Politisk håndbok

Landbrukspolitikk

Hovedpunkter i KrFs landbrukspolitikk

KrF bygger landbrukspolitikken på følgende målsetninger:

  • Inntektsutjamning
  • Økt matproduksjon
  • Styrket jordvern

Inntektsutjamning

Gode inntektsmuligheter er viktig for å øke rekruttering til jordbruket og essensielt for å nå de jordbrukspolitiske målene. Jordbruket har hatt en sterkere inntektsutvikling enn andre grupper de siste årene, målt både i kroner og prosent. Allikevel er det fremdeles et gap i inntekt mellom jordbruket og andre. Slik KrF ser det må dette gapet reduseres.

Derfor ønsker KrF økt budsjettstøtte, etablering av jordbruksfond etter samme prinsipp som skogfondet, økt ramme til Innovasjon Norge for å kunne gi flere lån med rentestøtte, skattefritak på gevinst fra salg av landbruksjord som reinvesteres i gården, mer gunstige avskrivningssatser, fritak for formuesskatt på arbeidende kapital og lavere selskapsbeskatning.

Økt matproduksjon og selvforsyning

Selvforsyningsgradsmålene er de tydeligste signalene om hvilke intensjoner staten har for norsk landbruk. KrF støttet målet om at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsveksten.

Grovfôrbasert husdyrhold utgjør den viktigste delen av matproduksjonen i distriktene, og de fornybare gras- og beiteressursene er helt sentrale for landets matforsyningsevne.  Storfekjøtt utgjør den største verdiskapingen i kjøttsektoren, og er en viktig del av grunnlaget for norsk kjøttindustri.

Økt kornproduksjon er sett på som den mest effektive måten å øke selvforsyningsgraden. Til tross for dette har kornarealet blitt redusert med 640 000 dekar på 20 år, og er i dag på i underkant av 3 millioner dekar. Og tallene viser at vi kan anta en ytterligere arealnedgang på 300 000 dekar fram til 2020.

Derfor ønsker KrF å styrke kornøkonomien både gjennom økt målpris, produksjonstilskudd og arealtilskudd. I tillegg må forskningen for å utvikle kornet, og særlig hveten, styrkes. Dette må kombineres med gode prisnedskrivningsordninger for industrien, slik at god økonomi for produsenten ikke gir dårlig økonomi for industrien.

Styrket jordvern

Den største trusselen mot økt matproduksjon er den massive nedbyggingen av matjorda. Presset mot nedbygging av jorda til andre formål enn matproduksjon er stor, særlig i sentrale områder. Vi ser at jordvernet er under størst press der matjorda er best.

Jordbruksarealet går stadig ned, og er nå under 10 millioner dekar. Kun 3 prosent av Norges totalareal er dyrket jord, mot 11 prosent på verdensbasis.

KrF vil derfor ha styrket jordvern i hele landet, men med særlig fokus på sentrale områder med god jord, der presset er størst. Videre ønsker KrF økt fokus på nydyrking og midler til grøfting for å nå arealmålet.

For å nå dette, ønsker KrF å innføre et erstatningsforhold på 2 til 1 for all nedbygging av jord, etablere et jordfond for støtte til nydyrking, styrke jordvernet i jordloven, og sette mer ambisiøse mål om nedbygging av jord.