Stortingets byggeprosjekt

Stortingets byggeprosjekt i Prinsens gate 26

Stortinget vedtok enstemmig 20. desember 2016 å be Riksrevisjonen gå gjennom hele byggeprosjektet Prinsens gate 26. Bakgrunnen for vedtaket var de store avvikene i byggeprosjektets kostnader, jf. Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 10 S (2016–2017). Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste i innstillingen til at det er sider ved Stortinget som byggherre, beslutningsgrunnlaget, gjennomføringen, informasjonsgangen og budsjettfullmaktene under hele saksforløpet, som må avklares nærmere. Byggeprosjektet består av rehabiliteringen av Prinsens gate 26, byggingen av et nytt post- og varemottak under Wessels plass og tunnel fra Rådhusgata til post- og varemottaket.

Med bakgrunn i stortingsvedtaket har Riksrevisjonen undersøkt hvilken økonomisk utvikling og framdrift Stortingets byggeprosjekt har hatt i prosjektperioden, bakgrunnen for endringer i kostnad, tidsplan og omfang, og om Stortinget i plenum har fått dekkende informasjon til rett tid. Riksrevisjonen leverte sin rapport 6. juni 2017. I rapporten dokumenterte Riksrevisjonen betydelig svikt i planleggingen og gjennomføringen av Stortingets byggeprosjekt. Riksrevisjonen fremhevet fire områder de fant problematiske. Riksrevisjonen så det som problematisk at Stortingets presidentskap ikke sørget for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til planlegging og gjennomføring av et så stort og komplekst byggeprosjekt. Riksrevisjonen mente det ikke hadde vært gjennomført kvalitetssikring i tråd med reglementet for økonomistyring i staten, noe Riksrevisjonen mente var problematisk all den tid en slik kvalitetssikring kunne avdekket svakheter i prosjektet. Riksrevisjonen så det dessuten som problematisk at Stortingets administrative ledelse ikke fulgte anskaffelsesregelverket ved utvidelsen av avtalen om prosjektering (Stortingets administrative ledelse er her fellesbetegnelse på presidentskapet og administrasjonen under presidentskapets ansvar). Endelig mente Riksrevisjonen det var problematisk at Stortinget i plenum ved budsjettbehandlingen for 2014 ikke fikk informasjon om at kostnaden på prosjektet ville øke, all den tid kostnadsøkningen var kjent for presidentskapet før Stortinget vedtok budsjettet. En samlet komité sluttet seg til Riksrevisjonens konklusjoner og vurderinger, og samtlige partier på Stortinget mente presidentskapet hadde opptrådt sterkt kritikkverdig i denne saken. Komitéen la særlig vekt på at Stortingets presidentskap ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt overfor Stortinget i plenum, noe en samlet komité mente var svært kritikkverdig. Senterpartiet og SV mente stortingspresidenten i denne saken ikke hadde opptrådt slik at det kan fortjene Stortingets tillit, og fremmet derfor følgende forslag: «Stortingspresidenten har ikke Stortingets tillit.» Forslaget fikk kun Senterpartiets og SVs egne stemmer. KrF mente saken ikke kunne adresseres til Stortingspresidenten alene, men at dette var et ansvar som måtte bæres av presidentskapet som kollegium og i siste instans Stortinget som sådan. Stortinget fattet flere vedtak i saken tråd med de anbefalinger som fremgår av Innst. 486 S (2016-2017). Vedtakene var enstemmig.