Politisk håndbok

Jordbruksoppgjør

Jordbruksoppgjøret 2017

Få uker etter at jordbruksmeldingen var vedtatt startet jordbruksforhandlingne. KrF forventet at regjeringen fulgte opp føringene fra meldingen. Kravet fra jordbruket var på 1,4 mrd.kr og skulle tette inntektsgapet. Tilbudet fra staten var på 410 mill.kr. KrF ønsket at partene skulle bli enige, men da det ble klart at forhandlingspartene ikke kom til enighet var KrF klare på at vi ønsket å sluttføre oppgjøret i Stortinget. Tilbudet var ikke i nærheten av å oppfylle føringene fra Stortinget. For KrF var det viktig å få på plass kronemessig lik inntektsutvikling, og dette krevde en ramme på 790 mill.kr.

            Det ble raskt klart at regjeringspartiene ikke ønsket å forhandle om et oppgjør over 410 mill.kr, og KrF gikk derfor i forhandlinger med resten av opposisjonen. KrF opplevde disse forhandlingene som konstruktive, og ble overrasket over at Venstre valgte å forlate forhandlingene og inngå en avtale med regjeringspartiene om å sende oppgjøret tilbake til forhandlingspartene. Venstre ønsket en ramme på 625 mill.kr og å gi noen føringer. Regjerings forslag til målpriser ble vedtatt og trådte i kraft 1.juli, på tross av at forhandlingene ikke var avsluttet på tidspunktet for vedtaket i stortinget. Regjeringspartiene stemte subsidiert for Venstres løsning.

            KrF skulle ønske det ble flertall for løsningen som vi ble enige om sammen med Ap, SP og SV. Her ble det gitt kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper for bøndene, styrket distriktslandbruk og små- og mellomstore bruk, og vi sikret forutsigbarhet for næringen ved å reversere regjeringens kutt i beitetilskuddet og i økningen av kraftfor prisen.

            Jordbruketsforhandlingsutvalg valgte å gå i forhandlinger med staten, på tross av at summen var låst. Partene fordelte rammen og kom til enigheten om en avtale 26.juni 2017.

 

Se mer om oppgjøret her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68925

 

 

 

Jordbruksoppgjøret 2014

Forhandlingsinstituttet vs. stortingsbehandling

Jordbruksforhandlingene er et inntektsoppgjør for landbruket mellom staten og jordbrukets forhandlingsutvalg (Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag). Det er tradisjon for at resultatet av forhandlingene oversendes Stortinget. Ved brudd er det statens tilbud som blir behandlet. Det blir også behandlet uten endringer.

Det er åpning for å endre tilbud (ved brudd) eller resultat (ved avtale) i Stortinget, enten ved å sende resultatet tilbake til reforhandling mellom partene, eller ved å endre det i vanlig komitébehandling. Utfordringen er i all hovedsak at en reforhandling eller endring av resultatet gir signaler om at Stortinget ønsker å ta over forhandlingene, og gir regjeringen grunnlag for å legge ned hele jordbruksforhandlingene. Det ville trolig vært mer skadelig enn et dårlig tilbud og brudd ett år.

Kravet

Jordbrukets krav ble lagt fram 25. april. I grove trekk var kravet på 1,5 mrd. kroner fordelt slik:

-        365 mill. kroner på målpris (høyere matpriser),

-        965 mill. kroner i overføringer,

-        110 mill. kroner i jordbruksfradrag

-        60 mill. kroner i overførte midler fra i fjor

 

Kravet innebar en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper (17 800 kroner), pluss forsterket inntekstvekst på grunn av lavt inntektsnivå (11 000 kroner), pluss at arbeidseffektiviseringen blir tilbakeført næringen (6 200 kroner). Til sammen ville det gitt en inntektsvekst på 35 000 kroner.

Kravet forutsatte en volumvekst på 0,7 prosent, som er lavere enn Stortingets mål om 1 prosent.

Tilbudet

Statens tilbud ble lagt fram 6. mai. I grove trekk var tilbudet på 150 mill. kroner fordelt slik:

-        340 mill. kroner på målpris

-        60 mill. kroner i overførte midler fra i fjor

-        250 mill. kroner i overføringer over statsbudsjettet

Regjeringen hevdet at dette vil gi lik prosentvis inntekstvekst som andre grupper (3,5 %).

Kravet forutsatte da ca. 0,7 prosent lavere vekst driftskostnader og ca. 0,5 prosent høyere prisvekst for matvarer enn det som er lagt til grunn av faglagene. Med faglagenes tall ville prosentvis lik inntektsvekst som andre grupper tilsvare en økning på omtrent 340 mill. kroner.

I tillegg gjorde regjeringen en rekke strukturelle endringer i tilbudet. De tredoblet melkekvotene (fra 400 tonn til 1 200 tonn), flatet ut strukturdifferensieringen (som ga mer støtte for de første dyrene), og fjerner begrensningene for samdrifter.

Dette ga incentiver for økt produksjon på store gårder, og vanskeliggjorde produksjon på de små og mellomstore. Dersom en skal øke produksjonen kreves større beiteareal og spredeareal for spredning av gjødsel. De største beitearealene og spredearealene er i dag lokalisert på Jæren, Trøndelag og på Østlandet. Mange av disse arealene brukes i dag til kornproduksjon. Resultatet av en strukturering ville derfor være at melkeproduksjonen kunne blitt lagt ned i distriktene og lokalisert i byene, og at kornproduksjonen dermed går ned til fordel for beiteareal. Dette gir lavere ressursutnyttelse. I tillegg ville det kunne ført til økt import av korn og kraftfôr, noe som igjen vil ført til at norsk matproduksjon i enda større grad ble avhengig av import. Dermed ville matproduksjonen på norske ressurser gått ned, og følgelig også selvforsyningsgraden ned – i strid med målene om økt selvforsyning.

KrFs vurdering av tilbudet

Tilbudet var i realiteten et minustilbud. Det som ble tatt ut i markedet av endring i målpris (pris på råvare) tilfalt i større grad staten enn bøndene. Strukturendringene førte til at distriktslandbruket ble skadelidende. Dette var i strid med Stortingets mål om variert bruksstruktur i hele landet, og økt matproduksjon og selvforsyningsgrad.

KrF har programformulering som sier at vi vil redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Tilbudet ville i beste fall holde nivået på status quo, og trolig øke gapet i kroner og øre. Således kunne ikke KrF være tilfreds med dette tilbudet.

Forhandlingene

Stat og landbruket

Den 13. mai ble det i plenumsmøtet mellom forhandlingsutvalgene konstatert at det var brudd i forhandlingene, og at Regjeringen ville gå til Stortinget med et forslag til jordbruksoppgjør, basert på statens tilbud.

Regjeringen, V og KrF

Før proposisjonen ble sendt til Stortinget ble det igangsatt forhandlinger mellom samarbeidspartiene, med sikte på å finne en løsning før proposisjonen skulle legges frem. Slik kunne regjeringen sikre seg mot et nederlag i Stortinget på en prestisjesak for landbruksministeren, og V og KrF hadde gode muligheter til å sikre et bedre oppgjør.

Våre krav var tydelige. Vi ønsket 250 mill kroner i økt ramme (slik at det ikke ble kutt i budsjettoverføringene). Vi krevde også betydelige endringer i innretningen på tilbudet. Ønsket var å stimulere de store brukene, uten at dette slår beina under de små og mellomstore distriktsbrukene. I dette lå å styrke særlig små og mellomstore bruk på melk, sau og korn. I tillegg ønsket vi et tak på hvor mange dyr man kunne få tilskudd for, samt melkekvotetak på maks 800 000. 

Det var gode samtaler og vilje til å forhandle på struktur. Samarbeidspartiene fikk styrket tilbudet både for melkebønder, sauebønder og kornbønder. 

Samtidig ble det ikke gitt mer på rammen enn det siste tilbudet til landbruksorganisasjonene, som var 100 mill kroner opp fra det opprinnelige tilbudet. I stedet fikk V og KrF lovnader om 70 mill kroner i statsbudsjettet til høsten. Dette godtok verken Venstre eller KrF, og bruddet var et faktum, natt til 23. mai.

Regjeringspartiene, V og KrF

23. mai ble proposisjonen lagt frem for Stortinget med kun tekniske endringer. Samme dag ble det klart at både regjeringspartiene og opposisjonen inviterte V og KrF til forhandlinger i Stortinget. Da samarbeidsavtalen forplikter samarbeidspartiene først å søke enighet seg imellom i saker som har vesentlige budsjettmessige konsekvenser var det naturlig at det var samarbeidspartiene som satt seg ned ved forhandlingsbordet 26. mai.

Forhandlingene pågikk i tre dager, og 28. mai kl 21 la samarbeidspartiene frem resultatet. Endringene fra forhandlingene innebar en økning i rammen på 250 mill kroner, slik at overføringene ikke ble kuttet. Det ble en vesentlig økning på husdyrtilskuddet (tilskudd per dyr) på sau for de første dyrene, noe som styrker de små og mellomstore sauebrukene. Videre ble driftstilskuddet for melkebruk (grunntilskudd til alle) økt, noe som styrker de små og mellomstore melkebrukene. Arealtilskuddet for korn ble økt vesentlig, slik at kornøkonomien (som var den store taperen i tilbudet) ble styrket sammenliknet med 2013-nivå. I tillegg ble velferdsordninger som avløserordning, HMS-arbeid og tidligpensjon gjeninnført og styrket. Melkekvotene ble satt til 800 000 (ned fra 1 200 000), og det ble satt et tak på 560 000 kroner i husdyrtilskudd (noe det ikke var i tilbudet).

Avtalen ble møtt med tilfredshet fra Bondelaget og skepsis fra Bonde- og småbrukarlaget.

Jordbruksoppgjøret 2015

I Jordbruksoppgjøret 2015 ble det en jordbruksavtale mellom Bondelaget og Staten. Bonde- og småbrukarlaget var ikke med på avtalen.

Kravet

Jordbruket krevde en netto inntektsøkning på 24 200 kroner per årsverk (7,2 pst.), og mente at kravet var moderat. Kravet hadde en økonomisk ramme på 950 mill. kroner. Det var finansiert med 380 mill. kroner i økte målpriser, 490 mill. kroner i økt budsjettstøtte, samt 25 mill. kroner i overførte midler og en beregnet økt verdi av jordbruksfradraget på 55 mill. kroner.

Jordbruket frarådet å endre dagens produksjonsregioner for melk (fylker) og skrev at temaet må behandles i kommende stortingsmelding.

Tilbudet

Tilbudet hadde en ramme på 90 mill. kroner. Det var finansiert med 190 mill. kroner i økte målpriser, en reduksjon i bevilgningen over statsbudsjettet på 110 mill. kroner og 30 mill. kroner i overført beløp fra 2014. I tillegg ble det beregnet at verdien av jordbruksfradraget ville bli redusert med 20 mill. kroner

Statens forhandlingsutvalg foreslo videre en inndeling i 7–9 produksjonsregioner for melk.

Avtalen

Partene (Bondelaget og Staten) ble enige om en ramme på 400 mill. kroner. Det var finansiert med en målprisøkning på 315 mill. kroner, økte bevilgninger på 45 mill. kroner, 30 mill. kroner i overførte midler og økt utnytting av jordbruksfradraget med om lag 10 mill. kroner.

I avtalen ble partene enige om å videreføre dagens 18 produksjonsregioner for kumelk.

KrFs vurdering av Jordbruksoppgjøret 2015

KrF mente det ikke var grunnlag for å endre oppgjøret i 2015, og lot det gå uendret igjennom i Stortinget.

 

Det er tradisjon for å la jordbruksoppgjøret gå uendret igjennom i Stortinget. Dette har kun blitt fraveket ved to anledninger; i 1983 på grunn av feil i grunnlagsmaterialet, og i 2014 da tilbudet var så svakt at det ville medført en uforsvarlig landbrukspolitikk. For å sikre jordbruksavtalens legitimitet er det avgjørende at Stortinget ikke overstyrer forhandlingene.