Jordbruksmeldingen 2017

KrF kjemper for et aktivt og mangfoldig landbruk over hele landet. Vi ønsker å ta i bruk hele landet og ha en variert bruksstruktur med små, mellomstore og store bruk. KrF har tre mål for landbrukspolitikken: Gi jordbruket en inntektsutjevning som reduserer inntektsgapet til andre grupper, øke matproduksjonsmålet og ta vare på matjorda for framtidige generasjoner

            KrF har hatt en avgjørende rolle for å bremse FrPs iver etter å skifte kurs i norsk landbrukspolitikk og sørget for at vi fortsatt har en landbrukspolitikk som legger til rette for et aktivt og mangfoldig landbruk over hele landet.

 

Jordbruksmeldingen

Vinteren 2017 ble jordbruksmeldingen (Meld St 11 (2016-2017)) behandlet og vedtatt på Stortinget. Regjeringens melding ble svært dårlig mottatt og det ble fra organisasjonene tatt til orde for å sende den tilbake. KrF mente det var bedre å behandle den nå for å gi næringen viktige avklaringer og sikre forutsigbarhet.

Noen av de mest kontroversielle forslagene var å redusere antall melkeregioner til 10, avvikle markedsbalanseringsordningen for korn og egg, legge ned opplysningskontorene og å fjerne avløserordningen for ferie og fritid. Andre viktige temaer var inntekts- og produksjonsmål.

 

Inntektsmål

For KrF var det svært viktig å få på plass et presist og ambisiøst inntektsmål. Stortinget samlet seg rundt et mål som vi er fornøyde med. En samlet komite uttaler følgende: 

«Komiteen legger til grunn at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet. Inntektsmulighetene må være til stede innenfor en variert bruksstruktur for at norsk jordbruk skal kunne utnytte landets produksjonsmuligheter. For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

 

I etterkant av vedtaket, og særlig i forbindelse med oppgjøret i 2017, ble det mye debatt om dette betydde kronemessiglik utvikling eller ikke. For KrF er det ingen tvil om at dette målet betyr at bøndene må ha kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper. Uten kronemessig lik utvikling vil ikke gapet reduseres eller inntekten bli løftet.

 

Produksjonsmål

I arbeidet med jordbruksmeldingen sørget KrF for et tydelig og ambisiøst produksjonsmål som sier at landbrukets viktigste oppgave er å produsere mat med grunnlag i norske arealressurser og som det ut fra våre driftsforhold er naturlig å produsere i Norge. Matproduksjonen skal ha et omfang som dekker innenlands etterspørsel og eksport. Landbruket skal også gi oss andre fellesgoder som beredskap, bosetting, sysselsetting, kulturlandskap og andre kulturverdier.

 

Melkekvoteregioner

            Kvoteregionene for kumelk er viktig for å sikre landbruk også i distriktene. Slik det er i dag ser vi at inndelingen fører til økt sentralisering og at det i mange regioner blir vanskeligere å drive i distriktene. Regjeringen forslo å redusere antallet fra 18 til 10 regioner. Dette mente KrF var altfor få, men vi ønsket å se på noen justeringer av dagens regioner. KrF mente at en kyndig inndeling i noen færre regioner vil gi regioner med omtrent like produksjonsforhold og at dette vil gi et bedre utgangspunkt for et aktivt og mangfoldig landbruk over hele landet.

KrF ønsker at produksjonsvilkårene for melkeproduksjon skal være grunnlaget for kvoteregionene, ikke administrative grenser for skole- og helsevesen. 

KrF og V ble enige med regjeringen om at det skulle utarbeides et forslag for en inndeling i 14 kvoteregioner som så skulle behandles i jordbruksoppgjøret for 2017. Dette sikret at det var fagfolk som gjorde de endelige avgjørelsene og delte inn regioner som forhindrer sentralisering innenfor kvoteregionene. Partene i jordbruksforhandlingene ble enige om grensene.

 

Differensierte virkemidler

KrF ønsker å videreføre og styrke virkemidler som er differensierte etter geografi og struktur. I jordbruksmeldingen sikret Stortinget en vridning av virkemidlene mot små og mellomstore bruk. KrF gikk innfor en nedtrapping i tilskudd per dyr ved økt driftsomfang fordi det er naturlig at de med et visst produksjonsomfang i hovedsak baserer seg på markedsinntektene. Dette vil være med å gi et bedre grunnlag for de små og mellomstore.

KrF mente også at det er viktig at virkemidlene legger til rette for investeringer innenfor en variert og bærekraftig bruksstruktur som tar utgangspunkt i arealgrunnlaget. Derfor må det legges tydeligere føringer for investeringsvirkemidlene i oppgjørene.

Tyngden av melkefjøs i Norge er på 15-30 kyr. Disse har under både denne og den forrige regjeringen havnet i skyggen av større robotfjøs. KrF har derfor foreslo en redningsplan for disse brukene og fikk flertall for at fornyingsbehovet på små og mellomstore bruk blir tatt alvor og investeringsvirkemidler skulle rettes mot disse.

 

Beite

KrF støttet ikke regjeringens ønske om å fjerne tilskuddsordningen for innmark. Stortingets flertall beholdt dagens tilskudd, men støttet i tillegg en økning av tilskudd til utmark fordi det er viktig med økt utnyttelse av utmark.

            KrF er opptatt av at virkemidlene skal stimulere til økt samlet bruk av beiteressursen og bidra til å pleie kulturlandskapet. Eventuelle endringer i beiteordningene innenfor disse rammer er et spørsmål det er naturlig avklares i jordbruksforhandlingene.

 

Avløserordning for ferie og fritid og tidlig pensjon

KrF mente at regjeringens forslag om å fjerne tilskudd til avløser for ferie og fritid vil kunne ført til svekket beredskap ved sykdom og svekke likestilling og rekruttering. Derfor sa KrF nei til dette, og regjeringens forslag fikk ikke flertall.

            KrF var også mot regjeringens forslag om å avvikle tidlig pensjonsordningen. Vi mente det var unødvendig å sette de unge opp mot de eldre, og at det er viktig at alle ordninger - også etter en forenkling - er treffsikre og kommer bøndene til gode på en måte som bidrar til økonomisk bærekraft i et jordbruk med en variert bruksstruktur.

Markedsbalansering

KrF er ikke imot en modernisering av disse viktige verktøyene hvis det gir en bedre markedsbalansering, og at det slik gjøres et arbeid med gjennomgang av lovgrunnlag, rolledefinisjoner og konkurransenøytralitet. Vi så likevel ikke behovet for  noen endringer nå.

            Noen av regjeringens mest drastiske forslag kom på tross av at dagens balanseringsordninger fungerer godt i stort, og at ingen av aktørene i varekjeden etterspør regjeringens forslag. Derfor støttet ikke KrF regjeringens forslag til endringer i markedsordningene for ku- og geitemelk, kjøtt, egg, korn, eple og matpotet.

 

Mer om jordbruksmeldingen finner du her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=66692