Litteraturpolitikk

Oppheving av bokloven

Etter forslag fra Solberg-regjeringen og med støtte fra KrF og Venstre har Stortinget vedtatt å oppheve bokloven. Bokloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2013, men hadde ikke trådt i kraft. KrF ville, som flertallet, videreføre fastprisordninger gjennom en bransjeavtale fremfor å regulere fastpris gjennom lov. KrF vil at litteraturpolitikken skal sikre god produksjon av litteratur, rikt utvalg, god tilgjengelighet og til riktige priser. Det vesentlige er at litteraturpolitikken bidrar til å styrke norsk språk og norsk litteraturproduksjon og formidling. En boklov ville ha gitt en trygg ramme for bransjen, og en bransjeavtale er noe mindre trygg, men en avtale vil samtidig være mer fleksibel og samtidig gi sterkere insentiv for innovasjon. En bransjeavtale er en videreføring av fastprisregime, men på kulturpolitiske premisser. Boklov er for statisk. Det er litteraturpolitisk viktig at bransjen ikke utkonkurreres av engelskspråklige elektroniske tilbud. For å styrke det norske tilbudet bør staten ha anledning til å stille kulturpolitisk begrunnede krav, for eksempel at bransjen utvikler gode e-bokløsninger. Markedet og betingelser endres nå raskt. KrF ville ikke fryse utviklingen gjennom en lov. Fastprisregime gjennom en bransjeavtale skal godkjennes av staten, og staten har dermed et inngrep som gjør det mulig å utøve aktiv kulturpolitikk inn i en bransje som er i sterk endring. En bransjeavtale vil revideres i tett dialog med bransjen selv. I forlengelsen av saken, hvor bokloven ble opphevet, ble det utviklet en bransjeavtale som sikrer de litteraturpolitiske hensynene på en god måte.

Fagutvalg for litteraturbransjen

Stortinget behandlet februar 2014 et forslag fra KrF om å etablere et faglig utvalg for litteraturbransjen (Dokument 8:7 S (2013–2014)). KrF ba regjeringen invitere bokbransjen til å foreta en vurdering av hvordan et felles etisk rammeverk for virksomheten kunne utformes. Pressen har både etiske retningslinjer og et Pressens Faglige Utvalg (PFU) som vurderer brudd på retningslinjene. En tilsvarende ordning finnes ikke for forlagene. Det ble presisert fra KrF sin side at staten selvsagt ikke skal pålegge bokbransjen å opprette interne etiske retningslinjer og et faglig utvalg eller etisk råd, da dette må være noe bransjen selv eventuelt må etablere. Samtidig har staten et ansvar for å bidra til en sunn utvikling til beste for både bransje og enkeltmennesker. KrF mente at felles kjøreregler også for bokbransjen kunne virke positivt, og at det ville kunne øke den etiske bevisstheten hos forleggere og forfattere. KrF mente derfor det burde være interessant for bransjen selv å vurdere et faglig utvalg eller et etisk råd. Intensjonen i forslaget fikk full støtte fra en samlet komité i merknadene til saken, men partiene, alle unntatt KrF, ønsket ikke å pålegge regjeringen å gå videre med denne saken.  Forslaget fikk kun KrFs egne stemmer.