Biodrivstoff

2018:

Biogass som drivstoff

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de Grønne fremmet 1. mars 2018 et representantforslag om likebehandling av kjøretøy for avfallsbasert biogass med kjøretøy for elektrisitet og hydrogen, dok 8:155 S (2017-2018).

KrF støtter intensjonen i forslaget, men stemte bare for et av punktene, som for øvrig ble støttet av en samlet komité og enstemmig vedtatt i Stortinget:  «Stortinget ber regjeringen klargjøre drivstoffhierarkiet, slik at biogassbilers klimanytte fremstilles på riktig måte. Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med denne klargjøringen.»

Biogass løser flere miljøproblemer samtidig, og er en viktig del av løsningen når det gjelder å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Mer om saken finner du her:  https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71436

2017:

Busjettavtalen inneholdt et vedtak om økt innblanding av biodrivstoff i drivstoffet til veitrafikk. Regjeringen, KrF og Venstre ble enige om følgende formulering.

«Stortinget ber regjeringen trappe opp omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk og delkravet om avansert biodrivstoff i årene 2017-2020. Delkravet om avansert biodrivstoff settes til 2,5 pst. fra 1. oktober 2017, 3,5 pst. i 2018, 4,5 pst. i 2019 og 8 pst. i 2020. Det generelle omsetningskravet trappes opp i takt med dette til 20 pst. Opptrappingsplanen forskriftsfestes.»

I ettertid av vedtaket har det vært tidvis stor medieoppmerksomhet rundt biodrivstoff og bruken av palmeolje. Blant annet har SSB skrevet en rapport som konkluderer med at klimanyttet av dette vedtaket er negativ. Denne rapporten inneholder noen antagelser som det er viktig å kjenne til. SSB-notatet konkluderer med at 12 prosent konvensjonelt biodrivstoff gir en marginal utslippsøkning på 0,7 prosent. Den delen av satsingen med uttalt størst klimanytte; avanserte biodrivstoff, er ikke vurdert i beregningene.

Konklusjonen er basert på ILUC-faktorer (indirekte arealbruksendringer). Veldig forenklet kan dette beskrives som at man antar at 1 dekar raps som brukes til biodrivstoff forårsaker 1 dekar nedhugget regnskog eller 1 dekar nydyrking av myr for å holde balanse i markedet for matproduksjon.  Det er et sentralt poeng at klimagassutslipp som følge av endret arealbruk forhindres, men ILUC-faktorer på biodrivstoff er forbundet med stor usikkerhet til hvor treffsikkert dette er. Derfor har heller ikke EU inkludert ILUC-faktorer i bærekraftskriteriene og legger heller et tak på bruken av konvensjonelle biodrivstoff. Denne foreslås trappet ned til 2030, og forutsetter økt bruk av avanserte biodrivstoff.

SSB baserer sine beregninger på en EU-rapport om arealbruksendringer (summen av direkte og indirekte arealbruksendringer), omtalt som Globiom-rapporten. Denne peker på at de høye utslippsfaktorene for arealbruksendringer i 2020 i all hovedsak stammer fra bruk av palmeolje. Utslippsfaktorene som legges til grunn er basert på gjennomsnitt av ulike biodrivstoff, og sidestiller dermed bærekraftig biodrivstoff fra europeisk raps med ikke-bærekraftig biodrivstoff fra palme.

Det er viktig å kjenne til at konvensjonelt biodrivstoff ikke automatisk er klimaskadelig. Biodrivstoff fra europeisk raps kan godt være bærekraftig hvis dette kommer fra f.eks matjord som ligger brakk. Videre er det et viktig element at når eksportsubsidier fases ut kan biodrivstoff være et nytt marked for bønder i EU og USA hvor overproduksjon av landbruksprodukter tidligere er blitt «dumpet» i utviklingsland.

Det er videre verdt å merke seg at det samme gjelder for palmeolje. Negativ klimanytte av palmeolje er knyttet til at regnskog hugges for å plante palmer som produserer palmeolje. Det er derfor ikke palmeoljen i seg selv som er klimafiendtlig, men det den fortrenger. (Myr og regnskog)

Pr i dag er alt biodrivstoff som omsettes under omsetningspåbudet (altså det som ble vedtatt i budsjettet) underlagt EUs fornybardirektiv. Det vil derfor ikke være mulig å rapportere palmeolje som er produsert etter hugging av regnskog inn under omsetningspåbudet. Palmeolje som er produsert bærekraftig kan rapporteres inn, og dette skal ikke ha negativ klimaeffekt.

Det SSB-rapporten beskriver kan sies å være et «worst-case scenario» Ved å legge kravene i bærekraftskriteriene til grunn vil 12 prosent konvensjonelt biodrivstoff ha en minimum utslippsreduksjon på 50 prosent sammenlignet med fossilt i 2020. Dette inkluderer altså klimagassutslipp fra direkte arealbruk og klimagassutslipp gjennom verdikjeden, og viser klimanytten i et livsløpsperspektiv. Utslippskonsekvenser blir positiv fra første liter.

Problemet er at bærekraftskriteriene bare gjelder det som omsettes under omsettningskravet. Alt over kravet, eller rent biodrivstoff, vil derfor ikke være underlagt bærekraftskriterier.

Det har vært flere representantforslag i perioden om biodrivstoff og især palmeolje: 

Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om kunnskapsbasert og bærekraftig bruk av biodrivstoff

(https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2016-2017/inns-201617-186s.pdf),

Representantforslag fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås om å slutte å bruke biodrivstoff basert på palmeolje

(https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-029s/)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes om å sikre at det ikke selges palmeoljebasert biodrivstoff i Norge

(https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2016-2017/inns-201617-331s.pdf)

Representantforslagene omhandler bærekraft og å gjøre bærekraftkritereier gjeldende for alt biodrivstoff. Regjeringen har vært negativ til dette med argumentasjon om at dette kan være i konflikt med EU-direktiv. Imidlertid vedtok stortinget våren 2017 følgende

(https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2016-2017/inns-201617-331s.pdf):

1)       Stortinget ber regjeringen raskest mulig gjennomføre prosess med ESA for å avklare om det er rom for Norge til å gjøre gjeldende EUs bærekraftskrav for alt biodrivstoff som omsettes i Norge, eventuelt endringer som kan gjøres fra Norges side med sikte på å gjøre EUs bærekraftskrav gjeldende for alt biodrivstoff som omsettes i Norge så raskt som mulig.

2)       Stortinget ber regjeringen undersøke om de nylige løfter fra bensinbransjen og positive uttalelser fra de største bensinstasjonskjedene kan videreutvikles til en bransjeavtale eller liknende, om at alt salg av biodrivstoff skal være palmeoljefritt og ha høyere klimaeffekt enn EUs minstekrav.

3)       Stortinget ber regjeringen vurdere handlingsrommet for ulike virkemidler, herunder avgifter og regelverk, for å fremme bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff, og komme tilbake til Stortinget i egnet form.

Resultatet av prosessen med EU foreligger ikke på nåværende tidspunkt, men gjennomføringen av disse vedtakene vil være av stor betydning for å sikre at biodrivstoffet som omsettes i Norge er bærekraftig og resulterer i reelle utslippskutt.