Konsesjonsloven

Konsesjons- og odelsloven

Regjeringen kom med forslag om å oppheve konsesjonsloven i 2015. Dette ble det ikke flertall for, men Stortinget ba regjeringen komme tilbake med forslag om enkelte endringer. KrF støttet disse forslagene. Våren 2017 kom saken tilbake til Stortinget med forslag som fulgte opp Stortingets innstilling og andre forslag til endringer i konsesjonsloven. KrF støttet ingen av regjeringens dramatiske forslag, og var bare med på helt små endringer.

KrFs utgangspunkt er at endringer i eiendomspolitikken bør bygge på kunnskap og fakta, og bør først gjøres etter en helhetlig gjennomgang og utredning. Regjeringens forsøk på å gjøre dette stykkevis og delt gir et dårlig utgangspunkt for dette. Eiendomslovgivningen utgjør de langsiktige rammene for forvaltning av landets knappe jordbruksressurser, og omfatter vilkår for eiendomsutforming, eieransvar, leie/forpaktning, drift og forvaltning av jordbruksarealene. Politikken vi fører på dette området er grunnleggende for de overordnede samfunnsinteresser som det er å ha kontroll og styring med eierskap og forvaltning av jorden og skogen vår og for å sikre aktivt og spredt eierskap. 

 

Under følger en kort redegjørelse for regjeringens forslag og KrFs standpunkt:

Heve grensen for konsesjonsplikt fra 25 til 35 dekar

KrF fant gode argumenter for at heving av grensen for konsesjonsplikt fra 25 til 35 dekar jordbruksareal vil ha nevneverdig samfunnsnytte, og støttet derfor ikke dette forslaget.

Fritak fra konsesjon der en som leier jord ønsker å kjøpe denne jorden

Støttet ikke.

Oppheve priskontroll for rene skogeiendommer

Det meste av skogarealet i landet i hovedsak gardsskog, og disse utgjør sammen med innmark og beite næringsgrunnlaget for de fleste gårdsbruka.  KrF støttet ikke endringer i regelverket som kan innebære en risiko for å svekke grunnlaget for driften på slike gårdsbruk.  En slik tilnærming tilsier at en må være ytterst varsom med endringer i priskontrollen for rene skogeiendommer hvis et nytt prisnivå på rene skogeiendommer kan smitte over på gardsskog og dermed på alminnelige landbrukseiendommer. KrF vil derfor ikke støtte forslaget om å unnta rene skogeiendommer fra priskontroll ved konsesjonsbehandlingen.

Unntak fra delings- og konsesjonsreglene i jordlova bl.a. ved kjøp av ubebygde tomter under 2 dekar eller ved kjøp av tilleggsjord når erverver har disponert eiendommen og erververs eiendom grenser til eiendommen

Støttet ikke.

Utvide unntaket om konsesjonsplikt for ubebygde enkelttomter under 2 dekar til også å gjelde tomter for naust. 

Denne endringer anså KrF som en mindre justering, og støttet forslaget om endring i § 4 første ledd nr. 1. Vi støttet også forslaget om at § 4 annet ledd oppheves da kravet om at man må bygge etter 5 år er urimelig.

Videreføre dagens regler og grenser for priskontroll for jordbrukseiendommer

KrF ønsker å videreføre dagens regler og grenser for priskontroll for jordbrukseiendommer. Vi støttet at det for mindre eiendommer gis et rimelig tillegg for boligverdi, og at dette reguleres i takt med den generelle prisstigningen.

 

    Venstre gav regjeringen flertall for forslagene, med unntak av å fjerne priskontroll for rene skogeiendommer hvor de ba om en utredning.

 

 

Her finner du regjeringens proposisjon og innstillingen fra næringskomiteen:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=60257

 

Høring og høringsbrev

5. desember 2013 sendte regjeringen ut forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven, med høringsfrist 1. februar 2014. Samtidig ble det sendt brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner samt Statens landbruksforvaltning, der det ble bedt om at det ikke skulle legges «avgjørende vekt på hensynet til pris i vurderingen av om det skal gis konsesjon».

Høringsuttalelsene viser at det er stor motstand mot forslaget om å fjerne priskontrollen. Opposisjonen har vært kritiske til at regjeringen med brevet til kommunene foregrep en nødvendig politisk prosess. Det har i ettertid blitt behandlet et representantforslag om å oppheve instruksene fra statsråden, og det har også blitt reist sak i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. I begge sakene ble det prosessen kritisert, men ikke reversert.