Statsbudsjett

Statsbudsjettet for 2019

I KrFs alternative statsbudsjett for 2019 prioriterte KrF et forsterket klimaløft og en forsterket innsats på skogvern, naturmangfold og kunnskap.  

Det frivillige skogvernet har fått opp vernetempoet og fått ned konfliktnivået. Men her settes det av for lite midler. Vern av skog er viktig både for biologisk mangfold og som et klimatiltak. Vi ville øke bevilgningen til skogvern med 60 mill. kroner, for å holde tempoet oppe og øke andelen vernet skog. I budsjettavtalen med regjeringen, fikk vi imidlertid ikke styrket posten denne gangen.

Kunnskapsløftet for natur må videreføres og styrkes. Skal man ta riktige beslutninger, må man ha riktig beslutningsgrunnlag. KrF foreslo å øke bevilgningene til dette er flere poster, og fikk bla gjennomslag for å styrke arbeidet med økologisk grunnkart.

KrF er også glad for at forliket ga 50 mill. kroner mer til Klimasats, tilskuddsmidler som kommunene og fylkeskommunene kan søke på. til omleggingen til et klimavennlig samfunn. Svært mange gode tiltak er realisert på grunn av denne ordningen.

KrF fikk også på plass 10 mill. kroner til styrking av rapporteringsarbeidet for oppfølging av klimaloven, som er et viktig redskap i omleggingen til en klimavennlig samfunn.

De siste årene er bevilgningene til Enova systematisk styrket. Dette er svært viktig i arbeidet med det grønne skiftet. Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Vi har en rekke støttetilbud til både bedrifter og privatpersoner.

I revidert nasjonalbudsjett for 2019 la regjeringen inn en klimapakke som totalt beløper seg til 385 mill. kroner. Dette blant annet for videreføre elbilsuksessen ved å elektrifisere næringstransporten, og gir 50 millioner ekstra til ENOVA. Den totale ENOVA-støtten til satsing på nullutslipp til nytte- og tungtransporten vil dermed utgjøre 545 millioner kroner i 2019.

Det ble også lagt inn 150 millioner kroner for fullskala CO2-håndtering, CCS.

Statsbudsjettet for 2018

I arbeidet med statsbudsjettet for 2018 prioriterte KrF følgende:

I KrFs alternative statsbudsjett for 2018 prioriterte KrF et forsterket klimaløft og en forsterket innsats på artsmangfold og kunnskapsbasert forvaltning. KrF la til grunn i alternativt budsjett at avgiftene fortsatt må brukes aktivt for grønn omstilling – og fulgte dermed en linje partiet har ført gjennom flere år. (Det vises til egen omtale under finans.)

CCS (karbonfangst- og lagring) er mye av nøkkelen til å få ned klimagassutslippene i Norge og globalt. Resultatet i forhandlingene ble at regjeringen skulle komme tilbake til saken rundt RNB, men at det ble bevilget tilstrekkelige midler til å holde fremdriften i gang i prosjektet.

I alternativt budsjett hadde vi satt av 50 millioner ekstra til klimasatsordningen, som stimulerer klimatiltak i kommunene og fylkeskommunene. Dette ble også resultatet av  forhandligene.

Det frivillige skogvernet har fått opp vernetempoet og fått ned konfliktnivået. Men her settes det av for lite midler. Vern av skog er viktig både for biologisk mangfold og som et klimatiltak. Vi ville øke bevilgningen til skogvern med 75 mill. kroner, for å holde tempoet oppe og øke andelen vernet skog. I budsjettavtalen med regjeringspartiene og Venstre, ble skogvernet styrket med et slikt beløp.

Kunnskapsløftet for natur må videreføres og styrkes. Skal man ta riktige beslutninger, må man ha riktig beslutningsgrunnlag. KrF foreslo å øke bevilgningene til dette er flere poster, blant annet økologisk grunnkart, som reelt ble styrket med 20 mill kroner i forhandlingene.

Det er en lang veg å gå for bedre vannressursforvaltning. Dette har vært en gjenganger i KrFs alternative budsjetter flere år. Dette handler om både økologi, bærekraftig forvaltning, men også om næringsmuligheter og flomdemping. Gjennom forhandlingene ble området styrket med 25 mill. kroner.

Vi fikk også på plass en økning på 10 mill. kroner til utvalgte  kulturlandskap, som blant annet er viktig med tanke på artsmangfold og pollinerende insekter. KrF har arbeidet systematisk for forbedrede forhold for pollinerende insekter.

Statsbudsjettet for 2014

Som en konsekvens av regjeringsskiftet høsten 2013 var stortingets behandling av statsbudsjettet for 2014 basert på forslag til statsbudsjett for 2014 fra regjeringen Stoltenberg II, Prop. 1 S (2013–2014), som ble lagt fram 14. oktober 2013, med de endringer regjeringen Solberg la fram 8. november 2013, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

På bakgrunn av den spesielle situasjonen med regjeringsskiftet, statsbudsjettet fra den avgåtte regjeringen Stoltenberg II, og fremleggelse av en tilleggsproposisjon fra regjeringen Solberg, valgte KrF å ikke legge frem et eget alternativt budsjettforslag. I stedet utarbeidet KrF en liste over prioriterte saker som vi søkte gjennomslag for i forhandlinger med regjeringspartiene og Venstre om et budsjettforlik.

Budsjettforliket

I budsjettforliket fikk KrF blant annet gjennomslag for økt satsing på miljøvennlige transportløsninger. På samferdselsområdet ble bevilgningene til vedlikehold av jernbanen økt med 400 mill. kroner, og det ble satt av 100 mill. kroner til planlegging av InterCity-strekninger. Det ble bevilget 47 mill. kroner til innføring av momsfritak på leasing av elbil for å gjøre elbiler til et konkurransedyktig alternativ også i leasingmarkedet. Budsjettforliket innebar en betydelig økning i bevilgningene til Transnova med 40 mill. kroner, blant annet for å sikre fremdrift i arbeidet med utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler. Videre ble det bevilget 30 mill. kroner til å iverksette arbeidet med bygging av en fiskesperre i Driva. Arbeidet med ivaretakelse av rødlistearter ble styrket med 5 mill. kroner. Regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene til verneområder, fjellstyrene og miljøorganisasjonene ble reversert. I tillegg økte satsingen på ivaretakelse av kulturlandskapet med en bevilgning på 5,6 mill. kroner.

Satsingen på miljøteknologi ble styrket ved en bevilgning på 30 mill. kroner til videreføring av miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Budsjettforliket bidro til økt konkurransekraft i norsk kraftkrevende industri ved at regjeringens foreslåtte prisgulv i CO2-kompensasjonsordningen for industrien ble fjernet. Fjerning av prisgulvet innebar en økt industrisatsing på 123 mill. kroner. I skatt- og avgiftsopplegget ble elavgiften ble økt med 1/2 øre for å gjøre det mer lønnsomt å gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging. Mineraloljeavgiften ble økt med 52 øre som ledd i arbeidet med å følge opp klimaforlikets målsetting om utfasing av oljefyring i offentlige bygninger innen 2018 og øvrige bygg innen 2020.

Statsbudsjett for 2015

KrF mener avgiftspolitikken er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig retning. Her har Norge et stort forbedringspotensial for å øke miljøavgiftene på utslipp. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen ble det derfor foreslått omprioriteringer i skatte- og avgiftsopplegget på om lag 3,5 mrd. kroner for å gi et grønnere skattesystem.

KrF fikk i budsjettforhandlingene gjennomslag for å øke bevilgningen til skogplanting med 12 mill. kroner. Vi mener dette blant annet er et viktig klimatiltak.

Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. KrF foreslo derfor å øke skogvernet med 300 mill. kroner, for å holde tempoet oppe og øke andelen fredet skog. I budsjettforhandlingene fikk vi gjennomslag for 210 mill. kroner.

Kun 25 prosent av norsk natur er kartlagt, og det trengs et nasjonalt kunnskapsløft for natur. Artsdatabanken og Miljødirektoratet i dag har redskaper, kompetanse og verktøy til å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge, men det trengs midler. Derfor foreslo KrF å bevilge 25 mill. kroner til oppstart av et kunnskapsløft for naturen. I budsjettforhandlingene fikk vi gjennomslag for 20 mill. kroner.  

Friluftsliv er viktig både for helse og trivsel. Friluftsorganisasjonene gjør en uvurderlig jobb i å få flere til å bruke naturen. Derfor foreslo KrF å øke driftstøtten til friluftsorganisasjoner og til Skjærgårdstjenesten med 25 mill. kroner. I forhandlingene fikk vi gjennomslag for 10 mill. kroner.

Jakt og fiske er også en viktig del av gleden ved friluftslivet. Villaksbestanden er dessverre trua i mange lakseelver rundt om i landet og mange laksebestander har allerede gått tapt. Vi var derfor tilfreds med at vi fikk gjennomslag for å øke midlene til kalking og tiltak for villaksen med 35 mill. kroner og 30 mill. kroner til oppstart av bygging av laksesperra i Driva.

Vi fikk ikke gjennomslag for våre forslag om 9 mill. kroner til mer marint vern eller 40 mill. kroner for å øke antallet nasjonalparker.