraget for gjeldsrenter på lån mellom nærstående selskaper, økt ligningsverdi på sekundærbolig og næringseiendom til 60 prosent av markedsverdien i formuesskatten, økte avgifter på klimagasser og økt el-avgift.

KrF kommenterte at budsjettet viste behovet for nytenkning for familiene, eldre og frivilligheten, mens det var bedre på bistand og kommuneøkonomi. Budsjettet var heller ikke uten «snubletråder» for Solberg-regjeringen. Elleve måneders studiestøtte fra og med studieåret 2014-15 og gradvis innføring av to barnehageopptak, var forslag som i hovedsak måtte finansieres i 2015, ikke 2014.

Solberg-regjeringens tilleggsproposisjon

Handlingsrommet til å gjøre budsjettendringer for en påtroppende regjering er begrenset for det første året. De nye regjeringspartiene, H og Frp, klarte likevel å sette sitt preg på budsjettet. Budsjettet innebar økt oljepengebruk med 3,9 mrd. kr fra forslaget til Stoltenberg II-regjeringen. Bruken av oljeinntekter var på 139 mrd. kr, som var 15 mrd. 2014-kr høyere enn i 2013. Under­skuddet var knapt 56 mrd. kr under forventet realavkastning av oljefondet, og utgjorde 2,9 prosent av anslått fondskapital ved inngangen til 2014.

Forslaget ga en etterspørselsimpuls på om lag 0,5 prosent, målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det var litt mer enn i forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, som ble anslått til å virke om lag nøytralt på produksjon og sysselsetting. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter var på 2,4 prosent, eller om lag 25 mrd. kr. Den nominelle utgiftsveksten ble anslått til 5,5 prosent. Kommuneopplegget var omtrent uendret fra forslaget til Stoltenberg II-regjeringen: En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2013 til 2014 på 7,5 mrd. kr, eller 1,9 prosent. Kommunenes frie inntekter økte reelt med knapt 5,5 mrd. kr, tilsvarende 1,7 prosent.

De viktigste satsingene på utgiftssiden av budsjettet, var:

  • Nesten 1,5 mrd. kr ekstra til samferdsel og 20 mrd. kr i kapitalinnskudd til
  • et infrastrukturfond.
  • 390 mill. kr til helse og eldreomsorg.
  • 330 mill. kr til videreutdanning av lærere, yrkesfag og forskning.
  • 334 mill. kr til fengselsplasser, politi og tiltak på utlendingsfeltet.

Regjeringen økte ikke utgiftsnivået samlet sett, fordi det ble kuttet i regionale utviklingsmidler, frukt og grønt i skolen og tilskudd til kultur. Regjeringen valgte å trekke forslagene om opptrapping til to barnehageopptak og økt studiestøtte. Den foreslo endring av permitteringsregelverket.

Skattelettelsene utgjorde de største endringene: Samlede netto skattelettelser var på nesten 8 mrd. kr påløpt og 4,8 mrd. kr bokført i 2014. De største skattelettelsene var lavere skatt på alminnelig inntekt (redusert sats til 27 prosent), redusert formuesskattesats til 1 prosent, fjerning av arveavgiften, økt sats i minstefradraget for lønn og pensjonsinntekt og utvidelse av BSU-ordningen. De største skatteskjerpelsene var økte trygdeavgiftssatser med 0,4 prosentenheter.

De rødgrønne partiene kritiserte de store skattelettelsene og fjerningen av forslagene om innføring av to barnehageopptak og økt studiestøtte.

KrF kommenterte at Solberg-regjeringens tilleggproposisjon ga et nødvendig løft på mange områder. Det ble flere sykehjemsplasser, mer videreutdanning av lærere, styrking av politiet og en sterkere prioritering av verdiskaping og samferdsel, både vei og jernbane. Samtidig mente vi at det var klare behov for forbedringer.

Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene

Samarbeidsavtalen mellom H, Frp, KrF og V sier at partiene skal søke å danne flertall for budsjettene. KrF gikk inn i budsjettforhandlingene med klare prioriteringer som ble lagt frem for landsstyret før de ble presentert for pressen; vi fant det ikke hensiktsmessig å legge frem et fullstendig alternativt statsbudsjett. Våre prioriteringer var: Familiene (bl.a. økt kontantstøtte og nei til fjerning av skatteklasse 2), utsatte grupper som sterkt pleietrengende personer, og at bistanden skulle være på 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).

  • Forhandlingene resulterte i en budsjettavtale mellom de fire partiene som ga KrF stort gjennomslag, jf. Innst. 2 S (2013-2014):
  • kontantstøtten ble økt til 6000 kr i måneden for alle ettåringer.
  • skatteklasse 2 ble opprettholdt (med redusert fradragssats).
  • 214 mill. kr til sterkt pleietrengende personer.
  • økt engangsstønad med totalt 3500 kr.
  • økt gavefradrag for frivilligheten til 16 800 kr.
  • bistand på 1 prosent av BNI (281,5 mill. kr ekstra til regnskogssatsingen).
  • 120 mill. kr til enslige mindreårige asylsøkere (økt integreringstilskudd).
  • 30 mill. kr til landbruksforskning.
  • 26,5 mill. kr i pressestøtte.
  • 20 mill. kr til rustiltak i regi av frivillige organisasjoner.
  • 15 mill. kr til Blå kors sitt tilbud til barn av rusmisbrukere.
  • 15 mill. kr til trosopplæring og 10 mill. kr ekstra til IKT i kirken.
  • 10 mill. kr til etablering av mobbeombud.
  • 10 mill. kr til kapital- og husleietilskudd til friskolene.
  • 5 mill. kr til handlingsplan mot antisemittisme.

Med Venstres satsinger på samferdsel blant annet, kom utgiftsøkningene opp i nesten 2,4 mrd. kr totalt. Dette ble dekket inn gjennom besparelser, inntektsøkninger og økte grønne avgifter, ikke økt oljepengebruk. Mineraloljeavgiften ble økt med 52 øre i tråd med klimaforliket (600 mill. kr), regjeringen anslo at økningen i kontantstøtte ville gi redusert etterspørsel etter barnehageplasser (tilsvarende 344 mill. kr), utbyttet fra statlige selskaper ble økt med nesten 300 mill. kr, el-avgiften ble økt med 0,56 øre (275 mill. kr), 250 mill. kr ble omdisponert fra vei til jernbane, kvotekjøp ble redusert med 200 mill. kr og bunnbeløpet i reisefradraget ble økt til 15 000 kr (95 mill. kr).

Dessuten oppnådde vi enighet om flere verbalforslag: Regjeringen ble bedt om å:

  • vurdere konsekvensene av fjerningen av arveavgiften for bøndene i
  • revidert nasjonalbudsjett 2014.
  • vurdere rammevilkårene for ideelle organisasjoner som leverer tjenester
  • til de regionale helseforetakene, herunder forhold knyttet til pensjon.
  •  sikre at det i regelverket om land-for-land-rapportering innarbeides mål
  • om å synliggjøre uønsket skattetilpasning.
  • utrede behovet for et kornlager.
  • utrede skjermingsordninger for fattige barnefamilier med barn i
  • barnehage.

I budsjettinnstillingen til transportkomiteen (Innst. 13 S (2013-2014)) ble det dessuten enighet om å be regjeringen etablere en belønningsordning for bygging av sykkelveier i revidert nasjonalbudsjett 2014.

De rødgrønne partiene anerkjente at KrF og Venstre hadde lyktes med å gjøre budsjettet mer sosialt og grønt. Ap og SV var imidlertid sterkt kritiske til økningen av kontantstøtten for ettåringer, som de kalte «umoderne».

Saldering av statsbudsjettet 2013

Regjeringen fremmet blant annet følgende forslag til utgiftsøkninger i salderingsproposisjon for statsbudsjettet 2013:

  • 511 mill. kr til sterkt pleietrengende personer i kommunene, pga. flere
  • mottakere og høyere enhetskostnader enn anslått.
  • 500 mill. kr til innfrielse av bompengegjeld.
  • 350 mill. kr i humanitær bistand til Syria, Sør-Sudan mm.
  • KrF og Venstre så ikke behovet for slettingen av bompengegjelden og krevde endringer dersom vi skulle godta dette. Etter forhandlinger med regjeringspartiene oppnådde vi enighet om, jf. Innst. 100 S (2013-2014):
  • 150 mill. kr ekstra til jernbanevedlikehold
  • 150 mill. kr til Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA)
  • 100 mill. kr til flyktningmottak i Syrias naboland.

Revidert nasjonalbudsjett 2014

Regjeringens budsjettforslag

De viktigste satsingene var:

  • 420 mill. kr ble omdisponert til den sivile delen av transporten av
  • kjemiske våpen i Syria og økt bistand til blant annet Sør-Sudan, Syria og Ukraina. Motposten var reduserte anslag for asylankomster til Norge.
  • Økt kapitalinnskudd i klimafondet på 4,25 mrd. kr.
  • 100 mill. kr i økt tilskudd til utleie­boliger i 2014.
  • 100 mill. kr til flere tiltak for sikkerhet og beredskap, inkl. 12 mill. kr til
  • anskaffelsen av redningshelikoptere.
  • 50 mill. kr til NVEs flomarbeid.
  •  50 mill. kr til videreutdanning for lærere og skoleledere.
  • 17,5 mill. kr til returer av personer uten lovlig opphold og kriminelle.
  • De viktigste skatte- og avgiftsendringene var:
  • Fjerning av båtmotoravgiften
  • Mulighet til å gjøre om tobakk til 1,5 liter vin eller øl på tax-free-kvoten.
  • Redusert el-avgift for industrien og fritak for treforedling.

Utgiftsøkningene og skattelettene ble primært dekket inn ved økt oljepengebruk. I revidert nasjonalbudsjett ble bruken av oljepenger i 2014 anslått til 140,9 mrd. kr, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det var 1,9 mrd. kr høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Budsjettsvekkelsen skyldtes også at skatte- og avgiftsinntektene har utviklet seg svakere enn ventet. Overgang til kjøp av elbiler og andre biler med lave utslipp og lave avgifter trakk inntektene fra bilavgifter ned. Bruken av oljepenger i 2014 ble anslått å svare til 2,8 prosent av kapitalen i oljefondet. I tillegg til økt oljepengebruk, ble det også kuttet i bevilgningene til innføringen av datalagringsdirektivet.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter ble anslått til 3,1 prosent, eller knapt 32 mrd. kr. Den nominelle utgifts­veksten ble anslått til 6,2 prosent.

Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene

KrF var skuffet over at regjeringen prioriterte båtmotorer og billigere alkohol, fremfor økte bevilgninger til barnehagene i tråd med høyere søkning enn anslått i statsbudsjettet. Dessuten unnlot regjeringen å følge opp enighetspunkter fra budsjettforliket om å gjøre det lettere for fattige familier å ha barn i barnehage og innføre en belønningsordning for sykkelveier. Disse sakene var høyt prioritert for KrF i budsjettforhandlingene i Stortinget.

KrF oppnådde betydelig gjennomslag i forhandlingene, særlig i lys av at regjeringen selv hadde gjort nokså beskjedne endringer beløpsmessig, jf. Innst. 260 S (2013-2014):

  • 175 mill. kr til barnehagene (økt kommunebevilgning).
  • 10 mill. kr til gratis kjernetid for treåringer i deler av dagens
  • forsøksområde.
  • 10 mill. kr til etablering av belønningsordning for sykkelveier.
  • 12 mill. kr til Sjakk-OL i Tromsø.
  • 6 mill. kr til å bruke CO2 fra Mongstad for å dyrke alger til fiskefôr.
  • 6 mill. kr til Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen.
  • 2 mill. kr til Kirkens familievern, herunder kompetanseutvikling sentralt.
  • 2 mill. kr til NLA Høgskolen (oppretting av tidligere kutt).
  • 2 mill. kr til pollenvarsling i regi av Astma- og allergiforbundet.
  • 1 mill. kr til Kirkens SOS.

   Venstre fikk blant annet gjennom 65 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtransport og 49 mill. kr til grunnfinansiering for private høyskoler. Venstre sikret flertall sammen med regjeringspartiene for forslaget om endring i tax-free-kvoten; KrF stemte i mot.

KrF fikk gjennomslag for flere verbalforslag:

  • Regjeringen skal gjennomgå beregningsmetoden for å anslå etterspørsel etter barnehageplasser sammen med KS, og dette skal danne grunnlaget for beregninger på barnehageområdet fra og med 2015.
  • Regjeringen skal følge det internasjonale nødhjelpsbehovet nøye og fortløpende vurdere å øke nødhjelpen til ofrene for borgerkrigen i Syria og Sør-Sudan.
  • Regjeringen skal vurdere incentiver for raskere bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere i kommunene.

   De rødgrønne opposisjonspartiene mente at KrF og Venstre hadde fått gjennomslag for viktige endringer. De foreslo imidlertid enda større påplussinger på barnehager, blant annet. Dessuten fremmet de et forslag om å gjøre endringer i reglene som ble vedtatt av den rødgrønne regjeringen for utvelgelse av kvoteflyktninger.