Statens Pensjonsfond

Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015

Meldingen om Statens pensjonsfond 2015 (Meld. St. 23 (2015-2016) kunne slå fast at 2015 var et dårligere år enn på lenge. Året var preget av lave renter, fallende oljepris og svakere utsikter for fremvoksende markeder. For 2015 sett under ett oppnådde SPU en avkastning på 2,7 pst., målt i fondets valutakurv. Det er en markert nedgang fra den høye avkastningen de siste årene. Eiendom hadde høyest avkastning, mens obligasjoner fikk nesten ingen avkastning.

Regjeringen foreslo at omfanget og innretningen av investeringene i unotert eiendom skal være bestemt av Norges Bank, innenfor en øvre ramme på 7 prosent av SPU. KrF og de andre partiene støttet dette.

Regjeringen foreslo ikke å åpne for investeringer i unotert infrastruktur i SPU nå, ei heller for SPN. KrF fikk tilslutning fra V og SV i å foreslå å åpne for slike investeringer nå, i tråd med det faglige rådet fra Norges Bank. Vi understreket imidlertid i likhet med Norges Bank behovet for å gå skrittvis frem med små investeringer i utviklede land med stor grad av sikkerhet i starten, for å høste erfaringer og bygge opp kompetanse. Vi mener dette er riktig vei å gå, for på sikt å kunne bevege seg over i fremvoksende økonomier – gjerne sammen med institusjoner som IMF og Verdensbanken, for å redusere risikoen. Flertallet ville ikke gå så langt, og ba regjeringen i stedet om å arbeide videre med å vurdere unotert infrastruktur og komme tilbake til dette i neste års fondsmelding.

KrF fremmet forslag sammen med Sp, V og SV om en gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn; en vurdering av Statens pensjonsfond utlands virksomhet i skatteparadis og hvordan denne kan begrenses; at uetisk skattepraksis og skatteunndragelse aktivt følges opp i eierdialogen til NBIM; at utelukkelsen fra Statens pensjonsfond utland av våpen som ved normal bruk strider med grunnleggende humanitære prinsipper også omfatter selskaper som produserer kjernevåpen, infrastruktur til kjernevåpen, tilleggsutstyr til kjernevåpen eller tjenester knyttet til produksjon, vedlikehold og bruk av kjernevåpen.

KrF, Sp og SV foreslo å utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av spillselskaper og alkoholselskaper. KrF og V foreslo å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland (SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minst 20 mrd. kroner.

Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013

Meldingen om Statens pensjonsfond 2013 (Meld. St. 19 (2013-2014) kunne slå fast at 2013 var et av fondets beste år. Avkastningen var på 15,9 prosent for oljefondet og 15,7 prosent for Statens pensjonsfond Norge, før fradrag for forvaltningskostnader. Det gjenspeiler høy avkastning på aksjer i 2013. Regjeringen foreslo å avvikle Etikkrådet og heller legge det etiske arbeidet for oljefondet under Norges Bank. Dessuten skulle det opprettes et nytt, uavhengig ekspertråd for ansvarlige investeringer. Meldingen varslet også at miljømandatene skulle økes fra 20-30 mrd. kr til 30-50 mrd. kr, og at regjeringen ville komme tilbake i statsbudsjettet til oppfølgingen av løftet om økte investeringer i fattige land.

KrF var i mot nedleggelsen av etikkrådet, fordi vi mente at rådet har fungert godt som et uavhengig korrektiv til oljefondets administrasjon i Norges Bank, jf. Innst. 200 S (2013-2014). Vi fikk med oss de andre partiene på å beholde etikkrådet og droppe opprettelsen av et uavhengig ekspertråd. Beslutningen om uttrekk vil bli fattet av Norges Bank, på bakgrunn av etikkrådets vurderinger.

KrF, V, Sp og SV foreslo at regjeringen skulle vurdere å utvikle etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn. Forslaget fikk ikke flertall.

Sammen med V og SV pekte vi på at Norges Banks hovedstyre har mange roller som er krevende å sammenfatte i ett styre – pengepolitikk, rollen som bankenes bank, finansiell stabilitet og forvaltning av et oljefond som har vokst betydelig. Dagens hovedstyremedlemmer har i hovedsak kompetanse på pengepolitikk og Norges Banks tradisjonelle funksjoner, ikke finansforvaltning. Norges Banks representantskap har heller ikke inngående kompetanse på finansforvaltning. Derfor fremmet de tre partiene forslag om å utrede alternative måter å organisere fondet på, herunder spørsmålet om etablering av egen pengepolitisk komité i Norges Bank. De tre partiene foreslo også at det opprettes et fond for investeringer i nyskapende og miljøvennlig energiteknologi. Ingen av forslagene fikk flertall, ei heller forslaget til KrF og V om å opprette et investeringsprogram i oljefondet for å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minst 10 mrd. kr. Sp og SV valgte å fremme et eget, nesten identisk forslag om dette.