Ulv

Denne stortingsperioden har vært preget av en stor debatt om ulv i Norge.

Ulv – en ekstraomgang i Stortinget

Etter fjorårets ulveforlik i Stortinget, mellom Høyre, FrP, AP og KrF (se omtale under 2016), ble det høsten og vinteren 16/17 en ekstrarunde i Stortinget om dette.

Forlikets innhold

Kort om forlikets innhold:

Ulvesonen: Partiene ble enige om at dagens ulvesone videreføres, men at områdene 2, 3 og 7 i dagens ulvesone skal tas ut. Dette innebærer at dagens sone innskrenkes noe.

 Partiene ble enige om at bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4-6 ynglinger per år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger. Eventuelle ynglinger utenfor ulvesonen teller også med. Ynglinger i grenserevir mot Sverige skal telle med på en faktor på 0,5.

Omkampen

Rovviltnemndene tildelte fellingstillatelser på 47 ulver for jakta 2016/2017. Disse vedtakene ble påanket av en rekke miljøorganisasjoner og klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen ga medhold til ankene for 32 av 47 ulvene som rovdyrnemndene hadde tildelt lisens på i årets lisensjakt.

Dette vakte betydelig rabalder, både i Stortinget og i opinionen. Statsråden holdt en redegjørelse i Stortinget i januar, og la 3. mars 2017 frem Prop 63 L (2016-2017), Endringer i naturmangfoldsloven.

Det viste seg vanskelig å følge det sporet regjeringen la opp til for å komme seg ut av knipa og følge opp Stortingets ulveforlik. Venstre viste til en formulering i samarbeidsavtalen om at «Naturmangfoldloven ligger fast, men praktiseringen gjennomgås.»

 

Løsningen

De fire forlikspartiene samlet seg om et sett av merknader og forslag som innebærer følgende:

  • Naturmangfoldsloven endres ikke.
  • Man rammer inn hjemmelsgrunnlaget for skadefelling og lisensjakt både etter paragraf 18b og 18 c.
  • I og med at dette da blir en del av lovsakens forarbeider, kan det vektlegges i en eventuell rettssak.
  • Stortinget forutsetter at regjeringen så snart som råd endrer rovviltforskriften i tråd med denne saken og innlemmer minimum 18b og 18c i hjemmelsgrunnlaget for rovviltnemndene
  • Stortinget ber regjeringen legge flertallsmerknadene i denne innstillingen til grunn for videre oppfølging, praktisering og forvaltning av ulv i Norge.

 

På denne bakgrunnen mener KrF at forliket fra 2016 kan følges opp, og i opinionen er styrket, i og med at mange har sett at det er en god avveining mellom forpliktelser og andre interesser.

 

Mer om behandlingen av saken, kan finnes her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68175

 

Senterpartiet fremmet mistillitsforslag mot statsråden i anledning denne saken. Det fikk bare Senterpartiets stemmer.

 

Hvorfor må vi ha ulv i Norge?

KrFs standpunkt er begrunnet i forvalteransvaret.

Norge er forpliktet på Bernkonvensjonen, som omhandler å ta vare på vill flora og fauna. Norge har et visst handlingsrom til å definere hvordan forpliktelsene skal oppfylles, men å avskrive seg ansvar for ulv er ikke innenfor dette handlingsrommet.

 

 

Regjeringen la 18. mars 2016 fram  St.mld. 21  (2015-2016) om ulv i norsk natur. Saken er en oppfølging av rovdyrforliket i 2011. Den gangen ble det bestemt at endelig bestandsmål og omfanget av ulvesonen skulle avgjøres senere, etter at man hadde kommet til en felles forståelse med Sverige om forvaltningen av de såkalte grenseflokkene, som har tilhold på begge sider av grensa. Flere initiativ er blitt tatt av flere regjeringer, men det ble i fjor klart at Sverige ikke kunne inngå noen avtale med Norge før de hadde avklart sin ulvepolitikk med EU. Det kan ta flere år, og regjeringen fant det mest forsvarlig å fremme saken uten en slik avklaring.

Ulveforlik

Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti kom til enighet om et forlik om bestandsmål og ulvesone. Det nye ulveforliket er et kompromiss mellom Ap, H, Frp og KrF, med et mer restriktivt resultat enn stortingsmelding 21 om ulv gikk inn for.

Forlikets innhold

Ulvesonen: Partiene ble enige om at dagens ulvesone videreføres, men at områdene 2, 3 og 7 i dagens ulvesone skal tas ut. Dette innebærer at dagens sone innskrenkes noe. Områdene som tas ut av ulvesonen ligger vest for Glomma i Akershus og Hedmark, samt et lite område helt nord i ulvesonen i Hedmark. Områdene vest for Glomma er områder der ulven lett kommer i konflikt med dyr på beite, og dessuten er Glomma en naturlig barriere for ulven. Dette er områder regjeringen også  anbefalte å ta ut.

Bestandsmål og grenserevir

 Partiene ble enige om at bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4-6 ynglinger per år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger. Eventuelle ynglinger utenfor ulvesonen teller også med. Ynglinger i grenserevir mot Sverige skal telle med på en faktor på 0,5.

Jakt på ulv

Når bestandsmålet er oppnådd, skal ulven forvaltes og beskattes gjennom jakt. Det er de regionale rovviltnemdene for treffer avgjørelse om dette. Hvis bestandsmålet ikke er oppnådd, treffes avgjørelsen av Miljødirektoratet.  De foreløpige tallene på ynglinger viser at det er 5-6 helnorske ynglinger i bestandsregistreringene. Tidligere bestandstall innebærer at rovviltnemndene kan fatte vedtak om felling også med dagens bestandsmål, det samme vil det nye bestandsmålet.

Alle ulver telles med

Det har vært stor misnøye med av grenseulven og ulv utenfor ulvesonen ikke har telt med i bestandsmålet. Med forliket teller all ulv i Norge, men grenseulvene med en faktor på 0,5.

Hvorfor må vi ha ulv i Norge?

KrFs standpunkt er begrunnet i forvalteransvaret.

Norge er forpliktet på Bernkonvensjonen, som omhandler å ta vare på vill flora og fauna. Norge har et visst handlingsrom til å definere hvordan forpliktelsene skal oppfylles, men å avskrive seg ansvar for ulv er ikke innenfor dette handlingsrommet.

SP la seg på en mer restriktiv linje, mens SV, V og MDG ville ha en større ulvebestand i Norge.

For mer informasjon om behandlingen av stortingsmeldingen, se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=65090