Språket i Grunnloven

Stortinget vedtok i 2012 å sette ned et utvalg som skulle utarbeide nye, språklige oppdaterte versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk, uten at realitetene i gjeldende Grunnlov ble endret. Utvalgets forslag ble fremmet som Grunnlovsforslag av representanter for flere partier.

KrF var det eneste partiet som ved behandlingen av saken i 2012, ikke ønsket en språklig fornyelse av Grunnloven, men ville beholde den gamle språkdrakten. Dette ble særlig begrunnet med at en mente at selv mindre språklige endringer kunne endre betydningen og innholdet i en paragraf. Det ble lagt vekt på at Grunnloven har en symbolverdi og er et kulturhistorisk dokument. Partiet ønsket heller ikke flere versjoner av Grunnloven.

Forslaget fra utvalget Stortinget hadde nedsatt, ble behandlet i Stortinget våren 2014. Samtidig ble det behandlet et alternativt forslag utarbeidet av Finn Erik Vinje som innebærer en mer forsiktig språklig modernisering av Grunnloven. Begge forslagene var i samsvar med gjeldende Grunnlov innholdsmessig. Da innstillingen ble avgitt var det ikke grunnlovsmessig flertall for noen av forslagene. KrF og Høyre ønsket å beholde eksisterende språkdrakt (som er en oversettelse fra 1903, og ikke den opprinnelige språkdrakten fra 1814).

Stortinget hadde også våren 2014 til behandling inkorporering av menneskerettighetene i Grunnloven. KrFs stortingsgruppe mente det var viktig å få på plass enkelte vesentlige bestemmelser i menneskerettighetene som flertallet i utgangspunktet var skeptiske til. KrF tok derfor initiativ til å drøfte med andre partier mulighetene for å få flertall for en del viktige bestemmelser mot at KrF støttet en språklig fornyelse, slik at dette kunne få flertall. (Se omtale under Grunnloven og menneskerettighetene).

Forhandlingene med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og de Grønne førte til at KrF fikk gjennomslag for støtte til viktige paragrafer. Partiet støttet derfor en modernisering av språket i Grunnloven. Også Høyre snudde da saken ble behandlet i Stortinget.

Til sist var det Vinje-versjonen som ble vedtatt. Dette vil gjøre Grunnloven mer tilgjengelig og forståelig for mennesker av i dag. Det er også positivt at det nå også blir en offisiell variant av Grunnloven på nynorsk.