Politisk håndbok

Miljø- og klimapolitikk

Norges klimaforpliktelser for 2030

FNs klimapanel har dokumentert at utslippene av klimagasser må reduseres betydelig for å unngå dramatiske globale klimaendringer.

Den siste rapporten viser at temperaturen allerede har økt nesten en grad, og forventes å øke med 4 grader dette århundret. Konsekvensene dersom dette skjer, er redusert matsikkerhet, mer ekstremvær og truede økosystemer. Risikoen kan reduseres dersom vi greier å få ned utslippene.

Vår klode befinner seg i en svært alvorlig situasjon. Vi snakker ikke lenger om en usikker fremtid for barnebarna. Klimaendringene skjer ikke i en fjern fremtid. De skjer nå. Derfor gjelder det barna våre og det er vi som må snu utviklingen. Og derfor er det helt avgjørende å få på plass en ny internasjonal avtale.

Stortinget behandlet våren 2015 Regjeringens forslag til ny utslippsforpliktelse for 2030 (St. 13 (2014-2015)). Meldingen orienterte om hva som skal være Norges innspill til internasjonal forpliktelse for perioden 2021–2030. Meldingens hovedkonklusjoner ble støttet av alle partier med unntak av SV og MDG. Regjeringen vil i første kvartal 2015 sende inn en selvstendig, indikativ forpliktelse til FNs klimakonvensjon med følgende elementer:

  • Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. En utslippsreduksjon som da vil være i tråd med en utslippsbane for togradersmålet og anbefalinger fra FNs klimapanel.
  • Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU, med et klimamål på minst 40 pst. i 2030 sammenlignet med 1990-nivået.
  • Regjeringen vil fram mot klimakonferansen i Paris i desember 2015 arbeide for en intensjonsavtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen.

Norge skal ta sin del av ansvaret og bidra til utslippskutt. Vi kommer til å få et nasjonalt kuttmål. Målet vil gjelde ikke-kvotepliktig sektor, det vil si områder som transport, bygg og jordbruk. Klimautslippene må ned og Norge må gå foran og vise at det er mulig å kutte betydelig i egne utslipp gjennom konkrete tiltak hjemme.

KrF mente at problemet for norsk klimapolitikk ikke har vært mangelen på ambisiøse mål. Problemet har vært at man ikke har vært like ambisiøse i oppfølgingen av dem.

Gjennomgangen av forventet utvikling av utslipp og effekt av iverksatte tiltak, som miljødirektoratet kom med i 2014, viste dette med all tydelighet. Det vil være et gap på åtte millioner tonn utslipp av klimagasser i 2020. Det er derfor helt avgjørende at det følger klare og tydelige forpliktelser med de målene vi setter oss.

Sammenligner vi EUs og Norges faktiske utslippsreduksjoner i løpet av de siste ti år, ser vi at mens norske utslipp har fortsatt å øke fram til 2013, har EU redusert sine utslipp siden 2005. Der Norge brukte kvotekjøp i u-land for å oppfylle Kyoto I-forpliktelsene, har EU overoppfylt sine forpliktelser med omtrent 50 prosent bare gjennom reelle utslippskutt fra eget territorium.

Dette viser at norsk klimapolitikk nå inkluderes i et institusjonelt rammeverk som rent faktisk har bedre resultater for reelle utslippsreduksjoner enn norske myndigheter har. KrF tror at en juridisk bindende avtale med EU kan bidra til at vi i sterkere grad forplikter oss til å nå de ambisiøse målene.