Klimalov

2017

Klimalov

KrF har i mange år kjempet for å få en egen klimalov, som et verktøy som sikrer målrettet oppfølging av klimaforpliktelsene våre. Regjeringene nølte  lenge, men etter at Stortingsflertallet støttet et forslag fra KrF, MDG og SP i 2014 (se:https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61243 ), ble det satt i gang et arbeid med saken.

Regjeringen sendte først ut på høring et forslag som var altfor tynt. Dette ble imidlertid også tema i budsjettforhandlingene, og det resulterte i et vesentlig bedre lovforslag som ble oversendt Stortinget. Klimaloven ble endelig vedtatt 2. juni 2017. Dette er en viktig miljøseier for KrF. Stortinget vedtok også å opprette et teknisk beregningsutvalg, som skal sørge for etterrettelig diskusjonsgrunnlag om klimaeffektene av ulike tiltak. Mer om behandlingen av klimaloven her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67735

Tidligere arbeid:

En klimalov er et overordnet bindende rammeverk for systematisk, sektorvis gjennomføring av vedtatte målsettinger på kort og lang sikt. I Innst. 390 S (2011–2012) hadde et bredt flertall gått inn for å be regjeringen «vurdere hensiktsmessigheten» av en egen klimalov, etter forslag fra KrF. Dette ble ikke fulgt opp.

Våren 2015 fremmet KrF, sammen med MDG og Sp, et representantforslag om å innføre en klimalov i Norge. I Stortinget gikk en samlet komité inn for et forslag om en klimalov hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 fastsettes. Lovforslaget skal regulere hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer mellom Storting og regjering på klimaområdet, og skal behandles i inneværende stortingsperiode. Det ble videre vedtatt at regjeringen - i forbindelse med lovforslaget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 er fastsatt, å gjennomgå eksisterende lovgivning som kan ha betydning på klimaområdet og eventuelt foreslå, der hvor det ansees som hensiktsmessig for klimaarbeidet, en samordning og overbygging av lovgivningen på klimaområdet.

Sammen med Sp, SV og MDG fremmet vi også mer konkrete forslag til innholdet i loven, blant annet at vi må få karbonbudsjetter, og at kuttmålene for 2030 og 2050 må være for innenlandske utslipp og være konkret målbare i tonn CO2. Dette fikk ikke støtte fra flertallet, Ap, Frp, H og V.