Klimapolitikk

2019

Felles oppfyllelse med EU om utslippsmålet 2030

Regjeringen la 10. april 2019 fram Prop. 94 S (2018–2019) om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som inngår i felles oppfyllelse med EU av utslippsmålet for 2030.

Norge har meldt inn et mål til FN om å redusere klimagassutslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990, som Norges bidrag til Parisavtalen. Målet er lovfestet i lov om klimamål (klimaloven). EU har meldt inn tilsvarende mål som sitt bidrag.

EØS-komitébeslutningen er et resultat av dialogen med EU om felles oppfyllelse av utslippsforpliktelsen for 2030 i tråd med det Stortinget har gitt sin tilslutning til gjennom behandlingen av Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, og Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid. 

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge allerede i det europeiske kvotesystemet. Videre er Norge allerede omfattet av ulike typer EU-regelverk som berører de ikke-kvotepliktige utslippene. EØS-komitébeslutningen etablerer grunnlaget for et utvidet samarbeid om klimapolitikken og er et viktig grep i regjeringens innsats for å oppfylle det lovfestede klimamålet for 2030. Samtidig innebærer samarbeidet gjennom protokoll 31 at vi ikke forplikter oss ut over 2030.

Stortinget sluttet seg til forslagene i proposisjonen mot stemmene til SP. 

Mer om saken:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=75801

Klimastreik og klimakrav

Våren 2019 så vi en klimaoppvåkning av ungdommer i flere land. Mange ble inspirert av den svenske ungjenta Greta Thunberg.

Under skolestreikene i Norge, formulerte Natur og Ungdom flere krav som ble framsatt til norske myndigheter. Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne valgte å ta disse kravene til Stortinget i form av hvert sitt dok 8-forslag.  Forslagene dok 8:106 S og dok 8:117 S (2018-2019) ble behandlet samlet i Stortinget. 

KrF uttrykte at det er svært viktig med påtrykket fra klimaengasjerte ungdommer. Men rettet kritikk mot SV og MDG som med å fremme kravene for Stortinget i realiteten kaster blår i øynene på ungdommene. Det gir inntrykk av at klimaomstillingen bare handler om vilje til å setter de rette ordene i vedtaksform. SV og MDG bruker denne anledningen til en politisk spill for å kunne si «at vi er de som følger opp ungdommenes krav».  

KrF fremhevet videre at klimakampen ikke er noe mindre enn en totalt omlegging av tankesettt, praktiske løsninger og gjennomført politikk i hele nyere tid. Et flertall i Stortinget har vedtatt og er godt i gang med den målrettede omstillingen som må til. 

KrF fremhevet videre at politikerne trenger å pustes i nakken av klimaungdommen.

Mer om sakene:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=75833 

SV og MDG har også tatt til orde for å erklære nasjonal klimakrise. Det er riktig å snakke om en klimakrise, men hvis man erklærer en nasjonal krise, er det med utgangspunkt i beredskapslovgivningen – altså andre dynamikker en de som løses av offensiv politikk. KrF og de andre regjeringspartiene har derfor ikke gått inn på å erklære nasjonal krise på bakgrunn av klimasaken.

2017

Klimastrategi for 2030

Regjeringen la 16. juni 2017 fram Stortingsmelding 41 (2016-2017), Klimastrategi for 2030-norsk omstilling i europeisk samarbeid.

Det ble bl.a. vedtatt at regjeringen skal legge frem sektorvise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Videre vedtok Stortinget at regjeringen skal implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.  I tillegg ble det vedtatt å be regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer. Det ble også hektet på et vedtak litt på siden av saken om at Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede et nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det siste ble enstemmig vedtatt og kom på bordet fordi det spesielt aktualiseres i mai.

Stortingsmeldingen var i realiteten føringer for Norges forhandlinger med EU om klimapoltikken fremover. KrF vil ha på plass en god avtale med EU som sikrer at Norge  er i front og jobber samamen med Europa om de gode løsningene på våre felles utfordringar. Dette er å ta ansvar for vårt globale fellesskap.Stortingsmeldinga legger føringene  for Norges samarbeid med EU på dette området og trekker hovedlinjen i hvordan  vi skal kutte våre utslipp fram mot 2030.

I dette arbeidet har KrF sammen med Venstre, Høgre og FrP gjort det klart at ambisjonen er å ta så mye som mulig av kuttene nasjonalt, at regjeringen skal legge fram utslippsbaner for hver enkelt sektor, altså landbruk, transport, industri og så videre. I tillegg slår vi fast at en enighet med EU ikke skal være et maksimumstak for omstilling i hjemme.

I arbeidet med meldingen har det vært  uro fra norsk skognæring om at tilknyting til EU sin klimastrategi for landbruk og skog (LULUCF) skal gå på tvers av vedtatt skogpolitikk i Norge som legger opp til økt avvirkning. KrF har fått til offensive merknader som slår fast at  det opprinnelige forslaget fra kommisjonen bygger på ikke er tilpasset Norge og norsk skognæring ,  og at regjeringen må bruke handlingsrommet vi har i forhandlinger med EU og jobbe for kompensasjon.

KrF fikk kritikk av opposisjonen for at vi ikke var med på flere av deres forslag. SV fremmet en lang rekke forslag i et eget representantforslag som ble behandlet samtidig med stortingsmeldingen.  Noen av disse støttet vi ikke fordi vi er bundet av budsjettavtalen med regjeringen, noen fordi de ikke var tilstrekkelig utredet, noen fordi de gir lite klimaeffekt for pengene og noen fordi de ville rammet norske disstrikter urimelig hardt.

Mer om saken finner du her https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=69170&dnid=1

Representantforslag fra MDG om en strategisk omstilling og utfasing av norsk petroleumsproduksjon i perioden 2018-2040 for å redusere Norges økonomiske risiko og innfri klimamålene i Paris-avtalen

Forslaget fra MDG våren 2017 inneholdt ulike forslag til endringer av norsk oljepolitikk. KrF mente det var lenge siden forrige petroleumsmelding var til behandling i Stortinget, og mye har endret seg på disse årene. Både det kraftige fallet i oljeprisen og Paris-avtalen har langsiktig innvirkning på norsk petroleumsvirksomhet, og oppdatert kunnskap er viktig for å kunne føre riktig petroleumspolitikk. KrF mente derfor at det kunne være fornuftig med en ny petroleumsmelding som behandler alle sider av en norsk petroleumspolitikk på en grundig måte, og støttet dette. Utover dette tok ikke KrF stilling til eventuelle endringer i norsk petroleumspolitikk på det tidspunktet

Mer om saken:

https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2016-2017/inns-201617-258s.pdf

2015

Lavutslipp i nærskipsfarten

4. juni 2015 fremmet representanter fra Arbeiderpartiet et representantforslag om bruk av nullutslippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, Dokument 8:126 S (2014–2015).  Det ble vedtatt flere forslag - hvor regjeringen bl.a. skal legge fram forslag til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsteknologi i nærskipsfarten, samt forslag om å sørge for at det stilles strenge krav til støy og utslipp av NOx- og partikkelutslipp i anbudsprosesser. For mer detaljert oversikt over vedtakene: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=62907

Lovhjemmel for lavutslippsoner

18. desember 2015 fremmet Arbeiderpartiet et representantforslag om lovhjemmel for lavutslippssoner i kommuner med høy lokal luftforurensing, Dokument 8:35 L (2015-2016), Forslaget ble enstemmig vedtatt. Som en konsekvens av dette ble vegtrafikkloven endret slik at § 13 nytt åttende ledd skal lyde: «Med samtykke fra departementet kan en kommune for å begrense miljøulemper fra vegtrafikken innføre lavutslippssone i et fastsatt område. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om plikt til å medbringe dokumentasjon av kjøretøyets utslippsnivå, rett til å kreve opplyst og å lagre kjøretøyinformasjon og informasjon om eier og bruker mv. til bruk i betalings- og kontrollsammenheng, herunder rett til å kreve bruk av elektronisk enhet om bord i motorvogn for elektronisk identifikasjon. Departementet kan gi bestemmelser om gebyr for kjøring i sonen, tilleggsgebyr for brudd på bestemmelsene, og bestemmelser om håndheving og bruk av inntekt av ordningen.» Mer om Stortingets behandling: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64253

Ratifikasjon av Parisavtalen

Regjeringen la 29. april 2016 fram prop 115 S (2015-2016) om samtykke til ratifisering av Parisavtalen av 12. desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992. Et samlet storting samtykket til dette. KrF støttet også et forslag om at Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid. Dette siste var mot regjeringspartienes stemmer. Mer om Stortingets behandling:   https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=65501

Pressemelding fra Rigmor Andersen Eide om en historisk dag for norsk klimapolitikk: https://www.krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/historisk-dag-for-norsk-klimapolitikk/

Klimapoltisk redegjørelse

Klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen holdt 12. mai 2016 en klimapolitisk redegjørelse for Stortinget: https://www.regjeringen.no/contentassets/58b846709f73473f8a15a048ceef1094/klimaredegjorelse_parisavtalen_stortinget120416.pdf

- Vi har lenge sagt at vi er den generasjonen som kan gjøre noe med klimaendringene. Det er riktig, og det står mye på spill. Derfor hadde jeg forventet mer konkrete handlingssignaler fra regjeringen i dag, sa Rigmor Andersen Eide. Les mer: https://www.krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/klimainnsats-er-jobb-nummer-en/

KrF hadde på forhånd samtykket til at det var hensiktsmessig med en slik redegjørelse på dette tidspunkt.

Representantforslag om klima

Våren 2016 ble det fremmet flere representantforslag om klimamålene.

3. februar 2016 fremmet Sosialistisk Venstreparti om oppfølging av klimaavtalen fra Paris fram mot 2020, dok 8:50 (2015-2016).  Det ble - mot regjeringspartienes stemmer - vedtatt å be regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.  Videre ble det vedtatt å be regjeringen stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt, samt å stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull. Et mindretall bestående av KrF, V, SV og MDG ville også be regjeringen vedta pålegg om å benytte kraft fra nettet ved Hammerfest LNG på Melkøya eller kraft fra gasskraft kombinert med CO2-fangst og lagring.

3. februar fremmet også SV et representantforslag om konsekvenser for norsk oljepolitikk av klimaavtalen i Paris, dokument 8:49 S (2015-2016). Forslaget er vedlagt protokollen. For KrF var det viktig i den anlending å jobbe for at det ikke skulle tildeles blokker i 23. konsesjonsrunde i det omstridte og uavklarte området opp mot iskanten. KrF sto også inne i et forslag, i tråd med programmet, om å stanse tildelingen av forhåndstildelte leteområder (TFO). KrF har en reell mellomposisjon her. Samtidig som man er restiktiv, særlig i sårbare områder, mener man det er realistisk og riktig at det foregår oljevirksomhet i flere tiår ennå.

4. februar 2016 fremmet Arbeiderpartiet et representantforslag, dok 8:51 (2015-2016) om tiltak for å redusere klimagassutslipp. Dette forslaget ble sett i sammenheng med behandlingen er energimeldingen (se egen omtale). Arbeiderpartiet fremmet en lang rekke forslag, og flere av disse ble ivaretatt ved behandlingen av energimelding. Konkret i denne saken ble det enstemmighet om at Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av ny klimalov om årlig å synliggjøre utslippsbaner for de ulike områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor, og hvilke type tiltak som vil være nødvendig for å nå disse målene. Klimalov har som kjent vært et virkemiddel KrF har fått gjennomslag for.

18. juni 2015 fremmet Venstre et representantforslag om energieffektivisering på norsk sokkel, dok 8:145 S (2014-2015).  Forslaget ble vedlagt protokollen. KrF støttet forslaget. Mer om saken: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=63047

Tiltak for å nå klimamålene i 2020

Våren 2015 fremmet SV 29 tiltak for å følge opp Miljødirektoratets anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020, (Innst. 147 S (2014–2015)). Forslagene var plukket fra Miljødirektoratets rapport: «Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken.»

Vi mente mange av tiltakene burde bli gjenstand for en langt grundigere behandling for å sikre at forslagene på best mulig måte blir utformet etter hensikten. Vi foreslo derfor å be regjeringen gjennomgå tiltakene som skisseres i Miljødirektoratets og fremme konkrete forslag til hvordan de enkelte tiltakene kan gjennomføres. Dette fikk kun KrFs stemmer. Komiteen klarte å bli enige om 5 tiltak. Det var noen skritt, men langt fra nok.

  • Stortinget ber regjeringen legge fram et lovforslag som forbyr bruk av fossil olje til oppvarming i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg. Regjeringen bes også vurdere å utvide forbudet til også å omfatte topplast.
  • Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff.
  • Stortinget ber regjeringen i samarbeid med havneeierne lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder finansiering og virkemidler for å oppnå dette.
  • Stortinget ber regjeringen utarbeide en statlig hydrogenstrategi, og sørge for at støtteordningene til hydrogen opprettholdes i Enova.
  • Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om hvordan fossil energibruk i Norge kan erstattes med fornybare energikilder som tilpasning til lavutslippssamfunnet.