Skatt

2018

Representantforslag om finansskatten

KrF, Ap, SP og SV fremmet forslag (Dokument 8:190 S (2017-2018), Innst. 365 S (2017-2018) om en provenynøytral omlegging av finansskatten der økt arbeidsgiveravgift fjernes av hensyn til arbeidsplassene i bankene, ikke minst mindre banker i distriktene. Forslaget ble enstemmig vedtatt med den endring at regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. I tillegg ble regjeringen senest i statsbudsjettet for 2019 bedt om å vurdere om utvidet grunnlag for merverdiavgift på finansielle tjenester og avgift på margininntekter er en modell det fortsatt bør jobbes med å innføre eller ikke, og å gi en vurdering av forslaget om økt selskapsskatt innbetalt i terminer.

2016

Skatteforliket etter stortingsmeldingen fra Scheel-utvalget

I 2013 nedsatte Stoltenberg II-regjeringen et offentlig utvalg ledet av tidligere SSB-direktør Hans Henrik Scheel, for å se på endringer i norsk kapitalbeskatning særlig i lys av reduksjoner i selskapsskatten i våre naboland. Utvalgets forslag, NOU: 2014:13 «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi», ble lagt frem i desember 2014.

Solberg-regjeringen fremmet en stortingsmelding om saken, Meld. St. 4 (2015-2016). Regjeringen fulgte opp utvalgets sentrale forslag om reduksjon i selskaps- og inntektsskatten for personer, men ikke når det gjaldt utvalgets mer kontroversielle forslag om økt boligskatt og fjerning av en rekke fradrag.

KrFs partileder Knut Arild Hareide var tidlig ute med å invitere til et bredt forlik om saken i Arendalsuka 2014, og vinteren 2016 satte samtlige partier med representasjon i finanskomiteen (alle bortsett fra MDG) seg ned for å forsøke å bli enige. KrF gikk inn i forhandlingene med mål om å redusere selskapsskatten og inntektsskatten for personer, fordi dette er de skattelettene som gir de største positive effektene for verdiskaping, investeringer og sysselsetting. Vi ønsket å tette smutthull som gjør det mulig for multinasjonale selskaper å unndra seg beskatning. Vi ville gjennomføre vårt mangeårige krav om å redusere formuesskatten på arbeidende kapital. Samtidig ville vi unngå store netto skatteletter som ville svekke finansieringen av velferdssamfunnet. Blant annet derfor var vi positive til en ny merverdiskatt på finansielle tjenester. Vi var også i mot skatteskjerpelser for skogbruket og landbruket.    

Etter langdryge forhandlinger ble det et forlik med betydelig gjennomslag for KrFs posisjoner, jf. Innst. 273 S (2015-2016): Selskaps- og inntektsskatten for personer skal reduseres til 23 pst. innen 2018; det innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler (arbeidende kapital); regjeringen bes vurdere likviditetsutfordringer formuesskatten kan skape for bedrifter som går med underskudd og evt. innføring av en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for nystartede bedrifter i statsbudsjettet 2017; det innføres en finansskatt på merverdien i finansiell tjenesteyting fra 2017; skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning i statsbudsjettet 2017; OECDs såkalte BEPS-anbefalinger (Base Erosion and Profit Shifting) som skal motvirke skatteunndragelse skal gjennomføres så raskt som mulig; effekten av Land-for-land-rapportering skal gjennomgås; formuesskatten for skogbruket økes ikke gjennom økt skogfaktor og dagens avskrivningssats for landbruket beholdes; det gjennomføres en vurdering av verdivurderingssystemet for fritidseiendom; rentebegrensningsregelen for selskaper utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting, samtidig som ordinære låneforhold berøres i minst mulig grad; det foreslås en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond som innebærer at gevinster ikke skal beskattes løpende i statsbudsjettet 2017.

SV trakk seg fra forhandlingene, fordi partiet ikke ønsket å være med på å redusere formuesskatten på arbeidende kapital (verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler), fordi det innebærer en skattelette til personer med store formuer. SV var heller ikke fornøyd med at det ikke ble enighet om å øke boligbeskatningen.

Representantforslag fra KrF om skatteparadiser

«Panama Papers-avsløringene» inspirerte oss til å fremmet et forslag der vi ba regjeringen en gjennomgang av regelverk og statlig finansielt eierskap i lys av behovet for åpenhet og bekjempelse av bruk av skatteparadiser, jf. Dok 8: 82 S (2015-2016). I behandlingen av forslaget ble det klart at vi ikke lenger kunne akseptere at statens eget utviklingsfond, Norfund, opererer i tredjeland som er skatteparadiser når de gjør investeringer sammen med partnere fra fattige land. Norfund har blant annet som et av sine formål å bidra til skatteinntekter i fattige land. Derfor fremmet KrF det samme forslaget som Kapitalfluktutvalget gjorde i NOU 2009: 19, nemlig at Norfund, for alle sine nyinvesteringer, avslutter praksisen med å investere gjennom skatteparadiser i løpet av tre år. Forslaget fikk støtte fra SV, jf. Innst. 411 S (2015-2016).