Mediepolitikk

Medieområdet er i rask endring. Mediepolitikken må være best mulig tilpasset den digitale utviklingen. Aktørene må samtidig sikres stabilitet og forutsigbare rammevilkår. KrF mener det er viktig å ha et sterkt allmennkringkastingstilbud, både i radio og på fjernsyn. Internett gir økt tilgang til underholdning, kultur og kunnskap. Samtidig kan utstrakt bruk av ulovlig nedlastning og kopiering undergrave kunstnernes inntektsgrunnlag. KrF vil verne om opphavsretten og sikre gode løsninger som ivaretar kunstnernes rettigheter.

Kommersiell allmennkringkasting

Regjeringen la våren 2017 frem en stortingsmelding om kommersiell allmennkringkasting. For KrF er det viktig at mediemangfoldet ivaretas, og at vi fortsatt har en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen er et ledd i så måte. Dette var derfor et viktig punkt for KrF da vi inngikk et bredt forlik om allmennkringkastingsmeldingen i 2016.

 

For at også programmangfoldet skal ivaretas, understreket KrF at en kommersiell allmennkringkaster også bør forpliktes på å sende livssynsprogram. Vi fremmet derfor følgende forslag:

    «Stortinget ber regjeringen sørge for at livssynsprogram spesifiseres som en del av formidlingsplikten til en kommersiell kringkaster som mottar offentlig støtte, forutsatt at kostnadsrammen ikke overstiger grensen for statsstøtte fastsatt av ESA. Livssynsprogram utgjør en avgjørende del av det kulturelle mediemangfoldet, og på samme måte som livssynsprogram er en del av NRKs portefølje, bør de derfor sikres gjennom benevnelse i en avtale med en kommersiell kringkaster.»

 

NRK – finansiering og innholdsplikter

Regjeringen la våren 2017 også frem en stortingsmelding om NRK, som tok for seg to hovedsaker: NRK-plakaten og fremtidig finansiering av statskanalen. KrF jobbet for å få til et bredt forlik om begge deler. Vi mener det ville vært positivt for NRK dersom Stortinget kunne sendt en konkret melding til departementet om ønsket finansieringsmodell. For KrF var det, i tillegg til at modellen må være bærekraftig fremover i et stadig mer digitalisert mediemarked, også viktig at modellen i større grad skal ha en sosial profil. Det gir ikke legitimitet for NRK når en alenemor med et barn må betale like høy lisens som en velstående familie med flere inntekter og mange brukere i samme bolig.

 

Det ble enighet om en forenklet NRK-plakat, men finansieringsmodell ble det ikke forlik om. KrF mener en øremerket skatt vil kunne være mer bærekraftig og sikre en sosial profil på en mindre byråkratisk måte enn ved en husstandsavgift. I innstillingen ble flertallet enige om følgende:

Partiene støtter regjeringens konklusjon om at dagens lisensordning må erstattes av en ny og treffsikker ordning. Partiene understreker at en fremtidig finansieringsmodell for NRK på best mulig måte skal ivareta følgende hensyn i prioritert rekkefølge:

– Sikre NRKs legitimitet og uavhengighet samt

forutsigbarhet for tilskuddsnivå.

– Ivareta en sosial profil i større grad enn dagens

lisensordning.

– Sikre NRK mva-refusjon som incentiv for å

kjøpe tjenester og produksjoner eksternt.

– Være enkel og ubyråkratisk å kreve inn.

– Være robust og framtidsrettet, og ha et langsiktig

perspektiv.

 

DAB

Kristelig Folkeparti har støttet digitaliseringen av radio. Det har vi gjort fordi digital radio gir lytterne adgang til langt flere kanaler. Samtidig har vi vært opptatt av at sikkerheten og beredskapen ved overgang fra FM til DAB blir ivaretatt. Vi har også vært opptatt av å sikre at dekningen blir god over hele landet. Derfor støttet KrF i Innst. 99 S (2016–2017) et forslag om å be regjeringen følge slukkingen av FM-nettet nøye, og løpende sikre seg at beredskapen ikke rammes og at dekningsgraden blir oppfylt i tråd med Stortingets forutsetninger. Dette ble enstemmig vedtatt. KrF stemte, i likhet med de andre partiene, i mot forslag fra Frp og Sp om å stoppe slukkingen av FM-nettet.

 

Eierskap i medier

Mediemangfold er viktig for å ivareta demokratiske, kulturelle og språklige verdier. Framveksten av digital formidling har gjort det mer krevende å hindre usunn maktkonsentrasjon gjennom reguleringer. Derfor er det viktig med en regulering av medieeierskap som er tilpasset den moderne medievirkeligheten.

Regjeringen foreslo i Prop. 39 L (2015-2016), å oppheve medieeierskapsloven. Dette fikk støtte fra en samlet komite. KrF mente konkurranseloven, med de endringene som nylig var vedtatt, ville ivareta hensynet til mediemangfold i forbindelse med oppkjøp og sammenslåinger av medieselskap.

Regjeringen foreslo også en ny lov om åpenhet om eierskap i medier som opprettholder Medietilsynets oppgaver knyttet til allmennhetens innsyn i medieeierskap. KrF mente dette ville kunne bidra til å understreke viktigheten av åpenhet om eierforholdene i mediebransjen.

Arbeiderpartiet foreslo at det innførtes en særbestemmelse i konkurranseloven som gir anledning til å vurdere mediemangfold i tillegg til de rene konkurransehensyn i forbindelse med foretakssammenslutninger på medieområdet. KrF gikk i mot dette og forslaget fikk kun støtte fra SP, SV og MDG. Vi mente konkurranseloven vil være tilstrekkelig godt egnet til å ivareta hensynet til mediemangfold også uten å innføre en slik særregel.

 

 

Pressestøtten

KrF gikk i Innst. 296 S (2015-2016) i mot et forslag fra Ap om en ny innordning av produksjonstillskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, der minstesatsene heves. Sp, SV og MDG støttet forslaget.

Lokalmediene er viktige kulturbærere, som bidrar til levende lokalsamfunn og sørger for at bredden av synspunkter kommer fram i det offentlige ordskiftet. De riksdekkende, regionale og lokale mediene spiller sammen og gir en bredde i samfunnsdebatten. Dette er det viktig at vi klarer å legge gode rammer rundt, slik at vi også kan ha det i framtiden. Det er ingen tvil om at mange sliter, både med den digitale overgangen og gjennom færre annonsekroner. Likevel er ikke bildet entydig, og vi er usikre på om en generell heving av minstesatsen er en treffsikker løsning.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at pressestøtten skal være tilpasset på en slik måte at den også tar inn over seg en endret mediehverdag. Derfor ser vi det som viktig at det nedsatte Mediemangfoldsutvalget også drøfter produksjonsstøtten.

Vi mener at reell ytringsfrihet og en fri og uavhengig presse er forutsetningen for et sunt demokrati og en levende samfunnsdebatt. Kristelig Folkeparti ønsker å videreføre pressestøtten for å sikre en rik flora av både papiraviser og nettaviser som utgis både nasjonalt, regionalt og lokalt, og vi ønsker å sikre nasjonale medieselskaper gode rammevilkår i møtet med den globale mediekonkurransen.

Allmenkringkastingsmeldingen

Det var et bredt flertall, med unntak av Frp, som etter forhandlinger, ble enige om et forlik om allmenkringastingsmeldingen. I forkant av meldingen var det antydet at det kunne komme store endringer som særlig ville påvirke NRK. Da meldingen ble lagt fram (Meld. St. 38 (2014-2015)), var likevel ikke endringene så store og mange kunne derfor gi sin tilslutning til meldingen på veldig mange områder, noe Kristelig Folkeparti også gjorde og var veldig glad for.

For KrF var det særlig to moment som var avgjørende. For det første må NRK sikres en framtidsrettet og forutsigbar finansiering. Vi var tilfreds med å få inn et punkt om at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om NRKs fremtidige finansiering etter at Ekspertutvalget har levert sin anbefaling, og innen utgangen av 2016. Lisensen, slik den er i dag vil kunne gi NRK en forutsigbar finansiering i en tid framover. Samtidig skjer endringene fort i mediehverdagen, og det er dermed ikke sikkert den måten vi finansierer NRK på i dag, er bærende på sikt. Derfor er det viktig å vurdere andre måter å finansiere det på.

For det andre må vi sikre at vi fortsatt skal ha en kommersiell allmennkringkaster med base i Bergen. Vi var derfor tilfreds med punktet om å videreføre en avtale med en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen, og vi be regjeringen ved utgangen av 2016 komme med et forslag til hvordan vi skal få dette til.

KrF var videre også opptatt av å opprettholde NRKs distriktsprofil noe som ble godt ivaretatt i avtalen.

NRK-plakaten er i dag svært detaljert. Vi mente den bør forenkles og bli mer overordnet, samtidig som den måtte inneholde noen viktige prinsipp. I fikk vi gjennomslag, blant annet for at dagens adgang til reklame på nett bør fjernes, at viktigheten av å ivareta allmennkringkasteroppdraget på nett bør utdypes og presiseres, at et krav om tilstedeværelse i alle fylker bør inkluderes, og at et selvstendig ansvar for å bidra til mediemangfold bør understrekes.

Filmmeldingen

KrF var glad for at det ble et forlik om filmmeldingen, Meld. St. 30 (2014-2015), som hele komiteen stilte seg bak. Vi mener dette vil kunne være av stor betydning for filmens framtid i Norge. Forliket omfattet blant annet medfinansiering av norsk innhold, sterkere regionale filmmiljøer og innføring av en insentivordning. Forliket omfattet også å finne ordninger for å kunne øke tilskuddene til barne- og familiefilm. Norsk Filminstitutt (NFI) får et overordnet nasjonalt ansvar for å iverksette den statlige politikken på filmformidlingsområdet. NFI overtar forvaltningen av avgiftsmidlene som til nå har blitt fordelt gjennom Norsk kino- og filmfond (NKFF) og NFI får ansvaret for å kreve inn avgiften.

Et av de største stridstemaene var om Cinematekene. KrF var glad for at forliket gikk i mot regjeringens forslag om å la Cinemateket i Oslo, i likhet med de øvrige cinematekene, organiseres som en egen enhet. Vi mente den nødvendige bindingen mellom filmarkiv og nasjonale cinematekoppgaver var et sterkt argument for at driften av cinemateket i Oslo fortsatt bør være et statlig ansvar og var derfor tilfreds med at komiteen var enig om ikke å skille ut Cinemateket i Oslo fra Norsk filminstitutt nå.

Lokalradio og DAB

Våren 2015 la regjeringen fram en stortingsmelding om rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet, Meld. St. 24 (2014-2015). Behandlingen av saken var en oppfølging av tidligere saker om digitalisering av radioen og således ikke en omkamp om FM-båndet skal skrus av eller ikke. En samlet komite forutsatte at regjeringen har gjort de nødvendige vurderinger og kvalitetssikret disse før denne meldingen ble lagt frem.

Kristelig Folkeparti har lenge prioritert digitalisering av radio. Det har vi gjort fordi digital radio gir lytterne adgang til langt flere kanaler. I dag mangler store deler av Distrikts-Norge tilgang, og det betyr at folk i distriktene har et dårligere tilbud enn folk i sentrale strøk. Dermed vil utviklingen mot digital radio gi oss et mer likeverdig tilbud over hele landet.

Meldingen var ment å skulle sikre de mindre aktørene, nemlig lokalradioene, fortsatt gode levevilkår i årene fremover. Det er et tilbud KrF er opptatt av å ivareta. I det store og hele mente vi meldingen gav gode løsninger på nettopp dette. Også høringen viste en rimelig stor grad av enighet om de tiltakene som foreslås, selv om det var enkeltpunkter det var uenighet om.

Vi mener det er positivt at regjeringen foreslo å forlenge konsesjonene for lokalradioaktørene som fortsetter på FM-nettet med fem år, slik at lokalradioene kan bruke sine ressurser på digitalisering fremfor på en ny søknadsrunde for analog kringkasting. Vi støttet også det å oppheve regelverket for ikke-kommersielle lokalradioaktører i områder hvor lokalradioaktørene får fortsette på FM-nettet, slik at disse får en mulighet til å forbedre sin økonomi og få mulighet til å gjennomføre et teknologiskifte.

KrF var i Innst. 370 S (2014–2015) opptatt av at digitaliseringen ikke skal ha en negativ effekt på de mindre lokalradioene. Regjeringen ville øremerke omtrent halvparten av bevilgningen på dagens støtteordning for lokalkringkasting til å støtte lokalradioer i overgangen til DAB frem til digitaliseringen av lokalradiosektoren har nådd et tilfredsstillende nivå. Dagens tilskudd går blant annet til tilskudd til forbundene, programvirksomhet, kompetansehevende prosjekter og utviklingsprosjekter. Midlene er derfor viktig for å muliggjøre det gode og allsidige tilbudet som gis rundt om i landet. Vi uttrykte bekymring for om disse viktige oppgavene kan opprettholdes dersom halvparten øremerkes, slik regjeringen foreslo.

Derfor fremmet vi forslag om å be regjeringen vurdere både om beløpet er tilstrekkelig og om støtterordningen kan finansieres på en annen måte enn å bruke støtteordningen for lokalkringkasting, og fremme sak for Stortinget på egnet måte. Forslaget fikk bare støtte fra Sp, SV og MDG.