Forbrukersaker

2016-17:

KrF fremmet våren 2017 et representantforslag, dok 8:123 S, om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig. Etter komitebehandlingen fikk KrF gjennomslag for alle og følgende forslag:

    «Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne selgers rett til å utbedre mangler etter avhendingsloven § 4-10, og fremme forslag til Stortinget om dette.

    Stortinget ber regjeringen utrede en omlegging av forsikringsordningene i bolighandelen, der hovedprinsippet er at den som skal ha fordel av utbetalingen (boligkjøper), også er den som velger forsikringsselskap, forsikringens dekningsområder og vilkår ut over minimumsvilkår.

    Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag for Stortinget som sikrer at kravet til vesentlighet ved reklamasjoner utformes slik at stigende priser på tomter og boliger ikke automatisk forringer boligkjøperes reklamasjonsmuligheter.

    Stortinget ber regjeringen vurdere insentiver i regelverket rundt bolighandelen som kan øke bruken av felles, standardiserte tilstandsrapporter ved bolighandelen, slik at selgeres og kjøperes forventninger avklares bedre i en tidlig fase og reklamasjoner kan unngås.

    Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn og sikre takstmannens uavhengighet, rolle og tillit i bolighandelen og ved reklamasjoner.

    Stortinget ber regjeringen vurdere å gjeninnføre boligkjøpernes adgang til å få en markedsvurdering utført av takstmannen til støtte for sin kjøpsvurdering.

    Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»

Forbruksveksten i den rike delen av verden skaper store utfordringer for miljøet. KrF vil bidra til en forbrukerdebatt som fokuserer på ansvar for medmennesker, ressursmessig forsvarlig forbruk og negative konsekvenser ved kommersiell påvirkning av barn og unge.

2015-16:

Materielt forbruk

13. mai 2015 fremmet Miljøpartiet De Grønne et representantforslag om å redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå, Dokument 8:119 S (2014-2015). Forslaget ble vedlagt protokollen. Det ble vedtatt å be regjeringen om å drøfte et mål for reduksjon av matavfall og matsvinn i omsetnings- og forbrukerleddet, og legge dette frem i den bebudede meldingen om avfall og sirkulær økonomi. Målet må sees i forbindelse med arbeidet med bransjeavtalen med reduksjonsmål, regelverksutvikling i EU og helheten i norsk avfallspolitikk. KrF sto sammen med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne om flere mindretallsforslag. Se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-181/3/ Ved en inkurie stemte ikke KrF for forslaget om mål for reduksjon av matavfall. Dette skulle man støttet subsidiært.

Representantforslag om oppretting av lov om etikkinformasjon

KrF tok i desember 2015 initiativ til et representantforslag om etikklov i Stortinget. Vi inviterte alle sentrumspartiene med som forslagsstillere. Venstre takket nei til å være med som forslagsstiller, men understreket at dette ikke innebar en avvisning av selve forslaget.

Forslaget ble fremsatt i Stortinget 18. februar 2016 av KrF, Sp og MDG (Anne Tingelstad Wøien, Une Aina Bastholm og Geir Jørgen Bekkevold).

13. juni fattet Stortinget følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner. 

Alle partier kom gjennom behandlingen i Stortinget til at de ville stemme for forslaget, med noe ulike begrunnelser. Regjeringen ble med vedtaket forpliktet til å sette i gang en utredning og så vurdere å fremme forslag til ny lov for Stortinget.

Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å gjøre noe med de fullstendig uakseptable forholdene arbeidere i store deler av vareproduksjonen opplever. Lave lønninger, overtidspress, dårlig sikkerhet på arbeidsplassen og mangel på respekt for fagforeningsarbeid preger store deler av vareproduksjonen for verdensmarkedet. Vi vet at mange forbrukere vil ha mer informasjon, slik at de kan velge mer etisk riktig. De vil ikke være med på å bidra til disse forferdelige arbeidsforholdene.

KrF mener vi må ta politiske virkemidler i bruk for å endre på dette. Vi må gjøre det vi kan, og vi tror at en ny etikklov kan gjøre at forbrukerne og myndighetene sammen kan bidra til bedre arbeidsforhold i produksjonsland. KrF mener det er behov for en utredning som grunnlag for et lovforslag, en klargjøring, avgrensninger osv. Vi har ikke fasiten på hvor mange ledd i produksjonskjeden åpenhetskravet må gjelde for. Vi mener det er behov for kloke vurderinger rundt balansen når det gjelder produsentenes behov for beskyttelse av forretnings- og konkurransesensitiv informasjon overfor sine konkurrenter, for å nevne noen eksempler. KrF understreket også at det er avgjørende at også andre virkemidler brukes godt. Loven er et supplement til og ikke en erstatning for merkeordninger, internasjonale prosesser osv., men vi mener det er behov for en åpenhets- og informasjonslov ut over de ordningene vi har i dag. Kristelig Folkeparti mener det er behov for å lovfeste en plikt til å gi forbrukerne og organisasjonene informasjon. Vi mener at en etikklov etter modell av miljøinformasjonsloven kan være et viktig virkemiddel og et skritt på veien mot bedre arbeidsforhold for disse arbeiderne. Norske forbrukere har lite informasjon og få rettigheter når det gjelder innsyn i og kunnskap om hvordan varer er produsert. Slik informasjon og åpenhet etterlyses av stadig flere. Vi mener at en etikklov bør ha til formål å sikre allmennheten tilgang til etikkinformasjon og derved gjøre det lettere å bidra til etisk handel og dermed en styrking av menneske- og arbeidstakerrettigheter.

Målet er å skape endring gjennom åpenhet, og til å sikre forbrukernes rett til informasjon. Dette vil både gjøre det enklere for bevisste forbrukere å unngå å bidra til brudd på menneskerettigheter ved innkjøp og bruk av ulike produkter, og det kan virke forebyggende ved at offentlig og privat sektor styrker innsatsen for å sikre anstendige produksjonsforhold.