EUs finanstilsyn

Overføring av myndighet til EUs finanstilsyn

Regjeringen foreslo at Norge skulle slutte seg til EUs finanstilsyn, uten at Norge skulle ha stemmerett, selv i saker som angår Norge, jf. Prop 100 S (2015-2016). Forslaget la på noen områder det norske finanstilsynet inn under EUs tilsynsorganer. Forslaget krevde tre firedels flertall i Stortinget, fordi det innebar å overføre grunnlovsfestet myndighet til et internasjonalt organ. Paragrafen ble sist brukt da Norge sluttet seg til EØS-avtalen for 24 år siden.

KrF var kritisk: For det første vil EUs finanstilsyn ikke behøve å ta hensyn til norske forhold eller norske myndigheters tolkning av regelverket når det fatter vedtak som angår Norge. Det er alvorlig. Det norske finanstilsynet står for en solid tilsynstradisjon av stor betydning for å ruste oss mot nye finanskriser. Erfaringen fra EU er langt mer blandet.

For det andre kan den underordningen regjeringen foreslo lett bli resultatet også for andre tilsyn som er på trappene i EU, som energi-, tele- og datatilsyn. Tilsynene gis stadig større makt til å fatte beslutninger som er bindende for medlemslandene. Regjeringen skriver rett ut at «full deltakelse uten stemmerett må gjennomgående være målet» også for disse andre tilsynene.

For det tredje kan en suverenitetsavståelse være i strid med grunnloven. Dersom Stortinget slutter seg til regjeringens forslag, knesetter man en svært formalistisk tilnærming til medlemskapskriteriet i Grunnloven § 115. Denne grunnlovsvurderingen er det Stortingets ansvar å ta.

For det fjerde stusset vi over hvorfor det hastet så å behandle saken før sommeren og før vi visste om Storbritannia, med Londons finanssenter, ville melde seg ut av EU (noe de gjorde).

Derfor avviste KrF regjeringens forslag, jf. Innst. 382 S (2015-2016). Vi ba, sammen med Sp og SV, regjeringen om å gå tilbake til forhandlingsbordet med EU for å oppnå stemmerett i vedtak som berører Norge. Regjeringen fikk imidlertid flertall for saken, sammen med Ap og V.