Spillpolitikk

For KrF er de sosialpolitiske elementene ved spillpolitikken de aller viktigste. Myndighetene har et ansvar for å bekjempe spilleavhengighet og sosiale utfordringer som følge av spill og gambling. De menneskelige tragediene som kan følge i kjølvannet av spilleavhengighet, er alvorlige, og spilleavhengighet rammer ikke bare den enkelte spiller, men hele familier, inkludert barn. Omtrent 120 000 mennesker i Norge er spillavhengige eller står i fare for å bli det. Spillpolitikken må ha som mål å begrense antallet som får problemer med spill. Det er behov for og legitimt med politisk regulering for å forhindre store kostnader for enkeltmennesker. Frivilligheten og idretten kan heller ikke stå som mottakere av penger som har skapt sosiale problemer. Norge har en etablert tradisjon for at ansvarlighet settes først i spillpolitikken, og KrF mener dette prinsippet må være det førende også i framtiden. KrF ønsker ikke nye og liberaliserende initiativer i spillpolitikken.

Stortingsmeldingen om spillpolitikk

Våren 2017 behandlet Stortinget melding om spillpolitikken. Meldingen kom på bakgrunn av at KrF sammen med Ap våren 2015 fremmet et representantforslag som inneholdt en rekke enkeltforslag om pengespill. Regjeringen varslet i løpet av stortingsbehandlingen av vårt forslag at regjeringen ville legge fram en melding om spillpolitikken for Stortinget.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62585

 

Ved behandlingen av meldingen var KrF opptatt av å styrke det sosialpolitiske perspektivet og hensynet til spillavhengige og deres pårørende. KrF er glad for at regjeringen i meldingen foreslo videreføring av enerettsmodellen, og at Stortinget vedtok dette. KrF er opptatt av frie midler og gode rammevilkår for frivillige organisasjoner. Vi ønsker løsninger som gir forutsigbarhet og som skaper rom for flere i andelen av spilleoverskuddet som går til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Derfor er vi glad for at vi fikk gjennomslag for at omsetningskriteriet for å søke om tippemidler senkes til 10 mill kr, fra regjeringens forslag i høringen på 20 mill kr og så regjeringens forslag på 15 mill kr i meldingen. Vi fremmet i tillegg flere forslag for å ivareta flere organisasjoner, de som har tellende region/lokallag eller tellende medlemmer med bostedsadresse i minst fem fylker, og gjennom at ikke bare sentralleddets økonomi legges til grunn for beregningen, men hele organisasjonens kostnader, og ved at begrepene «samfunnsnyttig» og «andreorientert» som avgrensningskriterium anvendes med en vid fortolkning. Vi fikk dessverre ikke flertall for disse forslagene.

I forbindelse med valget av fordelingsnøkkel for spillemidlene til de humanitære og samfunnsnyttige organisasjonene, var det avgjørende for KrF å sikre forutsigbarhet for flest mulig aktører. KrF stemte for modell 2. Den innebærer at alle de 10 humanitære (10H) organisasjonene får beholde en fast årlig prosentdel basert på det tilskuddet de mottok i 2015. Andre organisasjoner kan søke i samsvar med fastsatte kriterier. Hensikten er å finne løsninger som skaper rom for flere i andelen av spilleoverskuddet som går til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner samtidig som disse 10 sikres forutsigbarhet. Mange av de nye formålene som kom inn i spilleoverskuddet gjennom overgangsordningen mottar nå mer støtte fra spilleoverskuddet enn flere av organisasjonene i 10H. Den søkbare andelen av potten de siste årene er ikke brukt opp, da søknadsmassen visstnok ikke har vært stor nok. Dette taler etter vår mening for at det fortsatt kan gis forutsigbarhet for de 10H, samtidig som de som ønsker det og fyller kriteriene, kan komme inn i ordningen og motta spillemidler. At den faste andelen som tilfaller 10H låses på 2015-nivå tilsier også at det er den søkbare potten for nye organisasjoner som vil få økningen i tippemidler fremover, og at andelen som tilfaler 10H i realiteten går ned over tid. Både Helsedepartementet og  Utenriksdepartementet anbefalte innføring av modell 2, av hensyn til de viktige samfunnsnyttige humanitære oppgaver 10H i dag står for, noe som er muliggjort nettopp av langsiktighet i tilskudd. Det var ikke godtgjort at det å frata de sju organisasjonene deres faste andel automatisk fører til at det frigis mer midler til øvrige organisasjoner. Etter en helhetsvurdering falt KrF ned på at modell 2 er å foretrekke fremfor regjeringens valgte modell 1, da den kombinerer forutsigbarhet for de største, samt slipper flere nye inn i ordningen.

 

KrF fremmet en rekke forslag i saken (se oversikt under) og voterte i tillegg for dette forslaget fra Venstre:

Stortinget ber regjeringen vurdere å endre vilkårene for tildeling av økonomisk støtte til idrettsorganisasjoner slik at de hindrer eller motvirker markedsføring av uregulerte spillaktører i det norske markedet, herunder vurdere å stille som vilkår at eksklusive rettigheter til formidling av idrettsarrangementer i Norge ikke skal kunne utnyttes av aktører som også tilbyr eller markedsfører uregulerte spill.

 

Meldingen ble besluttet vedlagt protokollen. Flertallets merknader og vedtak vil være førende for regjeringens videre arbeid med saken. Stortinget vedtok dessuten fem anmodninger til regjeringen, tre av dem etter KrFs initiativ, som henholdsvis gikk ut på å be regjeringen

- sette minstegrensen i søknadsgrunnlag for Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner til 10 millioner kroner (KrF)

- kartlegge tilbudet til spillavhengige (KrF)

- evaluere effekten av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett (KrF)

- foreta en bred og ekstern evaluering av Norsk Tippings og Norsk Rikstotos organisering og praksis

- vurdere å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett.

 

Oversikt over forslagene vi fremmet i saken:

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

 

Stortinget ber regjeringen sette minstegrensen i søknadsgrunnlag for Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner til 10 millioner kroner.

 

Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:

 

Stortinget ber regjeringen etablere blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper.

 

Stortinget ber regjeringen sørge for at Lotteritilsynet får mulighet til å kreve årlig rapportering fra bankene om transaksjoner til uregulerte spillselskaper og betalingsleverandører.

 

Stortinget ber regjeringen sørge for at Lotteritilsynet får mulighet til å pålegge bankene å avvise transaksjoner til uregulerte spillselskap.

 

Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å samle dagens lovlige pengespillaktører i ett selskap.

 

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av spillerkort og registrering knyttet til alle digitale spill.

 

Stortinget ber regjeringen forsterke enerettsmodellen ved å hindre reklame for ulovlige spill på norske kanaler, om nødvendig gjennom bruk av omgåelsesprosedyren i AMT-direktivet.

 

Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige spillaktører.

 

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge straffegebyr ved brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.

 

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som bidrar til brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.

 

Stortinget ber regjeringen beholde 30-sekundersregelen for bingospill uendret.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av spillselskaper.

 

Stortinget ber regjeringen definere kravet om «landsdekkende med frivillig innsats» for å kunne søke midler fra Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner slik: en landsdekkende organisasjon har tellende region/lokallag eller tellende medlemmer med bostedsadresse i minst fem fylker.

 

Stortinget ber regjeringen ved fordelingen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner legge hele organisasjonens totale kostnader til grunn for beregningen.

 

Stortinget ber regjeringen sikre at det ved fordelingen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner legges til grunn en vid forståelse av begrepet «samfunnsnyttig» og at begrepet «andreorientert» som avgrensningskriterium anvendes med en vid fortolkning.

 

Stortinget ber regjeringen gjøre kategoriene i registret mer finmasket ved anvendelse av kriterium b. Registrert i Frivillighetsregistret under visse kategorier.

 

Stortinget ber regjeringen innføre modell 2 for fordeling av tippemidler til de samfunnsnyttige humanitære organisasjonene.

 

Stortinget ber regjeringen kartlegge tilbudet til spillavhengige og fremme forslag til tiltak som bedre ivaretar spillavhengige der mangler avdekkes.

 

Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.

 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=66685

Representantforslag om en ansvarlig og solidarisk spillpolitikk

Regjeringen varslet i regjeringsplattformen at de vil støtte opprettelse av flere lotterier, forutsatt at dette ikke utfordrer EU-unntaket vi har fått for vårt spillmonopol. Regjeringen besluttet 26. februar 2015 at fem nye lotterier som hver kan omsette for 300 mill. kroner i året etableres utenfor tippenøkkelen. Samtidig skapte de usikkerhet knyttet til enerettsmodellen også gjennom forslag om legalisering av pokerturneringer og gjennom å tillate private pokerlag. Da flyttet de grenser og skapte usikkerhet om enerettsmodellen og om spillpolitikken i sin alminnelighet, og KrF mente ansvarlighet og sosialpolitiske hensyn ble utfordret av endringene. KrF mente det var behov for en helhetlig gjennomgang av spillpolitikken, og at Stortinget ble involvert. KrF fremmet på denne bakgrunn sammen med Ap våren 2015 et representantforslag som inneholdt en rekke enkeltforslag om pengespill:

1. Stortinget ber regjeringen inkludere Extraspillet under enerettsmodellen og Norsk Tipping, samt avklare statusen til pantelotteriet. Dette bør gjøres for å videreføre og styrke enerettsmodellen.

2. Stortinget ber regjeringen beskytte enerettsmodellen ved ikke å etablere nye store lotterier utenfor tippenøkkelen.

3. Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre en ny lisensordning for pengespill som åpner for utenlandske spillselskaper.

4. Stortinget ber regjeringen sikre at Norsk Tippings spill faktisk bidrar til en ansvarlig og solidarisk spillpolitikk.

5. Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av spillerkort og registrering knyttet til alle digitale spill.

6. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommisjonærers praksis med utlån av spillerkort kan forhindres i større grad enn i dag.

7. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å hindre utenlandsk Internett-trafikk også på spillområdet.

8. Stortinget ber regjeringen forsterke enerettsmodellen ved å hindre reklame for ulovlige spill på norske kanaler gjennom bruk av omgåelsesparagrafen.

9. Stortinget ber regjeringen vurdere et tak for administrasjons- og markedsføringsutgifter i det norske spillmarkedet. Dette bør gjøres for å sikre at overskudd fra spill i sin helhet går til frivillige og humanitære formål.

Forslaget ble vedlagt protokollen. En samlet komité uttalte at dens råd er at regjeringen legger fram en faktabasert utredning om pengespillpolitikk. Arbeidet bør baseres på en stortingsmelding som tar for seg alle sider ved det norske spillmarkedet. Regjeringen varslet i løpet av stortingsbehandlingen at regjeringen vil legge fram en melding om spillpolitikken for Stortinget.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62585

 

Endringer i pengespilloven (andel av Norsk Tippings overskudd til helse- og rehabiliteringsformål)

Regjeringen foreslo endringer i pengespilloven slik at en prosentandel av Norsk Tippings overskudd i framtiden skal tilfalle helse- og rehabiliteringsformål, formidlet via ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (ExtraStiftelsen). Regjeringens foreslo en andel til helse- og rehabiliteringsformålene på 6,4 % av Norsk Tippings overskudd, og de mente det ville sikre både ExtraStiftelsen og dagens mottagere av midler over tippenøkkelen forholdsmessig omtrent samme andel av Norsk Tippings overskudd som i dag. Regjeringen mente endringen ville styrke enerettsmodellen ved at alle pengespill og lotterier med størst omsetning i framtiden forvaltes av Norsk Tipping.

Det var bred enighet om prinsippene for en løsning: Spillet Extra overføres til Norsk Tipping mot at ExtraStiftelsen får en fast andel av Norsk Tippings overskudd i framtiden. Det var diskusjon rundt eierskap, kompensasjonen for eierskiftet, samt i hvilken grad prosentsatsen skulle være en del av det vederlaget, om størrelsen på andelen som skal tilfalle ExtraStiftelsen. Stortinget fulgte regjeringens anbefaling om at 6,4 pst. av Norsk Tippings overskudd skal tilfalle helseformål til fordeling gjennom ExtraStiftelsen. Det var kun Venstre som stemte mot dette.

Se mer:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=63660

Momsfritak

KrF mener frivillige lag og foreninger må ha gode rammevilkår uavhengig av størrelsen på inntekter fra spillmarkedet. Derfor har KrF ved flere anledninger foreslått momsfritak for frivillig sektor, heving av beløpsgrensen i ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, samt å øke sparebankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til allmennyttige formål.

Spillmarkedet er i endring, og flere digitale tilbud utvikles. Spillavhengighet er nå i større grad relatert til internettbaserte tilbud. Norsk Tipping går nye veier for å opprettholde sine inntekter. KrF støtter og forsvarer spillmonopolet til Norsk Tipping.

Vi vil videreføre enerettsmodellen, og det er derfor nødvendig med et kritisk blikk på Norsk Tipping slik at det statlige tilbudet ikke bidrar til spillavhengighet. Samtidig må vi demme opp for aggressive utenlandske aktører.

Endring av tippenøkkelen

Stortinget har enstemmig vedtatt å endre fordelingsnøkkelen for Norsk Tippings overskudd (tippenøkkelen) for å styrke idretten og kulturformål utenfor statsbudsjettet.

Ny tippenøkkel innebærer 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Endringen var begrunnet med at økt ressursgrunnlag er nødvendig for å sikre god måloppnåelse innenfor den statlige idrettspolitikken, særlig i forbindelse med bygging og rehabilitering av idrettsanlegg.

Representantforslag om en ansvarlig og solidarisk spillpolitikk

KrF fremmet i april 2015 sammen med Ap et helhetlig representantforslag om spillpolitikken. Bakgrunnen for forslaget er en bekymring for at flere mindre endringer i liberaliserende retning, som åpning for poker, privat poker, og nye lotterier, skal underminere enerettsmodellen og kampen mot spillavhengigheten.

KrF advarer mot liberalisering og etterlyser med dette en helhetlig debatt i Stortinget om spillpolitikken.

Forslaget skal behandles i Stortinget høsten 2015 (Dokument 8:102 S (2014-2015)).

Poker i private hjem

Solberg-regjeringen foreslo høsten 2014 å gjøre endringer i lotteriloven slik at pokerspill som avholdes ved sammenkomst i private hjem, mellom personer i nær omgangskrets, legaliseres ved avholdelse i tråd med gitte vilkår. Pokerspill på arbeidsplasser, restauranter og puber, hotellrom og skip etc. var ikke omfattet av endringsforslaget og vil fortsatt være forbudt. KrF pekte på at private pokerlag ikke genererer overskudd til frivilligheten, og at regjeringens forslag på sikt kunne utvanne enerettsmodellen som KrF mener er viktig å beholde, ikke minst som et sosialpolitisk virkemiddel mot spillavhengighet.

KrF, Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte imot regjeringens forslag, men forslaget ble vedtatt med stemmene fra Høyre, FrP, Venstre og SV.

Høyre og FrP mente det ville være i tråd med den alminnelige rettsoppfatningen at vennelag får anledning til å spille begrensede former for poker i sosiale sammenkomster uten å bryte norsk lov.