Lov om offentlige anskaffelser

Stortinget behandlet våren 2016 forslag fra regjeringen om ny lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven).

Stortingets flertall vedtok, med utgangspunkt i forslaget fra regjeringen, men med en god del endringer, en ny lov om offentlige anskaffelser. Det var bred enighet om de aller fleste endringene i loven.

I den åpne høringen til næringskomiteen var det flere som ønsket at flere viktige hensyn skulle inntas i formålsparagrafen. Noen etterlyste hensynet til konkurranse, andre samfunnsmessige forhold. Stortinget besluttet at ordet «samfunnstjenlig» inntas i formålsparagrafen, for å understreke at innkjøpene ikke bare skal være effektive, men også ivareta viktige samfunnsbehov.

Det er tverrpolitisk enighet om at loven skal ta inn en ny miljøbestemmelse som skal styrke klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Komiteen understreket også at livsløpskostnader skal vektlegges. Kravet til universell utforming blir også tydeligere i loven. Et annet forhold som komiteen vektlegger, er innovasjon. Et flertall bestående av representantene fra Ap, KrF, Sp, V og SV, har bedt regjeringen utrede hvordan en risikoordning for offentlige anskaffelser kan utformes, og bedt regjerigen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak. Innovative anskaffelser kan jo gi høyere risiko, og det er derfor behov for en viss risikoavlastning fra statens side.

Det var viktig for Stortinget å sikre forenkling av regelverket. Derfor vedtok Stortinget nye anskaffelsesprosedyrer som gir anledning til forhandlinger mellom innkjøper og tilbyder. Det ble også enighet om at regjeringen skal vurdere heving av de nasjonale terskelverdiene, så færre kontrakter blir underlagt prosedyrereglene. Komiteen mener også at Norge, som EU, må legge til rette for oppsplitting av kontrakter, slik at små og mellomstore bedrifter skal kunne konkurrere også om de store prosjektene. Regjeringen sendte på høring forslag til forskrift som begrenser antall ledd i leverandørkjeden til tre. Stortinget mener det også må være mulig å stille strengere krav til antall ledd, noe som vil være aktuelt i bransjer som blir utsatt for arbeidskriminalitet. Stortinget mener også at det ikke skal innføres mer detaljerte bestemmelser for forsyningssektorene enn det som følger av EU-direktivet, og at det ikke skal innføres kunngjøringsplikt for anskaffelser under terskelverdien for våre aktører innen vann, transport og energisektoren. Dette er viktig for forenkling og for å ivareta hensynet til like konkurranseforhold som aktører i andre EØS-land.

En enstemmig næringskomité var også opptatt av å styrke likestillingsarbeidet i næringslivet, og at det offentlige gjennom sine innkjøp skal bidra til det. Stortinget la også til rette for å styrke lærlingklausulen i loven. Stortinget ba om en ny og oppdatert stortingsmelding om anskaffelser. Se for øvrig eget kapittel om Ideelle aktører.